Ordliste

nn Nekting 2   »   lt Neiginys 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [šešiasdešimt penki]

Neiginys 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Er den ringen dyr? A- --eda- --a--us? A_ ž_____ b_______ A- ž-e-a- b-a-g-s- ------------------ Ar žiedas brangus? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. N-,-j---kainu-j--t----i--ą ---ų. N__ j__ k_______ t__ š____ e____ N-, j-s k-i-u-j- t-k š-m-ą e-r-. -------------------------------- Ne, jis kainuoja tik šimtą eurų. 0
Men eg har berre femti. B----š t--iu --- --nkias---i-t. B__ a_ t____ t__ p_____________ B-t a- t-r-u t-k p-n-i-s-e-i-t- ------------------------------- Bet aš turiu tik penkiasdešimt. 0
Er du ferdig? Ar-(--)-jau -a-g-i /-ar -t---j-u-p-s--u--ęs --pa---u--usi? A_ (___ j__ b_____ / a_ (___ j__ p_________ / p___________ A- (-u- j-u b-i-e- / a- (-u- j-u p-s-r-o-ę- / p-s-r-o-u-i- ---------------------------------------------------------- Ar (tu) jau baigei / ar (tu) jau pasiruošęs / pasiruošusi? 0
Nei, ikkje enno. N-, d-- ne. N__ d__ n__ N-, d-r n-. ----------- Ne, dar ne. 0
Men eg er snart ferdig. B-t ----- b--gs---- --- -re-- b--i----s-ru-š-- / ---ir-o--s-. B__ g____ b______ / b__ g____ b____ p_________ / p___________ B-t g-e-t b-i-s-u / b-t g-e-t b-s-u p-s-r-o-ę- / p-s-r-o-u-i- ------------------------------------------------------------- Bet greit baigsiu / bet greit būsiu pasiruošęs / pasiruošusi. 0
Vil du ha meir suppe? Ar--ar no--t-m sr-u-o-? A_ d__ n______ s_______ A- d-r n-r-t-m s-i-b-s- ----------------------- Ar dar norėtum sriubos? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. N-, --š)-jau n-b---r--. N__ (___ j__ n_________ N-, (-š- j-u n-b-n-r-u- ----------------------- Ne, (aš) jau nebenoriu. 0
Men eg vil ha meir is. B-t --- p-r-ij- l--ų. B__ d__ p______ l____ B-t d-r p-r-i-ą l-d-. --------------------- Bet dar porciją ledų. 0
Har du budd her lenge? Ar -au----iai -ia -yve-i? A_ j__ s_____ č__ g______ A- j-u s-n-a- č-a g-v-n-? ------------------------- Ar jau seniai čia gyveni? 0
Nei, berre ein månad. Ne--t-- mė-u-. N__ t__ m_____ N-, t-k m-n-o- -------------- Ne, tik mėnuo. 0
Men eg kjenner mange folk alt. B-t -a---j-- -a-į-tu-dau- ž---i-. B__ (___ j__ p______ d___ ž______ B-t (-š- j-u p-ž-s-u d-u- ž-o-i-. --------------------------------- Bet (aš) jau pažįstu daug žmonių. 0
Køyrer du heim i morgon? Ar rytoj-----u--i na-o? A_ r____ v_______ n____ A- r-t-j v-ž-u-s- n-m-? ----------------------- Ar rytoj važiuosi namo? 0
Nei, ikkje før i helga. N-,---k sav-it-a-į. N__ t__ s__________ N-, t-k s-v-i-g-l-. ------------------- Ne, tik savaitgalį. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Bet --š- ja-------d-e-į -ug----u. B__ (___ j__ s_________ s________ B-t (-š- j-u s-k-a-i-n- s-g-į-i-. --------------------------------- Bet (aš) jau sekmadienį sugrįšiu. 0
Er dottera di vaksen? Ar-ta----uktė j-u----u-us-? A_ t___ d____ j__ s________ A- t-v- d-k-ė j-u s-a-g-s-? --------------------------- Ar tavo duktė jau suaugusi? 0
Nei, ho er berre sytten. Ne, -ai -a--ti--sept-nioli--. N__ j__ d__ t__ s____________ N-, j-i d-r t-k s-p-y-i-l-k-. ----------------------------- Ne, jai dar tik septyniolika. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Bet -i-jau-tur--draug-. B__ j_ j__ t___ d______ B-t j- j-u t-r- d-a-g-. ----------------------- Bet ji jau turi draugą. 0

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!