Ordliste

nn ha lov til noko   »   uz biror narsa qilishga ruxsat berilgan

73 [syttitre]

ha lov til noko

ha lov til noko

73 [etmish uch]

biror narsa qilishga ruxsat berilgan

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? Sizg--a---q-c--n-h-y-a---a r-xsa---er-l-an--? S____ a_________ h________ r_____ b__________ S-z-a a-l-q-c-o- h-y-a-h-a r-x-a- b-r-l-a-m-? --------------------------------------------- Sizga allaqachon haydashga ruxsat berilganmi? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? H--- --i-t------im--kla---c--s-ga-r-x--t-b-ril--n--? H___ s______ i__________ i_______ r_____ b__________ H-l- s-i-t-i i-h-m-i-l-r i-h-s-g- r-x-a- b-r-l-a-m-? ---------------------------------------------------- Hali spirtli ichimliklar ichishga ruxsat berilganmi? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? C--- --ga-yo-g-- b-ra-o-asizm-? C___ e___ y_____ b___ o________ C-e- e-g- y-l-i- b-r- o-a-i-m-? ------------------------------- Chet elga yolgiz bora olasizmi? 0
få lov til r----- ---i---n r_____ b_______ r-x-a- b-r-l-a- --------------- ruxsat berilgan 0
Kan vi røykje her? B- ye----ch-kishimiz -----n--? B_ y____ c__________ m________ B- y-r-a c-e-i-h-m-z m-m-i-m-? ------------------------------ Bu yerda chekishimiz mumkinmi? 0
Er det lov å røykje her? Bu--er-a c-e---h mumk-n--? B_ y____ c______ m________ B- y-r-a c-e-i-h m-m-i-m-? -------------------------- Bu yerda chekish mumkinmi? 0
Kan eg betale med kredittkort? Kr-di- -ar-- --lan--ol-- -l--i-mi? K_____ k____ b____ t____ o________ K-e-i- k-r-a b-l-n t-l-y o-a-i-m-? ---------------------------------- Kredit karta bilan tolay olasizmi? 0
Kan eg betale med sjekk? Ch-k-o--a-i --lay o---izm-? C___ o_____ t____ o________ C-e- o-q-l- t-l-y o-a-i-m-? --------------------------- Chek orqali tolay olasizmi? 0
Kan eg berre betale kontant? Faq-t -------l tola--o-as--mi? F____ n___ p__ t____ o________ F-q-t n-q- p-l t-l-y o-a-i-m-? ------------------------------ Faqat naqd pul tolay olasizmi? 0
Kan eg få ringje til nokon? M-n --u-cha-i----efon q-l-am-b-l-d---? M__ s________ t______ q_____ b________ M-n s-u-c-a-i t-l-f-n q-l-a- b-l-d-m-? -------------------------------------- Men shunchaki telefon qilsam boladimi? 0
Kan eg få spørje om noko? Siz-a- -i----r----or-sam--aylim-? S_____ b__ n____ s______ m_______ S-z-a- b-r n-r-a s-r-s-m m-y-i-i- --------------------------------- Sizdan bir narsa sorasam maylimi? 0
Kan eg få seie noko? Bir-r--ar-a a-t-am --yli-i? B____ n____ a_____ m_______ B-r-r n-r-a a-t-a- m-y-i-i- --------------------------- Biror narsa aytsam maylimi? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. U-in---ar-d--ux--s-iga----s-----r--m---n. U____ p_____ u________ r_____ b__________ U-i-g p-r-d- u-l-s-i-a r-x-a- b-r-l-a-a-. ----------------------------------------- Uning parkda uxlashiga ruxsat berilmagan. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. U -ashinad---xla--o---y--. U m________ u____ o_______ U m-s-i-a-a u-l-y o-m-y-i- -------------------------- U mashinada uxlay olmaydi. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. Un-a vo-z---- ------i--u-k-n---as. U___ v_______ u______ m_____ e____ U-g- v-k-a-d- u-l-s-i m-m-i- e-a-. ---------------------------------- Unga vokzalda uxlashi mumkin emas. 0
Kan vi setje oss? Biz-a --y---sa b-l----i? B____ j__ o___ b________ B-z-a j-y o-s- b-l-d-m-? ------------------------ Bizga joy olsa boladimi? 0
Kan vi få menyen? Me-y--i -la---mi? M______ o________ M-n-u-i o-a-i-m-? ----------------- Menyuni olamizmi? 0
Kan vi betale kvar for oss? Alo---- ----shi-iz-m-m--n--? A______ t_________ m________ A-o-i-a t-l-s-i-i- m-m-i-m-? ---------------------------- Alohida tolashimiz mumkinmi? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!