Ordliste

nn Vekedagar   »   kk Апта күндері

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [тоғыз]

9 [toğız]

Апта күндері

[Apta künderi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
måndag Дү--енбі Д_______ Д-й-е-б- -------- Дүйсенбі 0
D-----bi D_______ D-y-e-b- -------- Düysenbi
tysdag С--сенбі С_______ С-й-е-б- -------- Сейсенбі 0
S---e-bi S_______ S-y-e-b- -------- Seysenbi
onsdag С-р----і С_______ С-р-е-б- -------- Сәрсенбі 0
S-rsen-i S_______ S-r-e-b- -------- Särsenbi
torsdag Бей-ен-і Б_______ Б-й-е-б- -------- Бейсенбі 0
Bey-e-bi B_______ B-y-e-b- -------- Beysenbi
fredag Жұма Ж___ Ж-м- ---- Жұма 0
Juma J___ J-m- ---- Juma
laurdag Сен-і С____ С-н-і ----- Сенбі 0
Se-bi S____ S-n-i ----- Senbi
sundag Жекс-нбі Ж_______ Ж-к-е-б- -------- Жексенбі 0
Jeks---i J_______ J-k-e-b- -------- Jeksenbi
veka Ап-а А___ А-т- ---- Апта 0
Ap-a A___ A-t- ---- Apta
frå måndag til sundag Дүй-енбід--------нб--- дейін Д__________ ж_________ д____ Д-й-е-б-д-н ж-к-е-б-г- д-й-н ---------------------------- Дүйсенбіден жексенбіге дейін 0
D-y-e----e- -ekse-bi---deyin D__________ j_________ d____ D-y-e-b-d-n j-k-e-b-g- d-y-n ---------------------------- Düysenbiden jeksenbige deyin
Den fyrste dagen er måndag. Бі-і--- к---- дүй---б-. Б______ к__ – д________ Б-р-н-і к-н – д-й-е-б-. ----------------------- Бірінші күн – дүйсенбі. 0
B-r-nşi-k---- d----n--. B______ k__ – d________ B-r-n-i k-n – d-y-e-b-. ----------------------- Birinşi kün – düysenbi.
Den andre dagen er tysdag. Е--нш- к-н-- ---сенб-. Е_____ к__ – с________ Е-і-ш- к-н – с-й-е-б-. ---------------------- Екінші күн – сейсенбі. 0
Ek-n-- -ün----e-sen--. E_____ k__ – s________ E-i-ş- k-n – s-y-e-b-. ---------------------- Ekinşi kün – seysenbi.
Den tredje dagen er onsdag. Ү-ін-і к-н - -ә-с-нб-. Ү_____ к__ – с________ Ү-і-ш- к-н – с-р-е-б-. ---------------------- Үшінші күн – сәрсенбі. 0
Ü-i-ş- --n –---rse--i. Ü_____ k__ – s________ Ü-i-ş- k-n – s-r-e-b-. ---------------------- Üşinşi kün – särsenbi.
Den fjerde dagen er torsdag. Т--т-н----үн - бе-сен-і. Т_______ к__ – б________ Т-р-і-ш- к-н – б-й-е-б-. ------------------------ Төртінші күн – бейсенбі. 0
T-r---şi--ü----b-----bi. T_______ k__ – b________ T-r-i-ş- k-n – b-y-e-b-. ------------------------ Törtinşi kün – beysenbi.
Den femte dagen er fredag. Б---н-і-к-н - жұм-. Б______ к__ – ж____ Б-с-н-і к-н – ж-м-. ------------------- Бесінші күн – жұма. 0
B---nşi --- –-----. B______ k__ – j____ B-s-n-i k-n – j-m-. ------------------- Besinşi kün – juma.
Den sjette dagen er laurdag. А-ты-шы -үн-– -е---. А______ к__ – с_____ А-т-н-ы к-н – с-н-і- -------------------- Алтыншы күн – сенбі. 0
Alt-nşı---------nbi. A______ k__ – s_____ A-t-n-ı k-n – s-n-i- -------------------- Altınşı kün – senbi.
Den sjuande dagen er sundag. Же-і-ш- күн-- ж--с--бі. Ж______ к__ – ж________ Ж-т-н-і к-н – ж-к-е-б-. ----------------------- Жетінші күн – жексенбі. 0
J--i--i -ün-– jek-e-bi. J______ k__ – j________ J-t-n-i k-n – j-k-e-b-. ----------------------- Jetinşi kün – jeksenbi.
Det er sju dagar i veka. Аптада же-- -үн б-р. А_____ ж___ к__ б___ А-т-д- ж-т- к-н б-р- -------------------- Аптада жеті күн бар. 0
A-tada-j-ti-k-- bar. A_____ j___ k__ b___ A-t-d- j-t- k-n b-r- -------------------- Aptada jeti kün bar.
Vi arbeider berre fem dagar. Біз те- -ес-кү--ж--ыс і--ейм-з. Б__ т__ б__ к__ ж____ і________ Б-з т-к б-с к-н ж-м-с і-т-й-і-. ------------------------------- Біз тек бес күн жұмыс істейміз. 0
B---te- -e- kü--j-m-s-is--ymi-. B__ t__ b__ k__ j____ i________ B-z t-k b-s k-n j-m-s i-t-y-i-. ------------------------------- Biz tek bes kün jumıs isteymiz.

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!