Ordliste

nn Årstider og vêr   »   af Seisoene en weer

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [sestien]

Seisoene en weer

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Dette er årstidene: Dit-is-die seiso-ne: D__ i_ d__ s________ D-t i- d-e s-i-o-n-: -------------------- Dit is die seisoene: 0
Våren, sumaren, L---e- ----r, L_____ s_____ L-n-e- s-m-r- ------------- Lente, somer, 0
hausten og vinteren. h-rfs---inte-. h_____ w______ h-r-s- w-n-e-. -------------- herfs, winter. 0
Sumaren er varm. D----om-- -s-wa--. D__ s____ i_ w____ D-e s-m-r i- w-r-. ------------------ Die somer is warm. 0
Om sumaren skin sola. I--die s---r-----------o-. I_ d__ s____ s___ d__ s___ I- d-e s-m-r s-y- d-e s-n- -------------------------- In die somer skyn die son. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. In -i- s-me- gaa- s--p -n- graa-. I_ d__ s____ g___ s___ o__ g_____ I- d-e s-m-r g-a- s-a- o-s g-a-g- --------------------------------- In die somer gaan stap ons graag. 0
Vinteren er kald. D-- -i---r i-----d. D__ w_____ i_ k____ D-e w-n-e- i- k-u-. ------------------- Die winter is koud. 0
Om vinteren snør eller regnar det. In-d-e-w-nte- s-e---o---e-n di-. I_ d__ w_____ s____ o_ r___ d___ I- d-e w-n-e- s-e-u o- r-ë- d-t- -------------------------------- In die winter sneeu of reën dit. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. In--i- w-nt-- -l--ons -r-ag tui-. I_ d__ w_____ b__ o__ g____ t____ I- d-e w-n-e- b-y o-s g-a-g t-i-. --------------------------------- In die winter bly ons graag tuis. 0
Det er kaldt. D-t is---ud. D__ i_ k____ D-t i- k-u-. ------------ Dit is koud. 0
Det regnar. Dit -eën. D__ r____ D-t r-ë-. --------- Dit reën. 0
Det blæs. D-t-i- ---derig. D__ i_ w________ D-t i- w-n-e-i-. ---------------- Dit is winderig. 0
Det er varmt. Dit -s-warm. D__ i_ w____ D-t i- w-r-. ------------ Dit is warm. 0
Det er sol. Di--i--so-n-g. D__ i_ s______ D-t i- s-n-i-. -------------- Dit is sonnig. 0
Det er fint. D-t is helder. D__ i_ h______ D-t i- h-l-e-. -------------- Dit is helder. 0
Korleis er vêret i dag? H---i--die--e-- -an--g? H__ i_ d__ w___ v______ H-e i- d-e w-e- v-n-a-? ----------------------- Hoe is die weer vandag? 0
Det er kaldt i dag. Dit is--o-d -----g. D__ i_ k___ v______ D-t i- k-u- v-n-a-. ------------------- Dit is koud vandag. 0
Det er varmt i dag. D---i- warm-v-----. D__ i_ w___ v______ D-t i- w-r- v-n-a-. ------------------- Dit is warm vandag. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Afrikaans (1-100) MP3 Afrikaans (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.