Ordliste

nn Årstider og vêr   »   te ఋతువులు మరియు వాతావరణం

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [పదహారు]

16 [Padahāru]

ఋతువులు మరియు వాతావరణం

R̥tuvulu mariyu vātāvaraṇaṁ

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Dette er årstidene: ఇవి--త-వ---: ఇ_ ఋ____ ఇ-ి ఋ-ు-ు-ు- ------------ ఇవి ఋతువులు: 0
Iv---̥-uvu--: I__ r̥_______ I-i r-t-v-l-: ------------- Ivi r̥tuvulu:
Våren, sumaren, వ-----తువ-, గ-రీష-మ-----ు, వ__ ఋ___ గ్___ ఋ___ వ-ం- ఋ-ు-ు- గ-ర-ష-మ ఋ-ు-ు- -------------------------- వసంత ఋతువు, గ్రీష్మ ఋతువు, 0
V--a-ta---t--u, g--ṣ-- -̥tuv-, V______ r̥_____ g_____ r̥_____ V-s-n-a r-t-v-, g-ī-m- r-t-v-, ------------------------------ Vasanta r̥tuvu, grīṣma r̥tuvu,
hausten og vinteren. శ-శిర--తు-- -ర--ు--ేమం----ు-ు శి__ ఋ__ మ__ హే__ ఋ__ శ-శ-ర ఋ-ు-ు మ-ి-ు హ-మ-త ఋ-ు-ు ----------------------------- శిశిర ఋతువు మరియు హేమంత ఋతువు 0
Śiśi-a -̥-uvu---ri-u -ē--n-a r̥--vu Ś_____ r̥____ m_____ h______ r̥____ Ś-ś-r- r-t-v- m-r-y- h-m-n-a r-t-v- ----------------------------------- Śiśira r̥tuvu mariyu hēmanta r̥tuvu
Sumaren er varm. గ--ీష్మం -ె--చగ------. గ్___ వె___ ఉం__ గ-ర-ష-మ- వ-చ-చ-ా ఉ-ద-. ---------------------- గ్రీష్మం వెచ్చగా ఉంది. 0
G--ṣ----vec---ā -ndi. G______ v______ u____ G-ī-m-ṁ v-c-a-ā u-d-. --------------------- Grīṣmaṁ veccagā undi.
Om sumaren skin sola. గ్--ష-మంలో---ర-య--- క---ులు -ె-జ--్-ుతాడు గ్____ సూ___ కాం__ వె______ గ-ర-ష-మ-ల- స-ర-య-డ- క-ం-ు-ు వ-ద-ి-్-ు-ా-ు ----------------------------------------- గ్రీష్మంలో సూర్యుడు కాంతులు వెదజిమ్ముతాడు 0
Grī--a-lō --ry-ḍu--ān--lu--e--ji---ut--u G________ s______ k______ v_____________ G-ī-m-n-ō s-r-u-u k-n-u-u v-d-j-m-m-t-ḍ- ---------------------------------------- Grīṣmanlō sūryuḍu kāntulu vedajim'mutāḍu
Om sumaren går vi gjerne på tur. మ-మ- గ--ీ-్-ంల- నడవడా--కి-ఇష-టప--ా-ు. మే_ గ్____ న_____ ఇ_______ మ-మ- గ-ర-ష-మ-ల- న-వ-ా-ి-ి ఇ-్-ప-త-మ-. ------------------------------------- మేము గ్రీష్మంలో నడవడానికి ఇష్టపడతాము. 0
Mē-- g-ī-m---ō-n----a---i-i i-ṭ-pa-atām-. M___ g________ n___________ i____________ M-m- g-ī-m-n-ō n-ḍ-v-ḍ-n-k- i-ṭ-p-ḍ-t-m-. ----------------------------------------- Mēmu grīṣmanlō naḍavaḍāniki iṣṭapaḍatāmu.
Vinteren er kald. హ-మం----ల్-గ--ఉంది. హే__ చ___ ఉం__ హ-మ-త- చ-్-గ- ఉ-ద-. ------------------- హేమంతం చల్లగా ఉంది. 0
H-m-n--ṁ--al---- und-. H_______ c______ u____ H-m-n-a- c-l-a-ā u-d-. ---------------------- Hēmantaṁ callagā undi.
Om vinteren snør eller regnar det. హే-ం-ం----మ-చ- --దా--ర్-- -డుతు-ది హే__ లో మం_ లే_ వ__ ప___ హ-మ-త- ల- మ-చ- ల-ద- వ-్-ం ప-ు-ు-ద- ---------------------------------- హేమంతం లో మంచు లేదా వర్షం పడుతుంది 0
H-m-n-a- -ō-man̄---lēd-------- p--ut-ndi H_______ l_ m____ l___ v_____ p________ H-m-n-a- l- m-n-c- l-d- v-r-a- p-ḍ-t-n-i ---------------------------------------- Hēmantaṁ lō man̄cu lēdā varṣaṁ paḍutundi
Vi likar å vere heime om vinteren. హేమంత- -- మ--ు -ంట-లో-- ఉం-ట---క- ఇ-్టప-త-ము హే__ లో మే_ ఇం___ ఉం____ ఇ______ హ-మ-త- ల- మ-మ- ఇ-ట-ల-న- ఉ-డ-ా-ి-ి ఇ-్-ప-త-మ- -------------------------------------------- హేమంతం లో మేము ఇంట్లోనే ఉండటానికి ఇష్టపడతాము 0
Hē-a---- -- m--u i--lō-----ḍ-----k- --ṭ-paḍ---mu H_______ l_ m___ i______ u_________ i___________ H-m-n-a- l- m-m- i-ṭ-ō-ē u-ḍ-ṭ-n-k- i-ṭ-p-ḍ-t-m- ------------------------------------------------ Hēmantaṁ lō mēmu iṇṭlōnē uṇḍaṭāniki iṣṭapaḍatāmu
Det er kaldt. చల-గా ఉం-ి చ__ ఉం_ చ-ి-ా ఉ-ద- ---------- చలిగా ఉంది 0
Cal-g----di C_____ u___ C-l-g- u-d- ----------- Caligā undi
Det regnar. వర-----డు--న----. వ__ ప______ వ-్-ం ప-ు-ు-్-ద-. ----------------- వర్షం పడుతున్నది. 0
Va------a--t--na-i. V_____ p___________ V-r-a- p-ḍ-t-n-a-i- ------------------- Varṣaṁ paḍutunnadi.
Det blæs. ప----ి--ాలి-ా ---ి పి__ గా__ ఉం_ ప-చ-చ- గ-ల-గ- ఉ-ద- ------------------ పిచ్చి గాలిగా ఉంది 0
P-cc- g--i-ā-u-di P____ g_____ u___ P-c-i g-l-g- u-d- ----------------- Picci gāligā undi
Det er varmt. వ--్--ా-ఉ-ది వె___ ఉం_ వ-చ-చ-ా ఉ-ద- ------------ వెచ్చగా ఉంది 0
Ve-c-gā---di V______ u___ V-c-a-ā u-d- ------------ Veccagā undi
Det er sol. ఎండ-ా-ఉం-ి ఎం__ ఉం_ ఎ-డ-ా ఉ-ద- ---------- ఎండగా ఉంది 0
E-ḍ--ā u--i E_____ u___ E-ḍ-g- u-d- ----------- Eṇḍagā undi
Det er fint. మ---రం-ా-ఉం-ి మ____ ఉం_ మ-ో-ర-గ- ఉ-ద- ------------- మనోహరంగా ఉంది 0
M--ō--r---ā-u-di M__________ u___ M-n-h-r-ṅ-ā u-d- ---------------- Manōharaṅgā undi
Korleis er vêret i dag? ఈ-ో-- వ----ర-ం ఎలా--ంద-? ఈ__ వా____ ఎ_ ఉం__ ఈ-ో-ు వ-త-వ-ణ- ఎ-ా ఉ-ద-? ------------------------ ఈరోజు వాతావరణం ఎలా ఉంది? 0
Ī-----v-t--araṇa---lā--n-i? Ī____ v__________ e__ u____ Ī-ō-u v-t-v-r-ṇ-ṁ e-ā u-d-? --------------------------- Īrōju vātāvaraṇaṁ elā undi?
Det er kaldt i dag. ఈరోజ- చ-ిగ---ం-ి ఈ__ చ__ ఉం_ ఈ-ో-ు చ-ి-ా ఉ-ద- ---------------- ఈరోజు చలిగా ఉంది 0
Īr-ju caligā -n-i Ī____ c_____ u___ Ī-ō-u c-l-g- u-d- ----------------- Īrōju caligā undi
Det er varmt i dag. ఈ-ోజ- వ-చ్చ-ా ఉంది ఈ__ వె___ ఉం_ ఈ-ో-ు వ-చ-చ-ా ఉ-ద- ------------------ ఈరోజు వెచ్చగా ఉంది 0
Īr-ju ----agā ---i Ī____ v______ u___ Ī-ō-u v-c-a-ā u-d- ------------------ Īrōju veccagā undi

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.