Ordliste

nn På restaurant 2   »   tr Restoranda 2

30 [tretti - tredve]

På restaurant 2

På restaurant 2

30 [otuz]

Restoranda 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. B-----m- s-yu,-l----n. B__ e___ s____ l______ B-r e-m- s-y-, l-t-e-. ---------------------- Bir elma suyu, lütfen. 0
Ein brus, er du snill. Bi- limo--t-- lü-f-n. B__ l________ l______ B-r l-m-n-t-, l-t-e-. --------------------- Bir limonata, lütfen. 0
Ein tomatjus, er du snill. B-- --ma--s-s-yu,-l-----. B__ d______ s____ l______ B-r d-m-t-s s-y-, l-t-e-. ------------------------- Bir domates suyu, lütfen. 0
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. Bir-k-de- k----z--ş--a- --te--m. B__ k____ k______ ş____ i_______ B-r k-d-h k-r-ı-ı ş-r-p i-t-r-m- -------------------------------- Bir kadeh kırmızı şarap isterim. 0
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. Bir --de- b--az-şa-a- is--r-m. B__ k____ b____ ş____ i_______ B-r k-d-h b-y-z ş-r-p i-t-r-m- ------------------------------ Bir kadeh beyaz şarap isterim. 0
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. Bir şiş- ş-m--n-a is-e-im. B__ ş___ ş_______ i_______ B-r ş-ş- ş-m-a-y- i-t-r-m- -------------------------- Bir şişe şampanya isterim. 0
Likar du fisk? B---- sev-r mi---? B____ s____ m_____ B-l-k s-v-r m-s-n- ------------------ Balık sever misin? 0
Likar du oksekjøt? S--ı--e-i -e-e- m-si-? S____ e__ s____ m_____ S-ğ-r e-i s-v-r m-s-n- ---------------------- Sığır eti sever misin? 0
Likar du svin? D---- ------ver mi--n? D____ e__ s____ m_____ D-m-z e-i s-v-r m-s-n- ---------------------- Domuz eti sever misin? 0
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. E--i--bir ş-y-i-tiyor--. E____ b__ ş__ i_________ E-s-z b-r ş-y i-t-y-r-m- ------------------------ Etsiz bir şey istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. B-r-------t-b-ğı ----yo--m. B__ s____ t_____ i_________ B-r s-b-e t-b-ğ- i-t-y-r-m- --------------------------- Bir sebze tabağı istiyorum. 0
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. U-un-s-rmey-cek --r-----er--s-i-o--m. U___ s_________ b__ ş_____ i_________ U-u- s-r-e-e-e- b-r ş-y-e- i-t-y-r-m- ------------------------------------- Uzun sürmeyecek bir şeyler istiyorum. 0
Vil du ha ris til? B-n- p--av-- -----te--i-iz? B___ p______ m_ i__________ B-n- p-l-v-ı m- i-t-r-i-i-? --------------------------- Bunu pilavlı mı istersiniz? 0
Vil du ha pasta til? Bu-u-mak-rnalı -ı-i----si--z? B___ m________ m_ i__________ B-n- m-k-r-a-ı m- i-t-r-i-i-? ----------------------------- Bunu makarnalı mı istersiniz? 0
Vil du ha poteter til? B--- p---t--li--- ---e--in--? B___ p________ m_ i__________ B-n- p-t-t-s-i m- i-t-r-i-i-? ----------------------------- Bunu patatesli mi istersiniz? 0
Det smakar ikkje godt. B-n-n -e-zet--i beğ-n-edi-. B____ l________ b__________ B-n-n l-z-e-i-i b-ğ-n-e-i-. --------------------------- Bunun lezzetini beğenmedim. 0
Maten er kald. Y-m-- -----. Y____ s_____ Y-m-k s-ğ-k- ------------ Yemek soğuk. 0
Det var ikkje det eg tinga. Bun--sip--iş -tme-im. B___ s______ e_______ B-n- s-p-r-ş e-m-d-m- --------------------- Bunu sipariş etmedim. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.