Ordliste

nn Tal   »   hy թվեր

7 [sju]

Tal

Tal

7 [յոթ]

7 [yot’]

թվեր

t’ver

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Eg tel: Ե--հա-վ--մ--մ: Ե_ հ______ ե__ Ե- հ-շ-ո-մ ե-: -------------- Ես հաշվում եմ: 0
Y-s-ha-h-u- yem Y__ h______ y__ Y-s h-s-v-m y-m --------------- Yes hashvum yem
ein, to, tre մ-կ------ւ, եր-ք մ___ ե_____ ե___ մ-կ- ե-կ-ւ- ե-ե- ---------------- մեկ, երկու, երեք 0
m--- -e-k-, y-re-’ m___ y_____ y_____ m-k- y-r-u- y-r-k- ------------------ mek, yerku, yerek’
Eg tel til tre. Ե--հաշվ--- եմ-մինչ- ---ք-: Ե_ հ______ ե_ մ____ ե_____ Ե- հ-շ-ո-մ ե- մ-ն-և ե-ե-ը- -------------------------- Ես հաշվում եմ մինչև երեքը: 0
Yes-h---v-m---m-mi-ch’--- --r--’y Y__ h______ y__ m________ y______ Y-s h-s-v-m y-m m-n-h-y-v y-r-k-y --------------------------------- Yes hashvum yem minch’yev yerek’y
Eg tel vidare: Ես շ-ր----կում ե---աշ---: Ե_ շ__________ ե_ հ______ Ե- շ-ր-ւ-ա-ո-մ ե- հ-շ-ե-: ------------------------- Ես շարունակում եմ հաշվել: 0
Ye- --a------m-y------hv-l Y__ s_________ y__ h______ Y-s s-a-u-a-u- y-m h-s-v-l -------------------------- Yes sharunakum yem hashvel
fire, fem, seks, չ-ր-, -ին----եց չ____ հ____ վ__ չ-ր-, հ-ն-, վ-ց --------------- չորս, հինգ, վեց 0
ch----s- h---,-v-t-’ c_______ h____ v____ c-’-o-s- h-n-, v-t-’ -------------------- ch’vors, hing, vets’
sju, åtte, ni, յ-թ---ւթ, ի-ը յ___ ո___ ի__ յ-թ- ո-թ- ի-ը ------------- յոթ, ութ, ինը 0
yo-’- --’- --y y____ u___ i__ y-t-, u-’- i-y -------------- yot’, ut’, iny
Eg tel. Ե----շ-ո-մ---: Ե_ հ______ ե__ Ե- հ-շ-ո-մ ե-: -------------- Ես հաշվում եմ: 0
Yes ----vu- y-m Y__ h______ y__ Y-s h-s-v-m y-m --------------- Yes hashvum yem
Du tel. Դո- --շվո-մ-ե-: Դ__ հ______ ե__ Դ-ւ հ-շ-ո-մ ե-: --------------- Դու հաշվում ես: 0
Du -a-h--m-yes D_ h______ y__ D- h-s-v-m y-s -------------- Du hashvum yes
Han tel. Նա հ-շվո-մ-է: Ն_ հ______ է_ Ն- հ-շ-ո-մ է- ------------- Նա հաշվում է: 0
Na--a-h-u- e N_ h______ e N- h-s-v-m e ------------ Na hashvum e
Ein. Den fyrste. մ-կ- ա--ջինը մ___ ա______ մ-կ- ա-ա-ի-ը ------------ մեկ- առաջինը 0
m----arraj--y m___ a_______ m-k- a-r-j-n- ------------- mek- arrajiny
To. Den andre. ե-----------որդը ե____ - ե_______ ե-կ-ւ - ե-կ-ո-դ- ---------------- երկու - երկրորդը 0
y-r-u-- --rkro--y y____ - y________ y-r-u - y-r-r-r-y ----------------- yerku - yerkrordy
Tre. Den tredje. ե--ք - երրոր-ը ե___ - ե______ ե-ե- - ե-ր-ր-ը -------------- երեք - երրորդը 0
y--e-’----er-o-dy y_____ - y_______ y-r-k- - y-r-o-d- ----------------- yerek’ - yerrordy
Fire. Den fjerde. չ--ս---չո-ր---ը չ___ - չ_______ չ-ր- - չ-ր-ո-դ- --------------- չորս - չորրորդը 0
c--v--s --ch’v--r---y c______ - c__________ c-’-o-s - c-’-o-r-r-y --------------------- ch’vors - ch’vorrordy
Fem. Den femte. հ----- հինգ--որդը հ___ - հ_________ հ-ն- - հ-ն-ե-ո-դ- ----------------- հինգ - հինգերորդը 0
hi-----h--gerordy h___ - h_________ h-n- - h-n-e-o-d- ----------------- hing - hingerordy
Seks. Den sjette. վեց - ---ե-ո--ը վ__ - վ________ վ-ց - վ-ց-ր-ր-ը --------------- վեց - վեցերորդը 0
ve-s- --v-ts’-er---y v____ - v___________ v-t-’ - v-t-’-e-o-d- -------------------- vets’ - vets’yerordy
Sju. Den sjuande. յո----յ---ր--դը յ__ - յ________ յ-թ - յ-թ-ր-ր-ը --------------- յոթ - յոթերորդը 0
y-t’ - -ot’--ro--y y___ - y__________ y-t- - y-t-y-r-r-y ------------------ yot’ - yot’yerordy
Åtte. Den åttande. ութ --ո-թ----դը ո__ - ո________ ո-թ - ո-թ-ր-ր-ը --------------- ութ - ութերորդը 0
u-- - -t--e-ordy u__ - u_________ u-’ - u-’-e-o-d- ---------------- ut’ - ut’yerordy
Ni. Den niande. ի-ը--ի--ր--դը ի___ ի_______ ի-ը- ի-ե-ո-դ- ------------- ինը- իներորդը 0
in----n----dy i___ i_______ i-y- i-e-o-d- ------------- iny- inerordy

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.