Ordliste

nn Working   »   tr Çalışmak

55 [femtifem]

Working

Working

55 [elli beş]

Çalışmak

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Kva jobbar du med? Me--e--o---ak -- y-pıyo----u-? Meslek olarak ne yapıyorsunuz? M-s-e- o-a-a- n- y-p-y-r-u-u-? ------------------------------ Meslek olarak ne yapıyorsunuz? 0
Mannen min er lege. Ko-a- --kt--. Kocam doktor. K-c-m d-k-o-. ------------- Kocam doktor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Be- ya-ı- --n h--ş-r---la-ak-ç-lı--yo---. Ben yarım gün hemşire olarak çalışıyorum. B-n y-r-m g-n h-m-i-e o-a-a- ç-l-ş-y-r-m- ----------------------------------------- Ben yarım gün hemşire olarak çalışıyorum. 0
Snart blir vi pensjonistar. Ya---da-eme--i -lac-ğız. Yakında emekli olacağız. Y-k-n-a e-e-l- o-a-a-ı-. ------------------------ Yakında emekli olacağız. 0
Men skattane er høge. Ama -e--i-e--y-k--k. Ama vergiler yüksek. A-a v-r-i-e- y-k-e-. -------------------- Ama vergiler yüksek. 0
Og helseforsikringa er dyr. Ve--a-t-l---sig-r-a-ı--ü-sek. Ve hastalık sigortası yüksek. V- h-s-a-ı- s-g-r-a-ı y-k-e-. ----------------------------- Ve hastalık sigortası yüksek. 0
Kva har du lyst til å bli? Ne---mak-----yo-s--? Ne olmak istiyorsun? N- o-m-k i-t-y-r-u-? -------------------- Ne olmak istiyorsun? 0
Eg vil bli ingeniør. Mü-en-i--o-mak-i-t-y-r--. Mühendis olmak istiyorum. M-h-n-i- o-m-k i-t-y-r-m- ------------------------- Mühendis olmak istiyorum. 0
Eg vil studere ved universitetet. Ü-i-ers------ok-mak-----yo--m. Üniversitede okumak istiyorum. Ü-i-e-s-t-d- o-u-a- i-t-y-r-m- ------------------------------ Üniversitede okumak istiyorum. 0
Eg er praktikant. B-n st-jy--i-. Ben stajyerim. B-n s-a-y-r-m- -------------- Ben stajyerim. 0
Eg tenar ikkje mykje. F--l---aza-m----um. Fazla kazanmıyorum. F-z-a k-z-n-ı-o-u-. ------------------- Fazla kazanmıyorum. 0
Eg tek praksis i utlandet. Y-rt--ışı-da -t---y-p--o---. Yurt dışında staj yapıyorum. Y-r- d-ş-n-a s-a- y-p-y-r-m- ---------------------------- Yurt dışında staj yapıyorum. 0
Det er sjefen min. B- -e-im-ş---m. Bu benim şefim. B- b-n-m ş-f-m- --------------- Bu benim şefim. 0
Eg har hyggelege kollegaer. H-ş----a-a-la--- -a-. Hoş arkadaşlarım var. H-ş a-k-d-ş-a-ı- v-r- --------------------- Hoş arkadaşlarım var. 0
Vi et lunsj i kantina. Ö--en---i hep --nti-e--idiy--u-. Öğlenleri hep kantine gidiyoruz. Ö-l-n-e-i h-p k-n-i-e g-d-y-r-z- -------------------------------- Öğlenleri hep kantine gidiyoruz. 0
Eg ser etter arbeid. İş -rıyo-u-. İş arıyorum. İ- a-ı-o-u-. ------------ İş arıyorum. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Bir yıld-- iş-iz-m. Bir yıldır işsizim. B-r y-l-ı- i-s-z-m- ------------------- Bir yıldır işsizim. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. Bu-ülked---ok--ş-------. Bu ülkede çok işsiz var. B- ü-k-d- ç-k i-s-z v-r- ------------------------ Bu ülkede çok işsiz var. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?