Ordliste

nn Vekedagar   »   ti መዓልታት ሰሙን

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [ትሽዓተ]

9 [tishi‘ate]

መዓልታት ሰሙን

[me‘alitati semuni]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
måndag እ- ሰ-ይ እ_ ሰ__ እ- ሰ-ይ ------ እቲ ሰኑይ 0
i-- s---yi i__ s_____ i-ī s-n-y- ---------- itī senuyi
tysdag እ- -ሉስ እ_ ሰ__ እ- ሰ-ስ ------ እቲ ሰሉስ 0
i---s--u-i i__ s_____ i-ī s-l-s- ---------- itī selusi
onsdag እ- --ዕ እ_ ረ__ እ- ረ-ዕ ------ እቲ ረቡዕ 0
i-ī -ebu-i i__ r_____ i-ī r-b-‘- ---------- itī rebu‘i
torsdag እ- ሓሙስ እ_ ሓ__ እ- ሓ-ስ ------ እቲ ሓሙስ 0
itī ḥa--si i__ ḥ_____ i-ī h-a-u-i ----------- itī ḥamusi
fredag እ---ርቢ እ_ ዓ__ እ- ዓ-ቢ ------ እቲ ዓርቢ 0
itī --r-bī i__ ‘_____ i-ī ‘-r-b- ---------- itī ‘aribī
laurdag እቲ -ዳም እ_ ቀ__ እ- ቀ-ም ------ እቲ ቀዳም 0
it- -----mi i__ k______ i-ī k-e-a-i ----------- itī k’edami
sundag እ-----ት እ_ ሰ___ እ- ሰ-በ- ------- እቲ ሰንበት 0
itī---ni-e-i i__ s_______ i-ī s-n-b-t- ------------ itī senibeti
veka እታ --ን እ_ ሰ__ እ- ሰ-ን ------ እታ ሰሙን 0
it- --m-ni i__ s_____ i-a s-m-n- ---------- ita semuni
frå måndag til sundag ካብ ሰኑ--ክሳብ-ሰን-ት ካ_ ሰ__ ክ__ ሰ___ ካ- ሰ-ይ ክ-ብ ሰ-በ- --------------- ካብ ሰኑይ ክሳብ ሰንበት 0
k-b- s---yi-k--------n-beti k___ s_____ k_____ s_______ k-b- s-n-y- k-s-b- s-n-b-t- --------------------------- kabi senuyi kisabi senibeti
Den fyrste dagen er måndag. እ--ቀዳማይ መ----ሰ-ይ -ዩ። እ_ ቀ___ መ___ ሰ__ እ__ እ- ቀ-ማ- መ-ል- ሰ-ይ እ-። -------------------- እቲ ቀዳማይ መዓልቲ ሰኑይ እዩ። 0
i------d-m--i--e‘--i-ī-s--uy---y-። i__ k________ m_______ s_____ i___ i-ī k-e-a-a-i m-‘-l-t- s-n-y- i-u- ---------------------------------- itī k’edamayi me‘alitī senuyi iyu።
Den andre dagen er tysdag. እ- -ልኣይ -ዓልቲ ሰ-ስ እዩ። እ_ ካ___ መ___ ሰ__ እ__ እ- ካ-ኣ- መ-ል- ሰ-ስ እ-። -------------------- እቲ ካልኣይ መዓልቲ ሰሉስ እዩ። 0
i-- -ali--y- -e-al------l--i-iyu። i__ k_______ m_______ s_____ i___ i-ī k-l-’-y- m-‘-l-t- s-l-s- i-u- --------------------------------- itī kali’ayi me‘alitī selusi iyu።
Den tredje dagen er onsdag. እቲ --ሳይ መ----ረቡ--እ-። እ_ ሳ___ መ___ ረ__ እ__ እ- ሳ-ሳ- መ-ል- ረ-ዕ እ-። -------------------- እቲ ሳልሳይ መዓልቲ ረቡዕ እዩ። 0
itī---l-s-yi-m----i-ī --b-‘i-i--። i__ s_______ m_______ r_____ i___ i-ī s-l-s-y- m-‘-l-t- r-b-‘- i-u- --------------------------------- itī salisayi me‘alitī rebu‘i iyu።
Den fjerde dagen er torsdag. እቲ ---ይ -ዓልቲ--ሙስ---። እ_ ራ___ መ___ ሓ__ እ__ እ- ራ-ዓ- መ-ል- ሓ-ስ እ-። -------------------- እቲ ራብዓይ መዓልቲ ሓሙስ እዩ። 0
it- -a-i-ayi me-----ī h-amu-- -y-። i__ r_______ m_______ ḥ_____ i___ i-ī r-b-‘-y- m-‘-l-t- h-a-u-i i-u- ---------------------------------- itī rabi‘ayi me‘alitī ḥamusi iyu።
Den femte dagen er fredag. እ- ሓ-----ዓል- --- እ-። እ_ ሓ___ መ___ ዓ__ እ__ እ- ሓ-ሻ- መ-ል- ዓ-ቢ እ-። -------------------- እቲ ሓምሻይ መዓልቲ ዓርቢ እዩ። 0
it- -̣ami-h-y---e‘alit- ‘-r-bī -yu። i__ ḥ________ m_______ ‘_____ i___ i-ī h-a-i-h-y- m-‘-l-t- ‘-r-b- i-u- ----------------------------------- itī ḥamishayi me‘alitī ‘aribī iyu።
Den sjette dagen er laurdag. እቲ-ሻዱ---መ-ል----ም--ዩ። እ_ ሻ___ መ___ ቀ__ እ__ እ- ሻ-ሻ- መ-ል- ቀ-ም እ-። -------------------- እቲ ሻዱሻይ መዓልቲ ቀዳም እዩ። 0
i-ī--had-sha-- me--l-tī -’ed-m- iy-። i__ s_________ m_______ k______ i___ i-ī s-a-u-h-y- m-‘-l-t- k-e-a-i i-u- ------------------------------------ itī shadushayi me‘alitī k’edami iyu።
Den sjuande dagen er sundag. እ----ዓ- መ-ልቲ ሰ--ት---። እ_ ሻ___ መ___ ሰ___ እ__ እ- ሻ-ዓ- መ-ል- ሰ-በ- እ-። --------------------- እቲ ሻብዓይ መዓልቲ ሰንበት እዩ። 0
itī--h-bi‘ay---e-----ī--eni-e-i -yu። i__ s________ m_______ s_______ i___ i-ī s-a-i-a-i m-‘-l-t- s-n-b-t- i-u- ------------------------------------ itī shabi‘ayi me‘alitī senibeti iyu።
Det er sju dagar i veka. እቲ --- -ው-ተ-----ታ---ለ-። እ_ ሰ__ ሸ___ መ_____ ኣ___ እ- ሰ-ን ሸ-ዓ- መ-ል-ታ- ኣ-ዎ- ----------------------- እቲ ሰሙን ሸውዓተ መዓልትታት ኣለዎ። 0
i-ī s-m-n---hew---te-m---l--i-ati----w-። i__ s_____ s________ m___________ a_____ i-ī s-m-n- s-e-i-a-e m-‘-l-t-t-t- a-e-o- ---------------------------------------- itī semuni shewi‘ate me‘alititati alewo።
Vi arbeider berre fem dagar. ን---ሓ--ተ መዓልታ- ኢ--ን--ሕ። ን__ ሓ___ መ____ ኢ_ ን____ ን-ና ሓ-ሽ- መ-ል-ት ኢ- ን-ር-። ----------------------- ንሕና ሓሙሽተ መዓልታት ኢና ንሰርሕ። 0
n-h--n- h---u-hi-- -e‘-li-ati-īna nis--ih--። n_____ ḥ________ m_________ ī__ n________ n-h-i-a h-a-u-h-t- m-‘-l-t-t- ī-a n-s-r-h-i- -------------------------------------------- niḥina ḥamushite me‘alitati īna niseriḥi።

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!