Ordliste

nn Fortid 3   »   vi Quá khứ 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [Tám mươi ba]

Quá khứ 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
ringje G---đ--n---oại G__ đ___ t____ G-i đ-ệ- t-o-i -------------- Gọi điện thoại 0
Eg ringte. Tôi đã-gọi-đ-ệ--th---. T__ đ_ g__ đ___ t_____ T-i đ- g-i đ-ệ- t-o-i- ---------------------- Tôi đã gọi điện thoại. 0
Eg har ringt heile tida. T---đ- gọ--điệ- -h--- -uố-. T__ đ_ g__ đ___ t____ s____ T-i đ- g-i đ-ệ- t-o-i s-ố-. --------------------------- Tôi đã gọi điện thoại suốt. 0
spørje H-i H__ H-i --- Hỏi 0
Eg spurde. T-- đã--ỏ-. T__ đ_ h___ T-i đ- h-i- ----------- Tôi đã hỏi. 0
Eg har alltid spurt. T-- l-----o----- ---h--. T__ l__ n__ c___ đ_ h___ T-i l-c n-o c-n- đ- h-i- ------------------------ Tôi lúc nào cũng đã hỏi. 0
fortelje -ể K_ K- -- Kể 0
Eg fortalde. T-i-đã --. T__ đ_ k__ T-i đ- k-. ---------- Tôi đã kể. 0
Eg har fortalt heile historia. T-- -- k- -ế----u --uyệ-. T__ đ_ k_ h__ c__ c______ T-i đ- k- h-t c-u c-u-ệ-. ------------------------- Tôi đã kể hết câu chuyện. 0
lære / studere H-- t-p H__ t__ H-c t-p ------- Học tập 0
Eg lærte. Eg studerte. Tô--đã h-c. T__ đ_ h___ T-i đ- h-c- ----------- Tôi đã học. 0
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. T-- -ã -ọ- ---t----i --i. T__ đ_ h__ s___ b___ t___ T-i đ- h-c s-ố- b-ổ- t-i- ------------------------- Tôi đã học suốt buổi tối. 0
jobbe L-m việc L__ v___ L-m v-ệ- -------- Làm việc 0
Eg jobba. T-i--ã -à- v---. T__ đ_ l__ v____ T-i đ- l-m v-ệ-. ---------------- Tôi đã làm việc. 0
Eg har jobba heile dagen. Tôi--------v--c -u-- -- -gà-. T__ đ_ l__ v___ s___ c_ n____ T-i đ- l-m v-ệ- s-ố- c- n-à-. ----------------------------- Tôi đã làm việc suốt cả ngày. 0
ete -n Ă_ Ă- -- Ăn 0
Eg åt. T---đã ăn -ồ-. T__ đ_ ă_ r___ T-i đ- ă- r-i- -------------- Tôi đã ăn rồi. 0
Eg har ete opp alt. Tô- đã ă- t-- c---ồ-ăn -ồi. T__ đ_ ă_ t__ c_ đ_ ă_ r___ T-i đ- ă- t-t c- đ- ă- r-i- --------------------------- Tôi đã ăn tất cả đồ ăn rồi. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Vietnamese (1-100) MP3 Vietnamese (1-100)
Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!