Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   uz Mehmonxonada - kelish

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [yigirma yetti]

Mehmonxonada - kelish

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Har de eit ledig rom? S-zd- -o---x-n---or-i? S____ b___ x___ b_____ S-z-a b-s- x-n- b-r-i- ---------------------- Sizda bosh xona bormi? 0
Eg har reservert rom. Men-xon--ba-d---ldim. M__ x___ b___ q______ M-n x-n- b-n- q-l-i-. --------------------- Men xona band qildim. 0
Eg heiter Møller. M----- -smim M--ll-r. M_____ i____ M_______ M-n-n- i-m-m M-u-l-r- --------------------- Mening ismim Myuller. 0
Eg treng eit enkeltrom. Me-----i-ta---na---r-k M____ b____ x___ k____ M-n-a b-t-a x-n- k-r-k ---------------------- Menga bitta xona kerak 0
Eg treng eit dobbeltrom. M-n-a --ki---s--li- xo---k--ak M____ i___ k_______ x___ k____ M-n-a i-k- k-s-i-i- x-n- k-r-k ------------------------------ Menga ikki kishilik xona kerak 0
Kva kostar rommet per natt? B-r-k---- u-hu----na --n-ha----a-i? B__ k____ u____ x___ q_____ t______ B-r k-c-a u-h-n x-n- q-n-h- t-r-d-? ----------------------------------- Bir kecha uchun xona qancha turadi? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. M-n--a--o--i---na------la-man. M__ h_______ x_____ x_________ M-n h-m-o-l- x-n-n- x-h-a-m-n- ------------------------------ Men hammomli xonani xohlayman. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. Me--dus----nas--- eg- x-------o--a-h---c--ma-. M__ d___ x_______ e__ x_____ j________________ M-n d-s- x-n-s-g- e-a x-n-d- j-y-a-h-o-c-i-a-. ---------------------------------------------- Men dush xonasiga ega xonada joylashmoqchiman. 0
Kan eg få sjå på rommet? Xon----ko-i-h-m--u-k-n-i? X_____ k_______ m________ X-n-n- k-r-s-i- m-m-i-m-? ------------------------- Xonani korishim mumkinmi? 0
Er det ein garasje her? Bu yerda--a----b----? B_ y____ g____ b_____ B- y-r-a g-r-j b-r-i- --------------------- Bu yerda garaj bormi? 0
Er det ein safe her? Bu y-----sey---o---? B_ y____ s___ b_____ B- y-r-a s-y- b-r-i- -------------------- Bu yerda seyf bormi? 0
Er det ein faks her? B--ye--a--ak--bo-mi? B_ y____ f___ b_____ B- y-r-a f-k- b-r-i- -------------------- Bu yerda faks bormi? 0
Flott, eg tek rommet. Y--shi, -e- -onan- ----an. Y______ m__ x_____ o______ Y-x-h-, m-n x-n-n- o-a-a-. -------------------------- Yaxshi, men xonani olaman. 0
Her er nøklane. Man-----i--ar. M___ k________ M-n- k-l-t-a-. -------------- Mana kalitlar. 0
Her er bagasjen min. M--a m---ng --k--. M___ m_____ y_____ M-n- m-n-n- y-k-m- ------------------ Mana mening yukim. 0
Når er det frukost? N-----t- -oat-n--h---? N_______ s___ n_______ N-n-s-t- s-a- n-c-a-a- ---------------------- Nonushta soat nechada? 0
Når er det middag? T--hl-- --a--n-ch---? T______ s___ n_______ T-s-l-k s-a- n-c-a-a- --------------------- Tushlik soat nechada? 0
Når er det kveldsmat? K-c--i ov-at -oat -e--ad-? K_____ o____ s___ n_______ K-c-k- o-q-t s-a- n-c-a-a- -------------------------- Kechki ovqat soat nechada? 0

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.