Ordliste

nn I banken   »   tr Bankada

60 [seksti]

I banken

I banken

60 [altmış]

Bankada

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg vil opne ein konto. Bi-----a- aç--rm-k ---iyorum. B__ h____ a_______ i_________ B-r h-s-p a-t-r-a- i-t-y-r-m- ----------------------------- Bir hesap açtırmak istiyorum. 0
Her er passet mitt. İş-e p-----rtu-. İ___ p__________ İ-t- p-s-p-r-u-. ---------------- İşte pasaportum. 0
Og her er adressa mi. Ve-i--- adr-si-. V_ i___ a_______ V- i-t- a-r-s-m- ---------------- Ve işte adresim. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. Hesa-ıma --ra---tı-mak-i---yo--m. H_______ p___ y_______ i_________ H-s-b-m- p-r- y-t-r-a- i-t-y-r-m- --------------------------------- Hesabıma para yatırmak istiyorum. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. H---bımd-- ---- çe--ek --ti-or--. H_________ p___ ç_____ i_________ H-s-b-m-a- p-r- ç-k-e- i-t-y-r-m- --------------------------------- Hesabımdan para çekmek istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. He-a- -ks-re---i-i-al-ak is--yor--. H____ e___________ a____ i_________ H-s-p e-s-r-l-r-n- a-m-k i-t-y-r-m- ----------------------------------- Hesap ekstrelerini almak istiyorum. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. Seya-a-------bo--urm-k---tiyo---. S______ ç___ b________ i_________ S-y-h-t ç-k- b-z-u-m-k i-t-y-r-m- --------------------------------- Seyahat çeki bozdurmak istiyorum. 0
Kor mykje gebyr er det? M---afla-ı n--k-da-? M_________ n_ k_____ M-s-a-l-r- n- k-d-r- -------------------- Masrafları ne kadar? 0
Kvar skal eg skrive under? N--e-i ----l-m-m-ge-----o-? N_____ i________ g_________ N-r-y- i-z-l-m-m g-r-k-y-r- --------------------------- Nereyi imzalamam gerekiyor? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. Alm--y-’-a---ir-h--a-e-b--l-y-rum. A__________ b__ h_____ b__________ A-m-n-a-d-n b-r h-v-l- b-k-i-o-u-. ---------------------------------- Almanya’dan bir havale bekliyorum. 0
Her er kontonummeret mitt. H-----num-r-- bu-ada. H____ n______ b______ H-s-p n-m-r-m b-r-d-. --------------------- Hesap numaram burada. 0
Er pengane komne fram? Par--ge--- -i? P___ g____ m__ P-r- g-l-i m-? -------------- Para geldi mi? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. Bu -a-ay---ozdur-ak--stiyorum. B_ p_____ b________ i_________ B- p-r-y- b-z-u-m-k i-t-y-r-m- ------------------------------ Bu parayı bozdurmak istiyorum. 0
Eg treng amerikanske dollar. A-eri-an d----ına--hti-a-ı- -ar. A_______ d_______ i________ v___ A-e-i-a- d-l-r-n- i-t-y-c-m v-r- -------------------------------- Amerikan dolarına ihtiyacım var. 0
Kan eg få det i små setlar? Lütfen ba-a k-ç----anknot--- -er-niz. L_____ b___ k____ b_________ v_______ L-t-e- b-n- k-ç-k b-n-n-t-a- v-r-n-z- ------------------------------------- Lütfen bana küçük banknotlar veriniz. 0
Finst det ein minibank her? Bura-- -i- p-------ine-i-var---? B_____ b__ p___ m_______ v__ m__ B-r-d- b-r p-r- m-k-n-s- v-r m-? -------------------------------- Burada bir para makinesi var mı? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? Ne-kadar-para--ek--ebi-ir? N_ k____ p___ ç___________ N- k-d-r p-r- ç-k-l-b-l-r- -------------------------- Ne kadar para çekilebilir? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? Ha-gi-k--d- k---ları -ull-nı--b----? H____ k____ k_______ k______________ H-n-i k-e-i k-r-l-r- k-l-a-ı-a-i-i-? ------------------------------------ Hangi kredi kartları kullanılabilir? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...