Ordliste

nn Arbeide   »   ku Xebitîn

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [pêncî û pênc]

Xebitîn

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Kva jobbar du med? Pîşe-- w---i ye? P_____ w_ ç_ y__ P-ş-y- w- ç- y-? ---------------- Pîşeyê we çi ye? 0
Mannen min er lege. Mêrê -i- -ij--- -. M___ m__ b_____ e_ M-r- m-n b-j-ş- e- ------------------ Mêrê min bijîşk e. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Ez-n--ro-ê -ek-----ş--e-dix-b-t--. E_ n______ w___ h______ d_________ E- n-v-o-ê w-k- h-m-î-e d-x-b-t-m- ---------------------------------- Ez nîvrojê weke hemşîre dixebitim. 0
Snart blir vi pensjonistar. De--k- -êz--- e- --te-ewî---ib-m. D_____ n__ d_ e_ ê t______ b_____ D-m-k- n-z d- e- ê t-q-w-d b-b-m- ---------------------------------- Demeke nêz de em ê teqewîd bibim. 0
Men skattane er høge. L--elê-b-- zêdeye. L_____ b__ z______ L-b-l- b-c z-d-y-. ------------------ Lêbelê bac zêdeye. 0
Og helseforsikringa er dyr. Û -is--eriya -e---şî-- ---- ye. Û m_________ n________ z___ y__ Û m-s-g-r-y- n-x-e-î-ê z-d- y-. ------------------------------- Û misogeriya nexweşîyê zêde ye. 0
Kva har du lyst til å bli? T--di-wa-î---b- --? T_ d______ b___ ç__ T- d-x-a-î b-b- ç-? ------------------- Tû dixwazî bibî çi? 0
Eg vil bli ingeniør. Ez--ix-azi---i----e---z---. E_ d_______ b____ e________ E- d-x-a-i- b-b-m e-d-z-a-. --------------------------- Ez dixwazim bibim endezyar. 0
Eg vil studere ved universitetet. Ez-di--az-m--a-în---ê bix-î--m. E_ d_______ z________ b________ E- d-x-a-i- z-n-n-e-ê b-x-î-i-. ------------------------------- Ez dixwazim zanîngehê bixwînim. 0
Eg er praktikant. E--s-a---r -m. E_ s______ i__ E- s-a-y-r i-. -------------- Ez stajyer im. 0
Eg tenar ikkje mykje. Z-d- b--est naxi-. Z___ b_____ n_____ Z-d- b-d-s- n-x-m- ------------------ Zêde bidest naxim. 0
Eg tek praksis i utlandet. L- d-r-ey- --lê- --aj--di-i-. L_ d______ w____ s____ d_____ L- d-r-e-î w-l-t s-a-ê d-k-m- ----------------------------- Li derveyî welêt stajê dikim. 0
Det er sjefen min. Ev--efê -in--. E_ ş___ m__ e_ E- ş-f- m-n e- -------------- Ev şefê min e. 0
Eg har hyggelege kollegaer. He------m-- ---a- -ene. H______ m__ e b__ h____ H-v-l-n m-n e b-ş h-n-. ----------------------- Hevalên min e baş hene. 0
Vi et lunsj i kantina. E- -------o-an de---- d---- ------ê. E_ d_ n_______ d_ t__ d____ q_______ E- d- n-v-o-a- d- t-m d-ç-n q-n-î-ê- ------------------------------------ Em di nîvroyan de tim diçin qantînê. 0
Eg ser etter arbeid. Ez l- --r--î di-er-m. E_ l_ k_____ d_______ E- l- k-r-k- d-g-r-m- --------------------- Ez li karekî digerim. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Y-z--- --l--- v- ---ar---. Y__ j_ s_____ v_ b____ i__ Y-z j- s-l-k- v- b-k-r i-. -------------------------- Yez ji salekê ve bêkar im. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. Li -î-wel-t--g--e--kesê-bêkar hen-. L_ v_ w_____ g____ k___ b____ h____ L- v- w-l-t- g-l-k k-s- b-k-r h-n-. ----------------------------------- Li vî welatî gelek kesê bêkar hene. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Kurdish (Kurmanji) (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?