Ordliste

nn Arbeide   »   tr Çalışmak

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [elli beş]

Çalışmak

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Kva jobbar du med? Me-l-k o---a- -e -a-ı-o----u-? M_____ o_____ n_ y____________ M-s-e- o-a-a- n- y-p-y-r-u-u-? ------------------------------ Meslek olarak ne yapıyorsunuz? 0
Mannen min er lege. Kocam dok-o-. K____ d______ K-c-m d-k-o-. ------------- Kocam doktor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Ben-ya-ı- --n-he----e ----a---alı-ıyor-m. B__ y____ g__ h______ o_____ ç___________ B-n y-r-m g-n h-m-i-e o-a-a- ç-l-ş-y-r-m- ----------------------------------------- Ben yarım gün hemşire olarak çalışıyorum. 0
Snart blir vi pensjonistar. Y-k-n-- e---li---a-----. Y______ e_____ o________ Y-k-n-a e-e-l- o-a-a-ı-. ------------------------ Yakında emekli olacağız. 0
Men skattane er høge. A-- ve-g--er y-k---. A__ v_______ y______ A-a v-r-i-e- y-k-e-. -------------------- Ama vergiler yüksek. 0
Og helseforsikringa er dyr. Ve --st---k s----t--ı --k-e-. V_ h_______ s________ y______ V- h-s-a-ı- s-g-r-a-ı y-k-e-. ----------------------------- Ve hastalık sigortası yüksek. 0
Kva har du lyst til å bli? Ne----a- -s-iy-r-un? N_ o____ i__________ N- o-m-k i-t-y-r-u-? -------------------- Ne olmak istiyorsun? 0
Eg vil bli ingeniør. M--endis --m-k is-iyo--m. M_______ o____ i_________ M-h-n-i- o-m-k i-t-y-r-m- ------------------------- Mühendis olmak istiyorum. 0
Eg vil studere ved universitetet. Ü------ite-e --um-k -s------m. Ü___________ o_____ i_________ Ü-i-e-s-t-d- o-u-a- i-t-y-r-m- ------------------------------ Üniversitede okumak istiyorum. 0
Eg er praktikant. Be- -t-jy-r--. B__ s_________ B-n s-a-y-r-m- -------------- Ben stajyerim. 0
Eg tenar ikkje mykje. F-z-a-k-zan----ru-. F____ k____________ F-z-a k-z-n-ı-o-u-. ------------------- Fazla kazanmıyorum. 0
Eg tek praksis i utlandet. Yur--dı--n-a-staj ya-ıyoru-. Y___ d______ s___ y_________ Y-r- d-ş-n-a s-a- y-p-y-r-m- ---------------------------- Yurt dışında staj yapıyorum. 0
Det er sjefen min. B--be-im ---im. B_ b____ ş_____ B- b-n-m ş-f-m- --------------- Bu benim şefim. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Hoş-ar-ad--l---m-v--. H__ a___________ v___ H-ş a-k-d-ş-a-ı- v-r- --------------------- Hoş arkadaşlarım var. 0
Vi et lunsj i kantina. Ö-l---e-i-hep--an-i-e gi-i-o---. Ö________ h__ k______ g_________ Ö-l-n-e-i h-p k-n-i-e g-d-y-r-z- -------------------------------- Öğlenleri hep kantine gidiyoruz. 0
Eg ser etter arbeid. İ--ar--or--. İ_ a________ İ- a-ı-o-u-. ------------ İş arıyorum. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Bi---ı--ı- -şs---m. B__ y_____ i_______ B-r y-l-ı- i-s-z-m- ------------------- Bir yıldır işsizim. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. Bu-----de-ço- -ş--z -ar. B_ ü_____ ç__ i____ v___ B- ü-k-d- ç-k i-s-z v-r- ------------------------ Bu ülkede çok işsiz var. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?