Ordliste

nn Vekedagar   »   te వారం లోని రోజులు

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [తొమ్మిది]

9 [Tom'midi]

వారం లోని రోజులు

Vāraṁ lōni rōjulu

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
måndag సోమవ-రం సో___ స-మ-ా-ం ------- సోమవారం 0
Sōma--r-ṁ S________ S-m-v-r-ṁ --------- Sōmavāraṁ
tysdag మ----ా-ం మం____ మ-గ-వ-ర- -------- మంగళవారం 0
Maṅgaḷa-āraṁ M___________ M-ṅ-a-a-ā-a- ------------ Maṅgaḷavāraṁ
onsdag బుధ--రం బు___ బ-ధ-ా-ం ------- బుధవారం 0
B---a--r-ṁ B_________ B-d-a-ā-a- ---------- Budhavāraṁ
torsdag గ-ర-వా-ం గు___ గ-ర-వ-ర- -------- గురువారం 0
Gur-vār-ṁ G________ G-r-v-r-ṁ --------- Guruvāraṁ
fredag శ-క్రవ-రం శు____ శ-క-ర-ా-ం --------- శుక్రవారం 0
Śu-ravā--ṁ Ś_________ Ś-k-a-ā-a- ---------- Śukravāraṁ
laurdag శని-ా-ం శ___ శ-ి-ా-ం ------- శనివారం 0
Ś-niv---ṁ Ś________ Ś-n-v-r-ṁ --------- Śanivāraṁ
sundag ఆ-ివా-ం ఆ___ ఆ-ి-ా-ం ------- ఆదివారం 0
Ā-iv---ṁ Ā_______ Ā-i-ā-a- -------- Ādivāraṁ
veka వ-రం వా_ వ-ర- ---- వారం 0
V-r-ṁ V____ V-r-ṁ ----- Vāraṁ
frå måndag til sundag స-మవార---ుం-ి ఆ-ివారం -రకు సో___ నుం_ ఆ___ వ__ స-మ-ా-ం న-ం-ి ఆ-ి-ా-ం వ-క- -------------------------- సోమవారం నుండి ఆదివారం వరకు 0
Sō-a-āraṁ--uṇ-i--div--a- -araku S________ n____ ā_______ v_____ S-m-v-r-ṁ n-ṇ-i ā-i-ā-a- v-r-k- ------------------------------- Sōmavāraṁ nuṇḍi ādivāraṁ varaku
Den fyrste dagen er måndag. మొద-- రోజు స--వారం -వుత-ంది మొ__ రో_ సో___ అ___ మ-ద-ి ర-జ- స-మ-ా-ం అ-ు-ు-ద- --------------------------- మొదటి రోజు సోమవారం అవుతుంది 0
M-d-ṭ- -ō-- sō-a--ra- av--un-i M_____ r___ s________ a_______ M-d-ṭ- r-j- s-m-v-r-ṁ a-u-u-d- ------------------------------ Modaṭi rōju sōmavāraṁ avutundi
Den andre dagen er tysdag. ర------ో-- మ-గళవ----అవ---ంది రెం__ రో_ మం____ అ___ ర-ం-వ ర-జ- మ-గ-వ-ర- అ-ు-ు-ద- ---------------------------- రెండవ రోజు మంగళవారం అవుతుంది 0
R--ḍa---r-j----ṅgaḷa----- avu---di R______ r___ m___________ a_______ R-ṇ-a-a r-j- m-ṅ-a-a-ā-a- a-u-u-d- ---------------------------------- Reṇḍava rōju maṅgaḷavāraṁ avutundi
Den tredje dagen er onsdag. మ-డ---ోజు --------అవుత--ది మూ__ రో_ బు___ అ___ మ-డ- ర-జ- బ-ధ-ా-ం అ-ు-ు-ద- -------------------------- మూడవ రోజు బుధవారం అవుతుంది 0
M--av- -ō-- b-dha--ra- avu-un-i M_____ r___ b_________ a_______ M-ḍ-v- r-j- b-d-a-ā-a- a-u-u-d- ------------------------------- Mūḍava rōju budhavāraṁ avutundi
Den fjerde dagen er torsdag. న-లు-- రోజు-గురు-ారం---ు-ు-ది నా___ రో_ గు___ అ___ న-ల-గ- ర-జ- గ-ర-వ-ర- అ-ు-ు-ద- ----------------------------- నాలుగవ రోజు గురువారం అవుతుంది 0
N----av--r-j--g-r-v-ra---vu--n-i N_______ r___ g________ a_______ N-l-g-v- r-j- g-r-v-r-ṁ a-u-u-d- -------------------------------- Nālugava rōju guruvāraṁ avutundi
Den femte dagen er fredag. ఐదవ ------ుక్---ర- అవ--ు--ి ఐ__ రో_ శు____ అ___ ఐ-వ ర-జ- శ-క-ర-ా-ం అ-ు-ు-ద- --------------------------- ఐదవ రోజు శుక్రవారం అవుతుంది 0
A--a-- rōju--ukr-vāra- a-utu--i A_____ r___ ś_________ a_______ A-d-v- r-j- ś-k-a-ā-a- a-u-u-d- ------------------------------- Aidava rōju śukravāraṁ avutundi
Den sjette dagen er laurdag. ఆ-- ర--ు-శనివ--- -వు-ుం-ి ఆ__ రో_ శ___ అ___ ఆ-వ ర-జ- శ-ి-ా-ం అ-ు-ు-ద- ------------------------- ఆరవ రోజు శనివారం అవుతుంది 0
Ār-va----u--ani----- ---tun-i Ā____ r___ ś________ a_______ Ā-a-a r-j- ś-n-v-r-ṁ a-u-u-d- ----------------------------- Ārava rōju śanivāraṁ avutundi
Den sjuande dagen er sundag. ఏడ- -ో-ు -ద--ారం----తుంది ఏ__ రో_ ఆ___ అ___ ఏ-వ ర-జ- ఆ-ి-ా-ం అ-ు-ు-ద- ------------------------- ఏడవ రోజు ఆదివారం అవుతుంది 0
Ē--va---j---d-vāraṁ avu---di Ē____ r___ ā_______ a_______ Ē-a-a r-j- ā-i-ā-a- a-u-u-d- ---------------------------- Ēḍava rōju ādivāraṁ avutundi
Det er sju dagar i veka. వా-ం -ో---ు రోజ-------ా-ి వా_ లో ఏ_ రో__ ఉం__ వ-ర- ల- ఏ-ు ర-జ-ల- ఉ-ట-య- ------------------------- వారం లో ఏడు రోజులు ఉంటాయి 0
V--a---ō ē----ōju-u--ṇṭā-i V____ l_ ē__ r_____ u_____ V-r-ṁ l- ē-u r-j-l- u-ṭ-y- -------------------------- Vāraṁ lō ēḍu rōjulu uṇṭāyi
Vi arbeider berre fem dagar. మన- కే----ఐదు -------పనిచ------ు మ_ కే__ ఐ_ రో__ ప_____ మ-ం క-వ-ం ఐ-ు ర-జ-ల- ప-ి-ే-్-ా-ు -------------------------------- మనం కేవలం ఐదు రోజులే పనిచేస్తాము 0
M-n---k-v-l-- -idu --j-l------c--tāmu M____ k______ a___ r_____ p__________ M-n-ṁ k-v-l-ṁ a-d- r-j-l- p-n-c-s-ā-u ------------------------------------- Manaṁ kēvalaṁ aidu rōjulē panicēstāmu

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Telugu (1-100) MP3 Telugu (1-100)
Ingen video funne!

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!