Ordliste

nn På restaurant 2   »   bg В ресторанта 2

30 [tretti - tredve]

På restaurant 2

På restaurant 2

30 [трийсет]

30 [triyset]

В ресторанта 2

V restoranta 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. Е-и--я-ълк-в с-к,-м--я. Е___ я______ с___ м____ Е-и- я-ъ-к-в с-к- м-л-. ----------------------- Един ябълков сок, моля. 0
E-i---a----o- ---- mo--a. E___ y_______ s___ m_____ E-i- y-b-l-o- s-k- m-l-a- ------------------------- Edin yabylkov sok, molya.
Ein brus, er du snill. Е-н- ли------,--оля. Е___ л________ м____ Е-н- л-м-н-д-, м-л-. -------------------- Една лимонада, моля. 0
Edn- -imo----- ---ya. E___ l________ m_____ E-n- l-m-n-d-, m-l-a- --------------------- Edna limonada, molya.
Ein tomatjus, er du snill. Еди- до--те--сок- мо-я. Е___ д______ с___ м____ Е-и- д-м-т-н с-к- м-л-. ----------------------- Един доматен сок, моля. 0
Ed-----m---- sok,--olya. E___ d______ s___ m_____ E-i- d-m-t-n s-k- m-l-a- ------------------------ Edin domaten sok, molya.
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. Би-----а--/-и-кала-ча-а--ерв-н- -ино. Б__ и____ / и_____ ч___ ч______ в____ Б-х и-к-л / и-к-л- ч-ш- ч-р-е-о в-н-. ------------------------------------- Бих искал / искала чаша червено вино. 0
Bi-h--s-al - ---ala -h-sh- cherveno--ino. B___ i____ / i_____ c_____ c_______ v____ B-k- i-k-l / i-k-l- c-a-h- c-e-v-n- v-n-. ----------------------------------------- Bikh iskal / iskala chasha cherveno vino.
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. Б---ис--л -------- чаша--я-о -и-о. Б__ и____ / и_____ ч___ б___ в____ Б-х и-к-л / и-к-л- ч-ш- б-л- в-н-. ---------------------------------- Бих искал / искала чаша бяло вино. 0
B-k- -skal-/-i-kal- cha-ha-b-a-o --no. B___ i____ / i_____ c_____ b____ v____ B-k- i-k-l / i-k-l- c-a-h- b-a-o v-n-. -------------------------------------- Bikh iskal / iskala chasha byalo vino.
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. Б-х ис--л - --к--а-ч--а -у---к----м---ск-. Б__ и____ / и_____ ч___ б______ ш_________ Б-х и-к-л / и-к-л- ч-ш- б-т-л-а ш-м-а-с-о- ------------------------------------------ Бих искал / искала чаша бутилка шампанско. 0
B-k- isk---- -s--l-------- -uti--- shamp--s-o. B___ i____ / i_____ c_____ b______ s__________ B-k- i-k-l / i-k-l- c-a-h- b-t-l-a s-a-p-n-k-. ---------------------------------------------- Bikh iskal / iskala chasha butilka shampansko.
Likar du fisk? О--ч-- ли -иба? О_____ л_ р____ О-и-а- л- р-б-? --------------- Обичаш ли риба? 0
Ob-ch--h--- --b-? O_______ l_ r____ O-i-h-s- l- r-b-? ----------------- Obichash li riba?
Likar du oksekjøt? О-и--ш ли --ве----мес-? О_____ л_ г______ м____ О-и-а- л- г-в-ж-о м-с-? ----------------------- Обичаш ли говеждо месо? 0
O-ic--sh----g-vez-d--meso? O_______ l_ g_______ m____ O-i-h-s- l- g-v-z-d- m-s-? -------------------------- Obichash li govezhdo meso?
Likar du svin? О--ч-ш л--св-нск------? О_____ л_ с______ м____ О-и-а- л- с-и-с-о м-с-? ----------------------- Обичаш ли свинско месо? 0
O-ic-a-- -i--v---ko-m---? O_______ l_ s______ m____ O-i-h-s- l- s-i-s-o m-s-? ------------------------- Obichash li svinsko meso?
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. Б-----ка----и-к-ла н--- --- ----. Б__ и____ / и_____ н___ б__ м____ Б-х и-к-л / и-к-л- н-щ- б-з м-с-. --------------------------------- Бих искал / искала нещо без месо. 0
B--h--sk-l --is--la-n--hch- b-- --s-. B___ i____ / i_____ n______ b__ m____ B-k- i-k-l / i-k-l- n-s-c-o b-z m-s-. ------------------------------------- Bikh iskal / iskala neshcho bez meso.
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. Б-- --ка- ---ска-а п--то -ъс--е------и. Б__ и____ / и_____ п____ с__ з_________ Б-х и-к-л / и-к-л- п-а-о с-с з-л-н-у-и- --------------------------------------- Бих искал / искала плато със зеленчуци. 0
Bikh isk---/----a----lato -ys-----nchutsi. B___ i____ / i_____ p____ s__ z___________ B-k- i-k-l / i-k-l- p-a-o s-s z-l-n-h-t-i- ------------------------------------------ Bikh iskal / iskala plato sys zelenchutsi.
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. Б-х-----л / и-к--а-н-щ-- ко-т--с----иг---я -----. Б__ и____ / и_____ н____ к____ с_ п_______ б_____ Б-х и-к-л / и-к-л- н-щ-, к-е-о с- п-и-о-в- б-р-о- ------------------------------------------------- Бих искал / искала нещо, което се приготвя бързо. 0
Bi---i-ka--/ isk-l--nes---o,---eto s--p--got--a byr-o. B___ i____ / i_____ n_______ k____ s_ p________ b_____ B-k- i-k-l / i-k-l- n-s-c-o- k-e-o s- p-i-o-v-a b-r-o- ------------------------------------------------------ Bikh iskal / iskala neshcho, koeto se prigotvya byrzo.
Vil du ha ris til? Жел--те--- --в- --о--з? Ж______ л_ т___ с о____ Ж-л-е-е л- т-в- с о-и-? ----------------------- Желаете ли това с ориз? 0
Zhelae---li --v--- -riz? Z_______ l_ t___ s o____ Z-e-a-t- l- t-v- s o-i-? ------------------------ Zhelaete li tova s oriz?
Vil du ha pasta til? Ж--а-т- -и------с------? Ж______ л_ т___ с п_____ Ж-л-е-е л- т-в- с п-с-а- ------------------------ Желаете ли това с паста? 0
Zh--a-te -- to-- - -a--a? Z_______ l_ t___ s p_____ Z-e-a-t- l- t-v- s p-s-a- ------------------------- Zhelaete li tova s pasta?
Vil du ha poteter til? Же--е-- ли т-в- с карт---? Ж______ л_ т___ с к_______ Ж-л-е-е л- т-в- с к-р-о-и- -------------------------- Желаете ли това с картофи? 0
Z-ela-te----t--- s-k-r-of-? Z_______ l_ t___ s k_______ Z-e-a-t- l- t-v- s k-r-o-i- --------------------------- Zhelaete li tova s kartofi?
Det smakar ikkje godt. Това -- е -к----. Т___ н_ е в______ Т-в- н- е в-у-н-. ----------------- Това не е вкусно. 0
T-v--ne ye vk----. T___ n_ y_ v______ T-v- n- y- v-u-n-. ------------------ Tova ne ye vkusno.
Maten er kald. Хр-н--- --с-удена. Х______ е с_______ Х-а-а-а е с-у-е-а- ------------------ Храната е студена. 0
Kh-a-ata--e stu--n-. K_______ y_ s_______ K-r-n-t- y- s-u-e-a- -------------------- Khranata ye studena.
Det var ikkje det eg tinga. Не с----о-ъч-ал----о-ъч-а-а-то-а. Н_ с__ п_______ / п________ т____ Н- с-м п-р-ч-а- / п-р-ч-а-а т-в-. --------------------------------- Не съм поръчвал / поръчвала това. 0
Ne--y--po----v---/ -oryc--a---to--. N_ s__ p________ / p_________ t____ N- s-m p-r-c-v-l / p-r-c-v-l- t-v-. ----------------------------------- Ne sym porychval / porychvala tova.

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.