Ordliste

nn Husvask   »   bg Почистване на къщата

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [осемнайсет]

18 [osemnayset]

Почистване на къщата

Pochistvane na kyshchata

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
I dag er det laurdag. Д--с-е-с--ота Д___ е с_____ Д-е- е с-б-т- ------------- Днес е събота 0
D-----e------a D___ y_ s_____ D-e- y- s-b-t- -------------- Dnes ye sybota
I dag har vi tid. Дн-с--ие---а-е-врем-. Д___ н__ и____ в_____ Д-е- н-е и-а-е в-е-е- --------------------- Днес ние имаме време. 0
D-es nie---a-----em-. D___ n__ i____ v_____ D-e- n-e i-a-e v-e-e- --------------------- Dnes nie imame vreme.
I dag vaskar vi huset. Дн----ие-ч--ти- -ил--ето. Д___ н__ ч_____ ж________ Д-е- н-е ч-с-и- ж-л-щ-т-. ------------------------- Днес ние чистим жилището. 0
D--- ni--ch---i--z-il----he-o. D___ n__ c______ z____________ D-e- n-e c-i-t-m z-i-i-h-h-t-. ------------------------------ Dnes nie chistim zhilishcheto.
Eg vaskar badet. А--чи----б--я-а. А_ ч____ б______ А- ч-с-я б-н-т-. ---------------- Аз чистя банята. 0
A- -h--t---ban-ata. A_ c______ b_______ A- c-i-t-a b-n-a-a- ------------------- Az chistya banyata.
Mannen min vaskar bilen. М--т-м---мие ко---а. М___ м__ м__ к______ М-я- м-ж м-е к-л-т-. -------------------- Моят мъж мие колата. 0
M-y-t -y-h-m-- k--a--. M____ m___ m__ k______ M-y-t m-z- m-e k-l-t-. ---------------------- Moyat myzh mie kolata.
Ungane vaskar syklane. Деца-а -ис-ят -е-о-ипед-т--- к-л-л-та. Д_____ ч_____ в___________ / к________ Д-ц-т- ч-с-я- в-л-с-п-д-т- / к-л-л-т-. -------------------------------------- Децата чистят велосипедите / колелата. 0
Dets-t- ---st----v-los-p-dit--/ k-l--a--. D______ c_______ v___________ / k________ D-t-a-a c-i-t-a- v-l-s-p-d-t- / k-l-l-t-. ----------------------------------------- Detsata chistyat velosipedite / kolelata.
Bestemor vatnar blomane. Ба--------а-ц-ет-та. Б___ п_____ ц_______ Б-б- п-л-в- ц-е-я-а- -------------------- Баба полива цветята. 0
B-b- p-l-v--ts-e-y-ta. B___ p_____ t_________ B-b- p-l-v- t-v-t-a-a- ---------------------- Baba poliva tsvetyata.
Ungane ryddar på rommet sitt. Д--а-а р-з--е--ат-д--ска-а--тая. Д_____ р_________ д_______ с____ Д-ц-т- р-з-р-б-а- д-т-к-т- с-а-. -------------------------------- Децата разтребват детската стая. 0
Detsat--raztr---at-d-ts-a-a sta--. D______ r_________ d_______ s_____ D-t-a-a r-z-r-b-a- d-t-k-t- s-a-a- ---------------------------------- Detsata raztrebvat detskata staya.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. М------ж ра--ре-----юрото-с-. М___ м__ р________ б_____ с__ М-я- м-ж р-з-р-б-а б-р-т- с-. ----------------------------- Моят мъж разтребва бюрото си. 0
Mo-a----z--r--trebva--yu--t- --. M____ m___ r________ b______ s__ M-y-t m-z- r-z-r-b-a b-u-o-o s-. -------------------------------- Moyat myzh raztrebva byuroto si.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. А--сл-гам-----е-о в-п-р----та. А_ с_____ п______ в п_________ А- с-а-а- п-а-е-о в п-р-л-я-а- ------------------------------ Аз слагам прането в пералнята. 0
A- ------ pr-n--o v p--al-ya-a. A_ s_____ p______ v p__________ A- s-a-a- p-a-e-o v p-r-l-y-t-. ------------------------------- Az slagam praneto v peralnyata.
Eg henger opp klede. А- ---стир---п--н---. А_ п________ п_______ А- п-о-т-р-м п-а-е-о- --------------------- Аз простирам прането. 0
Az-----ti--m ---neto. A_ p________ p_______ A- p-o-t-r-m p-a-e-o- --------------------- Az prostiram praneto.
Eg stryk tøy. Аз -ладя пр-нет-. А_ г____ п_______ А- г-а-я п-а-е-о- ----------------- Аз гладя прането. 0
Az-gl-----pr-----. A_ g_____ p_______ A- g-a-y- p-a-e-o- ------------------ Az gladya praneto.
Glasa er skitne. Про--рц--- с---р--ни. П_________ с_ м______ П-о-о-ц-т- с- м-ъ-н-. --------------------- Прозорците са мръсни. 0
Pr-z--t-ite s-----sni. P__________ s_ m______ P-o-o-t-i-e s- m-y-n-. ---------------------- Prozortsite sa mrysni.
Golvet er skite. П-д---- м-ъс-н. П____ е м______ П-д-т е м-ъ-е-. --------------- Подът е мръсен. 0
P--y--ye -rysen. P____ y_ m______ P-d-t y- m-y-e-. ---------------- Podyt ye mrysen.
Opvasken er skiten. Съдов-те-са-мръс--. С_______ с_ м______ С-д-в-т- с- м-ъ-н-. ------------------- Съдовете са мръсни. 0
S-d-v----s--mrysn-. S_______ s_ m______ S-d-v-t- s- m-y-n-. ------------------- Sydovete sa mrysni.
Kven vaskar glasa? К-- ---т---роз-рцит-? К__ ч____ п__________ К-й ч-с-и п-о-о-ц-т-? --------------------- Кой чисти прозорците? 0
Ko--ch-s-- p-o---t-i-e? K__ c_____ p___________ K-y c-i-t- p-o-o-t-i-e- ----------------------- Koy chisti prozortsite?
Kven støvsyg? Кой -ист- с пр--осм-к--ка--? К__ ч____ с п_______________ К-й ч-с-и с п-а-о-м-к-ч-а-а- ---------------------------- Кой чисти с прахосмукачката? 0
Koy -his-- - pr-kh-s-u--c-kat-? K__ c_____ s p_________________ K-y c-i-t- s p-a-h-s-u-a-h-a-a- ------------------------------- Koy chisti s prakhosmukachkata?
Kven tek oppvasken? Кой --е съд--е--? К__ м__ с________ К-й м-е с-д-в-т-? ----------------- Кой мие съдовете? 0
Koy m-e---dov---? K__ m__ s________ K-y m-e s-d-v-t-? ----------------- Koy mie sydovete?

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!