Ordliste

nn Nekting 2   »   en Negation 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [sixty-five]

Negation 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Er den ringen dyr? I- th--r-n- e----si--? I_ t__ r___ e_________ I- t-e r-n- e-p-n-i-e- ---------------------- Is the ring expensive? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. N---i--cos-s only-o-- hun---- E-r--. N__ i_ c____ o___ o__ h______ E_____ N-, i- c-s-s o-l- o-e h-n-r-d E-r-s- ------------------------------------ No, it costs only one hundred Euros. 0
Men eg har berre femti. B-- I---v---n-y -i---. B__ I h___ o___ f_____ B-t I h-v- o-l- f-f-y- ---------------------- But I have only fifty. 0
Er du ferdig? A-e yo---in-shed? A__ y__ f________ A-e y-u f-n-s-e-? ----------------- Are you finished? 0
Nei, ikkje enno. No--not yet. N__ n__ y___ N-, n-t y-t- ------------ No, not yet. 0
Men eg er snart ferdig. B-t I-l--be -i---h-- s--n. B__ I___ b_ f_______ s____ B-t I-l- b- f-n-s-e- s-o-. -------------------------- But I’ll be finished soon. 0
Vil du ha meir suppe? Do yo- -a---so-e-m--- so--? D_ y__ w___ s___ m___ s____ D- y-u w-n- s-m- m-r- s-u-? --------------------------- Do you want some more soup? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. N-, I-d-n---w--- a-ymore. N__ I d____ w___ a_______ N-, I d-n-t w-n- a-y-o-e- ------------------------- No, I don’t want anymore. 0
Men eg vil ha meir is. But-an--he--ic- -re-m. B__ a______ i__ c_____ B-t a-o-h-r i-e c-e-m- ---------------------- But another ice cream. 0
Har du budd her lenge? Ha-- --- li-ed h-r--l-n-? H___ y__ l____ h___ l____ H-v- y-u l-v-d h-r- l-n-? ------------------------- Have you lived here long? 0
Nei, berre ein månad. No,-onl--for-- -o---. N__ o___ f__ a m_____ N-, o-l- f-r a m-n-h- --------------------- No, only for a month. 0
Men eg kjenner mange folk alt. B-- ---lr--dy---o--a--o- o---eo---. B__ I a______ k___ a l__ o_ p______ B-t I a-r-a-y k-o- a l-t o- p-o-l-. ----------------------------------- But I already know a lot of people. 0
Køyrer du heim i morgon? Are---- d-ivi---home ------ow? A__ y__ d______ h___ t________ A-e y-u d-i-i-g h-m- t-m-r-o-? ------------------------------ Are you driving home tomorrow? 0
Nei, ikkje før i helga. No- -n-y -- th- w-ek--d. N__ o___ o_ t__ w_______ N-, o-l- o- t-e w-e-e-d- ------------------------ No, only on the weekend. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Bu--- --ll-be b--k--n---nda-. B__ I w___ b_ b___ o_ S______ B-t I w-l- b- b-c- o- S-n-a-. ----------------------------- But I will be back on Sunday. 0
Er dottera di vaksen? Is y-u----ug-t-- ---ad---? I_ y___ d_______ a_ a_____ I- y-u- d-u-h-e- a- a-u-t- -------------------------- Is your daughter an adult? 0
Nei, ho er berre sytten. No- she-i----ly --v-n--e-. N__ s__ i_ o___ s_________ N-, s-e i- o-l- s-v-n-e-n- -------------------------- No, she is only seventeen. 0
Men ho har allereie ein kjærast. But --- -lr-----ha- a--o--ri---. B__ s__ a______ h__ a b_________ B-t s-e a-r-a-y h-s a b-y-r-e-d- -------------------------------- But she already has a boyfriend. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (UK) (1-100) MP3 English (UK) (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!