Ordliste

nn Husvask   »   ku Paqijiya malê.

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [hejdeh]

Paqijiya malê.

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
I dag er det laurdag. Îro şe-iy-. Î__ ş______ Î-o ş-m-y-. ----------- Îro şemiye. 0
I dag har vi tid. Îro -ex----e hey-. Î__ w____ m_ h____ Î-o w-x-ê m- h-y-. ------------------ Îro wextê me heye. 0
I dag vaskar vi huset. E----î-o mal- -aqi- ----n. E_ ê î__ m___ p____ b_____ E- ê î-o m-l- p-q-j b-k-n- -------------------------- Em ê îro malê paqij bikin. 0
Eg vaskar badet. E- --rşokê---qi-----i-. E_ s______ p____ d_____ E- s-r-o-ê p-q-j d-k-m- ----------------------- Ez serşokê paqij dikim. 0
Mannen min vaskar bilen. Mêr- -in---ri--ê-- -iş-. M___ m__ t________ d____ M-r- m-n t-r-m-ê-ê d-ş-. ------------------------ Mêrê min tirimpêlê dişo. 0
Ungane vaskar syklane. Z---k d-ç---a- paq-j d-kin. Z____ d_______ p____ d_____ Z-r-k d-ç-r-a- p-q-j d-k-n- --------------------------- Zarok duçerxan paqij dikin. 0
Bestemor vatnar blomane. Dap-r -ulîl----a---ide. D____ k_______ a_ d____ D-p-r k-l-l-a- a- d-d-. ----------------------- Dapîr kulîlkan av dide. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. Z-r---od--- z-r---n--er-e-----i-. Z____ o____ z______ b_____ d_____ Z-r-k o-e-a z-r-k-n b-r-e- d-k-n- --------------------------------- Zarok odeya zarokan berhev dikin. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. M----min----e-- x--a-ê --r--- d-k-. M___ m__ m_____ x_____ b_____ d____ M-r- m-n m-s-y- x-b-t- b-r-e- d-k-. ----------------------------------- Mêrê min maseya xebatê berhev dike. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Ez -i-----iê--m- c---o--. E_ c____ d______ c_______ E- c-l-n d-ê-i-e c-l-o-ê- ------------------------- Ez cilan diêxime cilşokê. 0
Eg henger opp klede. E- cila- --d--iqî-im. E_ c____ d___________ E- c-l-n d-d-l-q-n-m- --------------------- Ez cilan didaliqînim. 0
Eg stryk tøy. E--ci-a- -i--v-n---im. E_ c____ d____________ E- c-l-n d-t-v-n-î-i-. ---------------------- Ez cilan ditivandînim. 0
Glasa er skitne. Cam -i-êj- ne. C__ q_____ n__ C-m q-r-j- n-. -------------- Cam qirêjî ne. 0
Golvet er skite. E---qir----ye. E__ q_____ y__ E-d q-r-j- y-. -------------- Erd qirêjî ye. 0
Opvasken er skiten. T-x-ma mi-b-xê q--ê-- -e. T_____ m______ q_____ y__ T-x-m- m-t-a-ê q-r-j- y-. ------------------------- Taxima mitbaxê qirêjî ye. 0
Kven vaskar glasa? Kî--aman --qij --ke? K_ c____ p____ d____ K- c-m-n p-q-j d-k-? -------------------- Kî caman paqij dike? 0
Kven støvsyg? Kî-dim-l-? K_ d______ K- d-m-l-? ---------- Kî dimale? 0
Kven tek oppvasken? K---i-a--- -i-o? K_ f______ d____ K- f-r-q-n d-ş-? ---------------- Kî firaqan dişo? 0

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!