Ordliste

nn Årstider og vêr   »   vi Mùa trong năm và thời tiết

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [Mười sáu]

Mùa trong năm và thời tiết

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Dette er årstidene: Đ--là--h--g-mù---r-n- n-m: Đ_ l_ n____ m__ t____ n___ Đ- l- n-ữ-g m-a t-o-g n-m- -------------------------- Đó là những mùa trong năm: 0
Våren, sumaren, M-a xuân------h-, M__ x____ m__ h__ M-a x-â-, m-a h-, ----------------- Mùa xuân, mùa hạ, 0
hausten og vinteren. Mù- ----v----- --ng. M__ t__ v_ m__ đ____ M-a t-u v- m-a đ-n-. -------------------- Mùa thu và mùa đông. 0
Sumaren er varm. M---h--n--g. M__ h_ n____ M-a h- n-n-. ------------ Mùa hè nóng. 0
Om sumaren skin sola. M-a hè-t-ời----g. M__ h_ t___ n____ M-a h- t-ờ- n-n-. ----------------- Mùa hè trời nắng. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. Chún--tôi-----h -i-d-- v-- -ù--hè. C____ t__ t____ đ_ d__ v__ m__ h__ C-ú-g t-i t-í-h đ- d-o v-o m-a h-. ---------------------------------- Chúng tôi thích đi dạo vào mùa hè. 0
Vinteren er kald. Mùa đ-ng lạnh. M__ đ___ l____ M-a đ-n- l-n-. -------------- Mùa đông lạnh. 0
Om vinteren snør eller regnar det. Mù----ng----ế- r-i hay trờ----a. M__ đ___ t____ r__ h__ t___ m___ M-a đ-n- t-y-t r-i h-y t-ờ- m-a- -------------------------------- Mùa đông tuyết rơi hay trời mưa. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. C-ú-g---i --íc- - t-ong nh--và---ù--đ---. C____ t__ t____ ở t____ n__ v__ m__ đ____ C-ú-g t-i t-í-h ở t-o-g n-à v-o m-a đ-n-. ----------------------------------------- Chúng tôi thích ở trong nhà vào mùa đông. 0
Det er kaldt. T--i l-n-. T___ l____ T-ờ- l-n-. ---------- Trời lạnh. 0
Det regnar. Tr-i---a. T___ m___ T-ờ- m-a- --------- Trời mưa. 0
Det blæs. T--i---ó. T___ g___ T-ờ- g-ó- --------- Trời gió. 0
Det er varmt. Tr-i-ấm. T___ ấ__ T-ờ- ấ-. -------- Trời ấm. 0
Det er sol. Tr-i---n-. T___ n____ T-ờ- n-n-. ---------- Trời nắng. 0
Det er fint. T--- -ẹp. T___ đ___ T-ờ- đ-p- --------- Trời đẹp. 0
Korleis er vêret i dag? H-- -ay---ờ- t-ế--ra --o? H__ n__ t___ t___ r_ s___ H-m n-y t-ờ- t-ế- r- s-o- ------------------------- Hôm nay thời tiết ra sao? 0
Det er kaldt i dag. Hôm-nay-t--- --nh. H__ n__ t___ l____ H-m n-y t-ờ- l-n-. ------------------ Hôm nay trời lạnh. 0
Det er varmt i dag. H---n-y --ờ---m. H__ n__ t___ ấ__ H-m n-y t-ờ- ấ-. ---------------- Hôm nay trời ấm. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Vietnamese (1-100) MP3 Vietnamese (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.