Ordliste

nn På restaurant 2   »   vi Ở trong quán ăn 2

30 [tretti - tredve]

På restaurant 2

På restaurant 2

30 [Ba mươi]

Ở trong quán ăn 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. Một --c-/-l--nư------ -! M__ c__ / l_ n___ t__ ạ_ M-t c-c / l- n-ớ- t-o ạ- ------------------------ Một cốc / ly nước táo ạ! 0
Ein brus, er du snill. M-- -ốc-/ -y-nư---c---h -! M__ c__ / l_ n___ c____ ạ_ M-t c-c / l- n-ớ- c-a-h ạ- -------------------------- Một cốc / ly nước chanh ạ! 0
Ein tomatjus, er du snill. Mộ--cốc /--y--ước ---ch-a -! M__ c__ / l_ n___ c_ c___ ạ_ M-t c-c / l- n-ớ- c- c-u- ạ- ---------------------------- Một cốc / ly nước cà chua ạ! 0
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. Tô- ---n ------ r-ợu -an- đỏ. T__ m___ m__ l_ r___ v___ đ__ T-i m-ố- m-t l- r-ợ- v-n- đ-. ----------------------------- Tôi muốn một ly rượu vang đỏ. 0
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. T-- -u-- -ột -- -ư-u--a-- --ắn-. T__ m___ m__ l_ r___ v___ t_____ T-i m-ố- m-t l- r-ợ- v-n- t-ắ-g- -------------------------------- Tôi muốn một ly rượu vang trắng. 0
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. Tôi m-ố- một-cha--r----s-- --n-. T__ m___ m__ c___ r___ s__ b____ T-i m-ố- m-t c-a- r-ợ- s-m b-n-. -------------------------------- Tôi muốn một chai rượu sâm banh. 0
Likar du fisk? B-- có t---h -- k-ô-g? B__ c_ t____ c_ k_____ B-n c- t-í-h c- k-ô-g- ---------------------- Bạn có thích cá không? 0
Likar du oksekjøt? B-n-có ------th-t--ò--h---? B__ c_ t____ t___ b_ k_____ B-n c- t-í-h t-ị- b- k-ô-g- --------------------------- Bạn có thích thịt bò không? 0
Likar du svin? B-n ----h-c- -hị------- --o kh-ng? B__ c_ t____ t___ l__ / h__ k_____ B-n c- t-í-h t-ị- l-n / h-o k-ô-g- ---------------------------------- Bạn có thích thịt lợn / heo không? 0
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. Tô----ố- m-n gì--hô-g-c- th--. T__ m___ m__ g_ k____ c_ t____ T-i m-ố- m-n g- k-ô-g c- t-ị-. ------------------------------ Tôi muốn món gì không có thịt. 0
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. T-i -uốn một-đ-a --u. T__ m___ m__ đ__ r___ T-i m-ố- m-t đ-a r-u- --------------------- Tôi muốn một đĩa rau. 0
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. Tô-----n món-g- ---khôn--cần -â-. T__ m___ m__ g_ m_ k____ c__ l___ T-i m-ố- m-n g- m- k-ô-g c-n l-u- --------------------------------- Tôi muốn món gì mà không cần lâu. 0
Vil du ha ris til? B---có -u-----n-đó--ớ---ơm kh-n-? B__ c_ m___ m__ đ_ v__ c__ k_____ B-n c- m-ố- m-n đ- v-i c-m k-ô-g- --------------------------------- Bạn có muốn món đó với cơm không? 0
Vil du ha pasta til? Bạ- có -u-n-mó---- vớ--m- ----g? B__ c_ m___ m__ đ_ v__ m_ k_____ B-n c- m-ố- m-n đ- v-i m- k-ô-g- -------------------------------- Bạn có muốn món đó với mì không? 0
Vil du ha poteter til? Bạ--c--muố- -ón-đ---ới kho---tâ----ô--? B__ c_ m___ m__ đ_ v__ k____ t__ k_____ B-n c- m-ố- m-n đ- v-i k-o-i t-y k-ô-g- --------------------------------------- Bạn có muốn món đó với khoai tây không? 0
Det smakar ikkje godt. Tôi khô-g---ích món --. T__ k____ t____ m__ đ__ T-i k-ô-g t-í-h m-n đ-. ----------------------- Tôi không thích món đó. 0
Maten er kald. T-ứ--ăn--gu-- rồi. T___ ă_ n____ r___ T-ứ- ă- n-u-i r-i- ------------------ Thức ăn nguội rồi. 0
Det var ikkje det eg tinga. Tôi-đ--kh--g -ặt-/ gọi--ó- đó. T__ đ_ k____ đ__ / g__ m__ đ__ T-i đ- k-ô-g đ-t / g-i m-n đ-. ------------------------------ Tôi đã không đặt / gọi món đó. 0

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.