Ordliste

nn Årstider og vêr   »   uz fasllar va ob-havo

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [on olti]

fasllar va ob-havo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Dette er årstidene: B- -as----: B_ f_______ B- f-s-l-r- ----------- Bu fasllar: 0
Våren, sumaren, bah-r,----, b_____ y___ b-h-r- y-z- ----------- bahor, yoz, 0
hausten og vinteren. k-- -- --sh. k__ v_ q____ k-z v- q-s-. ------------ kuz va qish. 0
Sumaren er varm. Yoz------. Y__ i_____ Y-z i-s-q- ---------- Yoz issiq. 0
Om sumaren skin sola. Q-y--h ---da-por-ay--. Q_____ y____ p________ Q-y-s- y-z-a p-r-a-d-. ---------------------- Quyosh yozda porlaydi. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. Yoz-----z-s-yr qili-----y--s-i koram--. Y____ b__ s___ q_______ y_____ k_______ Y-z-a b-z s-y- q-l-s-n- y-x-h- k-r-m-z- --------------------------------------- Yozda biz sayr qilishni yaxshi koramiz. 0
Vinteren er kald. Q--h --vu-. Q___ s_____ Q-s- s-v-q- ----------- Qish sovuq. 0
Om vinteren snør eller regnar det. Qi---- qor ---- --mg-r y-g---. Q_____ q__ y___ y_____ y______ Q-s-d- q-r y-k- y-m-i- y-g-d-. ------------------------------ Qishda qor yoki yomgir yogadi. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. Q-s-da biz-u-da-------n- y-x--i -o-ami-. Q_____ b__ u___ q_______ y_____ k_______ Q-s-d- b-z u-d- q-l-s-n- y-x-h- k-r-m-z- ---------------------------------------- Qishda biz uyda qolishni yaxshi koramiz. 0
Det er kaldt. Ha-o -----. H___ s_____ H-v- s-v-q- ----------- Havo sovuq. 0
Det regnar. Y--gir-yogy--ti. Y_____ y________ Y-m-i- y-g-a-t-. ---------------- Yomgir yogyapti. 0
Det blæs. S---o--i. S________ S-a-o-l-. --------- Shamolli. 0
Det er varmt. I------ka-. I____ e____ I-s-q e-a-. ----------- Issiq ekan. 0
Det er sol. Quy-shli. Q________ Q-y-s-l-. --------- Quyoshli. 0
Det er fint. T-s-u-a--i. T__________ T-s-u-a-l-. ----------- Tushunarli. 0
Korleis er vêret i dag? Bu--n-ob--a-o q--d--? B____ o______ q______ B-g-n o---a-o q-n-a-? --------------------- Bugun ob-havo qanday? 0
Det er kaldt i dag. B--u- sov--. B____ s_____ B-g-n s-v-q- ------------ Bugun sovuq. 0
Det er varmt i dag. Bu-un----i-. B____ i_____ B-g-n i-s-q- ------------ Bugun issiq. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Uzbek (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.