Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   nl Vragen stellen 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [tweeënzestig]

Vragen stellen 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
lære leren l____ l-r-n ----- leren 0
Lærer elevane mykje? Le--n-d- --er--n----ve-l? L____ d_ l_________ v____ L-r-n d- l-e-l-n-e- v-e-? ------------------------- Leren de leerlingen veel? 0
Nei, dei lærer lite. Ne-- z- -e--n--ein-g. N___ z_ l____ w______ N-e- z- l-r-n w-i-i-. --------------------- Nee, ze leren weinig. 0
spørje v--gen v_____ v-a-e- ------ vragen 0
Spør du ofte læraren? Vra-g----he- -a-k-aa- ----e---r? V_____ u h__ v___ a__ d_ l______ V-a-g- u h-t v-a- a-n d- l-r-a-? -------------------------------- Vraagt u het vaak aan de leraar? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. N--- ik -raa- h-t hem n------ak. N___ i_ v____ h__ h__ n___ v____ N-e- i- v-a-g h-t h-m n-e- v-a-. -------------------------------- Nee, ik vraag het hem niet vaak. 0
svare an-wo----n a_________ a-t-o-r-e- ---------- antwoorden 0
Svar, er du snill. A--woo--- -.u.-. A________ a_____ A-t-o-r-, a-u-b- ---------------- Antwoord, a.u.b. 0
Eg svarar. Ik --two-rd. I_ a________ I- a-t-o-r-. ------------ Ik antwoord. 0
jobbe w-r--n w_____ w-r-e- ------ werken 0
jobbar han no? Werkt---- n-? W____ h__ n__ W-r-t h-j n-? ------------- Werkt hij nu? 0
Ja, han held på å jobbe. Ja,---j-w--k--nu. J__ h__ w____ n__ J-, h-j w-r-t n-. ----------------- Ja, hij werkt nu. 0
kome kom-n k____ k-m-n ----- komen 0
Kjem de? Komt-u? K___ u_ K-m- u- ------- Komt u? 0
Ja, vi kjem snart. J---w-----me- -o m-----. J__ w__ k____ z_ m______ J-, w-j k-m-n z- m-t-e-. ------------------------ Ja, wij komen zo meteen. 0
bu wonen w____ w-n-n ----- wonen 0
Bur du i Berlin? Wo-n- - ---B---ijn? W____ u i_ B_______ W-o-t u i- B-r-i-n- ------------------- Woont u in Berlijn? 0
Ja, eg bur i Berlin. Ja- i- w--n--n-Be-lij-. J__ i_ w___ i_ B_______ J-, i- w-o- i- B-r-i-n- ----------------------- Ja, ik woon in Berlijn. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!