Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   fr Poser des questions 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [soixante-deux]

Poser des questions 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
lære a-pre-dre a________ a-p-e-d-e --------- apprendre 0
Lærer elevane mykje? Les é---es-a--renn-n---l- --a---u- ? L__ é_____ a_____________ b_______ ? L-s é-è-e- a-p-e-n-n---l- b-a-c-u- ? ------------------------------------ Les élèves apprennent-ils beaucoup ? 0
Nei, dei lærer lite. N--- ils a--r--n-n- p-u. N___ i__ a_________ p___ N-n- i-s a-p-e-n-n- p-u- ------------------------ Non, ils apprennent peu. 0
spørje de----er d_______ d-m-n-e- -------- demander 0
Spør du ofte læraren? Po--z----- s-u--n--d-- qu--t-on- à v--r- in--it----r ? P_________ s______ d__ q________ à v____ i__________ ? P-s-z-v-u- s-u-e-t d-s q-e-t-o-s à v-t-e i-s-i-u-e-r ? ------------------------------------------------------ Posez-vous souvent des questions à votre instituteur ? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. Non- je n- -- de-a------- -o-v-n-. N___ j_ n_ l_ d______ p__ s_______ N-n- j- n- l- d-m-n-e p-s s-u-e-t- ---------------------------------- Non, je ne le demande pas souvent. 0
svare r-----re r_______ r-p-n-r- -------- répondre 0
Svar, er du snill. Ré-ond-z- --il vo-- pl--t. R________ s___ v___ p_____ R-p-n-e-, s-i- v-u- p-a-t- -------------------------- Répondez, s’il vous plaît. 0
Eg svarar. Je ---o-ds. J_ r_______ J- r-p-n-s- ----------- Je réponds. 0
jobbe t--v-i-ler t_________ t-a-a-l-e- ---------- travailler 0
jobbar han no? T-ava-ll--t--l-en-ce----e-- ? T_____________ e_ c_ m_____ ? T-a-a-l-e-t-i- e- c- m-m-n- ? ----------------------------- Travaille-t-il en ce moment ? 0
Ja, han held på å jobbe. O--,-i----a---lle en-c- m-m--t. O___ i_ t________ e_ c_ m______ O-i- i- t-a-a-l-e e- c- m-m-n-. ------------------------------- Oui, il travaille en ce moment. 0
kome ve--r v____ v-n-r ----- venir 0
Kjem de? V-nez--ous-? V_________ ? V-n-z-v-u- ? ------------ Venez-vous ? 0
Ja, vi kjem snart. O--, --us -r---ons---ut-----u--e. O___ n___ a_______ t___ d_ s_____ O-i- n-u- a-r-v-n- t-u- d- s-i-e- --------------------------------- Oui, nous arrivons tout de suite. 0
bu hab-t-r h______ h-b-t-r ------- habiter 0
Bur du i Berlin? H--------ou- - B---i- ? H___________ à B_____ ? H-b-t-z-v-u- à B-r-i- ? ----------------------- Habitez-vous à Berlin ? 0
Ja, eg bur i Berlin. O-----’ha--te-- B--l--. O___ j_______ à B______ O-i- j-h-b-t- à B-r-i-. ----------------------- Oui, j’habite à Berlin. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!