Ordliste

nn måtte noko   »   hr nešto morati

72 [syttito]

måtte noko

måtte noko

72 [sedamdeset i dva]

nešto morati

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
måtte m-r--i m_____ m-r-t- ------ morati 0
Eg må sende brevet. M---m-----a-i -is-o. M____ p______ p_____ M-r-m p-s-a-i p-s-o- -------------------- Moram poslati pismo. 0
Eg må betale hotellet. M-ra- pl---t- ho---. M____ p______ h_____ M-r-m p-a-i-i h-t-l- -------------------- Moram platiti hotel. 0
Du må stå opp tidleg. M---š---no ---a--. M____ r___ u______ M-r-š r-n- u-t-t-. ------------------ Moraš rano ustati. 0
Du må jobbe mykje. Mo-aš-pu-------ti. M____ p___ r______ M-r-š p-n- r-d-t-. ------------------ Moraš puno raditi. 0
Du må kome tidsnok. M--a--b--i--oč---/ t-č--. M____ b___ t____ / t_____ M-r-š b-t- t-č-n / t-č-a- ------------------------- Moraš biti točan / točna. 0
Han må fylle bensin. On-m-r---apun------z----ar. O_ m___ n_______ r_________ O- m-r- n-p-n-t- r-z-r-o-r- --------------------------- On mora napuniti rezervoar. 0
Han må reparere bilen. On -------p-a-iti ---o. O_ m___ p________ a____ O- m-r- p-p-a-i-i a-t-. ----------------------- On mora popraviti auto. 0
Han må vaske bilen. On ---- --rat- ----. O_ m___ o_____ a____ O- m-r- o-r-t- a-t-. -------------------- On mora oprati auto. 0
Ho må handle. O-a-m--a-ku--v---. O__ m___ k________ O-a m-r- k-p-v-t-. ------------------ Ona mora kupovati. 0
Ho må vaske husveret. Ona--or--č--t-t--s---. O__ m___ č______ s____ O-a m-r- č-s-i-i s-a-. ---------------------- Ona mora čistiti stan. 0
Ho må vaske tøy. O----o---pra-i r--lj-. O__ m___ p____ r______ O-a m-r- p-a-i r-b-j-. ---------------------- Ona mora prati rublje. 0
Vi må snart gå på skulen. Mo--------ah--ći u --o--. M_____ o____ i__ u š_____ M-r-m- o-m-h i-i u š-o-u- ------------------------- Moramo odmah ići u školu. 0
Vi må snart gå på jobb. Mo-a-- od--h ići na --s--. M_____ o____ i__ n_ p_____ M-r-m- o-m-h i-i n- p-s-o- -------------------------- Moramo odmah ići na posao. 0
Vi må snart gå til legen. M--------m-h ići-k -i-e-----. M_____ o____ i__ k l_________ M-r-m- o-m-h i-i k l-j-č-i-u- ----------------------------- Moramo odmah ići k liječniku. 0
De må vente på bussen. M-r-t--č--a---au--bu-. M_____ č_____ a_______ M-r-t- č-k-t- a-t-b-s- ---------------------- Morate čekati autobus. 0
De må vente på toget. Mora-- -eka----lak. M_____ č_____ v____ M-r-t- č-k-t- v-a-. ------------------- Morate čekati vlak. 0
De må vente på drosjen. M-r-t- -ek--i -a-si. M_____ č_____ t_____ M-r-t- č-k-t- t-k-i- -------------------- Morate čekati taksi. 0

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...