Ordliste

nn måtte noko   »   px ter de fazer qualquer coisa

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [setenta e dois]

ter de fazer qualquer coisa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
måtte t-r-d--- -er-que t__ d_ / t__ q__ t-r d- / t-r q-e ---------------- ter de / ter que 0
Eg må sende brevet. Tenho -e ma--ar - -a--a. T____ d_ m_____ a c_____ T-n-o d- m-n-a- a c-r-a- ------------------------ Tenho de mandar a carta. 0
Eg må betale hotellet. Ten---d------r-o--o-e-. T____ d_ p____ o h_____ T-n-o d- p-g-r o h-t-l- ----------------------- Tenho de pagar o hotel. 0
Du må stå opp tidleg. Você t-m -e -e-antar---do. V___ t__ d_ l_______ c____ V-c- t-m d- l-v-n-a- c-d-. -------------------------- Você tem de levantar cedo. 0
Du må jobbe mykje. Você---m -- t-aba--a---ui--. V___ t__ d_ t________ m_____ V-c- t-m d- t-a-a-h-r m-i-o- ---------------------------- Você tem de trabalhar muito. 0
Du må kome tidsnok. V-c--tem de -e- p-ntu-l. V___ t__ d_ s__ p_______ V-c- t-m d- s-r p-n-u-l- ------------------------ Você tem de ser pontual. 0
Han må fylle bensin. Ele-tem -e --r-ga-olina. E__ t__ d_ p__ g________ E-e t-m d- p-r g-s-l-n-. ------------------------ Ele tem de pôr gasolina. 0
Han må reparere bilen. El--t----e c-ns----------r--. E__ t__ d_ c________ o c_____ E-e t-m d- c-n-e-t-r o c-r-o- ----------------------------- Ele tem de consertar o carro. 0
Han må vaske bilen. El- tem -e--avar o ---ro. E__ t__ d_ l____ o c_____ E-e t-m d- l-v-r o c-r-o- ------------------------- Ele tem de lavar o carro. 0
Ho må handle. El--te- -e--az-----mp---. E__ t__ d_ f____ c_______ E-a t-m d- f-z-r c-m-r-s- ------------------------- Ela tem de fazer compras. 0
Ho må vaske husveret. Ela--e- ---l---a- --ap-----e-to. E__ t__ d_ l_____ o a___________ E-a t-m d- l-m-a- o a-a-t-m-n-o- -------------------------------- Ela tem de limpar o apartamento. 0
Ho må vaske tøy. Ele t---de--a----a---u--. E__ t__ d_ l____ a r_____ E-e t-m d- l-v-r a r-u-a- ------------------------- Ele tem de lavar a roupa. 0
Vi må snart gå på skulen. L----a--egu---t-m-s de--r - -sc--a. L___ a s_____ t____ d_ i_ à e______ L-g- a s-g-i- t-m-s d- i- à e-c-l-. ----------------------------------- Logo a seguir temos de ir à escola. 0
Vi må snart gå på jobb. Lo-o-a se---r te--- d--i- -o ----a-h-. L___ a s_____ t____ d_ i_ a_ t________ L-g- a s-g-i- t-m-s d- i- a- t-a-a-h-. -------------------------------------- Logo a seguir temos de ir ao trabalho. 0
Vi må snart gå til legen. L-g--a se-ui----m-------- -o-m--i--. L___ a s_____ t____ d_ i_ a_ m______ L-g- a s-g-i- t-m-s d- i- a- m-d-c-. ------------------------------------ Logo a seguir temos de ir ao médico. 0
De må vente på bussen. Voc-- t-m q-e ---e-a---el--ô--bu-. V____ t__ q__ e______ p___ ô______ V-c-s t-m q-e e-p-r-r p-l- ô-i-u-. ---------------------------------- Vocês têm que esperar pelo ônibus. 0
De må vente på toget. V-c-------qu- e--er-- pel-----m. V____ t__ q__ e______ p___ t____ V-c-s t-m q-e e-p-r-r p-l- t-e-. -------------------------------- Vocês têm que esperar pelo trem. 0
De må vente på drosjen. V-------m q-e---p---r -e----áx-. V____ t__ q__ e______ p___ t____ V-c-s t-m q-e e-p-r-r p-l- t-x-. -------------------------------- Vocês têm que esperar pelo táxi. 0

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...