Ordliste

nn I byen   »   hi शहर में

25 [tjuefem]

I byen

I byen

२५ [पच्चीस]

25 [pachchees]

शहर में

shahar mein

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. मै- स-ट--न-ज-ना चाह-- --च-हती --ँ मैं स्___ जा_ चा__ / चा__ हूँ म-ं स-ट-श- ज-न- च-ह-ा / च-ह-ी ह-ँ --------------------------------- मैं स्टेशन जाना चाहता / चाहती हूँ 0
m--n --esh----aan--chaaha-a-/---aa--t-e ho-n m___ s______ j____ c_______ / c________ h___ m-i- s-e-h-n j-a-a c-a-h-t- / c-a-h-t-e h-o- -------------------------------------------- main steshan jaana chaahata / chaahatee hoon
Eg vil til flyplassen. मैं-ह-ा---ड--े जान- ---त--- ---त--ह-ँ मैं ह__ अ__ जा_ चा__ / चा__ हूँ म-ं ह-ा- अ-्-े ज-न- च-ह-ा / च-ह-ी ह-ँ ------------------------------------- मैं हवाई अड्डे जाना चाहता / चाहती हूँ 0
m--n -ava-- add- j--n- ch----ta-/-ch-aha-ee hoon m___ h_____ a___ j____ c_______ / c________ h___ m-i- h-v-e- a-d- j-a-a c-a-h-t- / c-a-h-t-e h-o- ------------------------------------------------ main havaee adde jaana chaahata / chaahatee hoon
Eg vil til sentrum. मै- श-र--ा-ा चाहत--/ चाहती-ह-ँ मैं श__ जा_ चा__ / चा__ हूँ म-ं श-र ज-न- च-ह-ा / च-ह-ी ह-ँ ------------------------------ मैं शहर जाना चाहता / चाहती हूँ 0
m--- --a-a- ----- c-aa---a / ----ha----ho-n m___ s_____ j____ c_______ / c________ h___ m-i- s-a-a- j-a-a c-a-h-t- / c-a-h-t-e h-o- ------------------------------------------- main shahar jaana chaahata / chaahatee hoon
Korleis kjem eg til togstasjonen? म-ं-स्--श- -ैसे --ऊँ? मैं स्___ कै_ जा__ म-ं स-ट-श- क-स- ज-ऊ-? --------------------- मैं स्टेशन कैसे जाऊँ? 0
main -t----- ----- -aoon? m___ s______ k____ j_____ m-i- s-e-h-n k-i-e j-o-n- ------------------------- main steshan kaise jaoon?
Korleis kjem eg til flyplassen? मैं---ाई -ड्---कै-े ज---? मैं ह__ अ__ कै_ जा__ म-ं ह-ा- अ-्-े क-स- ज-ऊ-? ------------------------- मैं हवाई अड्डे कैसे जाऊँ? 0
m-i- -a-aee--dd--k-ise--a-o-? m___ h_____ a___ k____ j_____ m-i- h-v-e- a-d- k-i-e j-o-n- ----------------------------- main havaee adde kaise jaoon?
Korleis kjem eg til sentrum? म-ं---र-कैस----ऊ-? मैं श__ कै_ जा__ म-ं श-र क-स- ज-ऊ-? ------------------ मैं शहर कैसे जाऊँ? 0
m----shah-- ka--e j--on? m___ s_____ k____ j_____ m-i- s-a-a- k-i-e j-o-n- ------------------------ main shahar kaise jaoon?
Eg treng ei drosje. म-झ--एक टैक्स- चा--ए मु_ ए_ टै__ चा__ म-झ- ए- ट-क-स- च-ह-ए -------------------- मुझे एक टैक्सी चाहिए 0
m---e ek-t----e- --aahie m____ e_ t______ c______ m-j-e e- t-i-s-e c-a-h-e ------------------------ mujhe ek taiksee chaahie
Eg treng eit kart over byen. म-----ह- ---एक-न-्-ा-च---ए मु_ श__ का ए_ न__ चा__ म-झ- श-र क- ए- न-्-ा च-ह-ए -------------------------- मुझे शहर का एक नक्शा चाहिए 0
muj-- ----ar--- -k nak--a-ch-ah-e m____ s_____ k_ e_ n_____ c______ m-j-e s-a-a- k- e- n-k-h- c-a-h-e --------------------------------- mujhe shahar ka ek naksha chaahie
Eg treng eit hotell. मु------ह--ल-चाह-ए मु_ ए_ हो__ चा__ म-झ- ए- ह-ट- च-ह-ए ------------------ मुझे एक होटल चाहिए 0
m---e----hota---h-ah-e m____ e_ h____ c______ m-j-e e- h-t-l c-a-h-e ---------------------- mujhe ek hotal chaahie
Eg vil gjerne leige ein bil. म----एक ग--़ी-कि--ये पर--ेन- है मु_ ए_ गा_ कि__ प_ ले_ है म-झ- ए- ग-ड-ी क-र-य- प- ल-न- ह- ------------------------------- मुझे एक गाड़ी किराये पर लेनी है 0
mujh--ek gaa-e- -ira--e p-r l--ee h-i m____ e_ g_____ k______ p__ l____ h__ m-j-e e- g-a-e- k-r-a-e p-r l-n-e h-i ------------------------------------- mujhe ek gaadee kiraaye par lenee hai
Her er kredittkortet mitt. यह -े-ा----े-----ा-्- -ै य_ मे_ क्___ का__ है य- म-र- क-र-ड-ट क-र-ड ह- ------------------------ यह मेरा क्रेडिट कार्ड है 0
ya- m--a k-e-i- -aar- h-i y__ m___ k_____ k____ h__ y-h m-r- k-e-i- k-a-d h-i ------------------------- yah mera kredit kaard hai
Her er førarkortet mitt. य- -े-- -ाइसैन्- -ै य_ मे_ ला____ है य- म-र- ल-इ-ै-्- ह- ------------------- यह मेरा लाइसैन्स है 0
yah me-a------in- hai y__ m___ l_______ h__ y-h m-r- l-i-a-n- h-i --------------------- yah mera laisains hai
Kva er det å sjå i byen? शहर -ें-द--न---ायक----ा-है? श__ में दे__ ला__ क्_ है_ श-र म-ं द-ख-े ल-य- क-य- ह-? --------------------------- शहर में देखने लायक क्या है? 0
sh--a- -e---d-k---e------k kya h-i? s_____ m___ d______ l_____ k__ h___ s-a-a- m-i- d-k-a-e l-a-a- k-a h-i- ----------------------------------- shahar mein dekhane laayak kya hai?
Gå i gamlebyen. आप --र----श-र म-----इए आ_ पु__ श__ में जा__ आ- प-र-न- श-र म-ं ज-इ- ---------------------- आप पुराने शहर में जाइए 0
aa- ---aan---ha-a--mein--aie a__ p______ s_____ m___ j___ a-p p-r-a-e s-a-a- m-i- j-i- ---------------------------- aap puraane shahar mein jaie
Dra på omvising i byen. आ- शह---्-- कीज-ए आ_ श______ की__ आ- श-र-र-श- क-ज-ए ----------------- आप शहरदर्शन कीजिए 0
aa----a-ara-a-sha- ke---e a__ s_____________ k_____ a-p s-a-a-a-a-s-a- k-e-i- ------------------------- aap shaharadarshan keejie
Gå til hamna. आ--प-र्- --इए आ_ पो__ जा__ आ- प-र-ट ज-इ- ------------- आप पोर्ट जाइए 0
a-----rt-j-ie a__ p___ j___ a-p p-r- j-i- ------------- aap port jaie
Dra på båtomvising. आ------ट-र--- की--ए आ_ पो______ की__ आ- प-र-ट-र-श- क-ज-ए ------------------- आप पोर्टदर्शन कीजिए 0
aa- p--t-darsh-n k-e--e a__ p___________ k_____ a-p p-r-a-a-s-a- k-e-i- ----------------------- aap portadarshan keejie
Kva anna er verdt å sjå? इस----ल-वा-और --य- -ेख-- -ाय- --? इ__ अ__ औ_ क्_ दे__ ला__ है_ इ-क- अ-ा-ा औ- क-य- द-ख-े ल-य- ह-? --------------------------------- इसके अलावा और क्या देखने लायक है? 0
i-a-e---aava a-r-kya dekhan---aay-k -a-? i____ a_____ a__ k__ d______ l_____ h___ i-a-e a-a-v- a-r k-a d-k-a-e l-a-a- h-i- ---------------------------------------- isake alaava aur kya dekhane laayak hai?

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!