Ordliste

nn Vekedagar   »   mk Денови во седмицата

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [девет]

9 [dyevyet]

Денови во седмицата

[Dyenovi vo syedmitzata]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
måndag п-н--е-ник п_________ п-н-д-л-и- ---------- понеделник 0
p-ny--y-ln-k p___________ p-n-e-y-l-i- ------------ ponyedyelnik
tysdag в--р--к в______ в-о-н-к ------- вторник 0
vto--ik v______ v-o-n-k ------- vtornik
onsdag среда с____ с-е-а ----- среда 0
s--e-a s_____ s-y-d- ------ sryeda
torsdag ч--в-т-к ч_______ ч-т-р-о- -------- четврток 0
chyetv--ok c_________ c-y-t-r-o- ---------- chyetvrtok
fredag п-ток п____ п-т-к ----- петок 0
py--ok p_____ p-e-o- ------ pyetok
laurdag с-б--а с_____ с-б-т- ------ сабота 0
s--ota s_____ s-b-t- ------ sabota
sundag не-е-а н_____ н-д-л- ------ недела 0
nyed--la n_______ n-e-y-l- -------- nyedyela
veka с---ица с______ с-д-и-а ------- седмица 0
syedmit-a s________ s-e-m-t-a --------- syedmitza
frå måndag til sundag од ---е-е--ик -о-----ла о_ п_________ д_ н_____ о- п-н-д-л-и- д- н-д-л- ----------------------- од понеделник до недела 0
od -ony-dyeln-- -o-n--d---a o_ p___________ d_ n_______ o- p-n-e-y-l-i- d- n-e-y-l- --------------------------- od ponyedyelnik do nyedyela
Den fyrste dagen er måndag. П----т --н-е --н-----ик. П_____ д__ е п__________ П-в-о- д-н е п-н-д-л-и-. ------------------------ Првиот ден е понеделник. 0
Pr---t-dy-n -e--o-y-dy-l-i-. P_____ d___ y_ p____________ P-v-o- d-e- y- p-n-e-y-l-i-. ---------------------------- Prviot dyen ye ponyedyelnik.
Den andre dagen er tysdag. В--р------н е -т-р-и-. В______ д__ е в_______ В-о-и-т д-н е в-о-н-к- ---------------------- Вториот ден е вторник. 0
V--r-ot d------ vt-r-i-. V______ d___ y_ v_______ V-o-i-t d-e- y- v-o-n-k- ------------------------ Vtoriot dyen ye vtornik.
Den tredje dagen er onsdag. Т-е-------н-е с-е-а. Т______ д__ е с_____ Т-е-и-т д-н е с-е-а- -------------------- Третиот ден е среда. 0
T----i-- dyen-ye ---e-a. T_______ d___ y_ s______ T-y-t-o- d-e- y- s-y-d-. ------------------------ Tryetiot dyen ye sryeda.
Den fjerde dagen er torsdag. Ч-т-р--от---н -----врт-к. Ч________ д__ е ч________ Ч-т-р-и-т д-н е ч-т-р-о-. ------------------------- Четвртиот ден е четврток. 0
C---tvrt--- --e---- -h--t-r-ok. C__________ d___ y_ c__________ C-y-t-r-i-t d-e- y- c-y-t-r-o-. ------------------------------- Chyetvrtiot dyen ye chyetvrtok.
Den femte dagen er fredag. П-т-ио- д---е---т--. П______ д__ е п_____ П-т-и-т д-н е п-т-к- -------------------- Петтиот ден е петок. 0
Py-tt--t--ye- -- -y--o-. P_______ d___ y_ p______ P-e-t-o- d-e- y- p-e-o-. ------------------------ Pyettiot dyen ye pyetok.
Den sjette dagen er laurdag. Ше----- --н ----бот-. Ш______ д__ е с______ Ш-с-и-т д-н е с-б-т-. --------------------- Шестиот ден е сабота. 0
S-y-s---t---en-------o-a. S________ d___ y_ s______ S-y-s-i-t d-e- y- s-b-t-. ------------------------- Shyestiot dyen ye sabota.
Den sjuande dagen er sundag. Седмио--де----н-дела. С______ д__ е н______ С-д-и-т д-н е н-д-л-. --------------------- Седмиот ден е недела. 0
S-e-mio----e- y- ---dy-la. S_______ d___ y_ n________ S-e-m-o- d-e- y- n-e-y-l-. -------------------------- Syedmiot dyen ye nyedyela.
Det er sju dagar i veka. Сед-иц-т- --- --д----е-а. С________ и__ с____ д____ С-д-и-а-а и-а с-д-м д-н-. ------------------------- Седмицата има седум дена. 0
S-e------t---ma-----oom dyena. S__________ i__ s______ d_____ S-e-m-t-a-a i-a s-e-o-m d-e-a- ------------------------------ Syedmitzata ima syedoom dyena.
Vi arbeider berre fem dagar. Н-е р-б---ме -ам------д-на. Н__ р_______ с___ п__ д____ Н-е р-б-т-м- с-м- п-т д-н-. --------------------------- Ние работиме само пет дена. 0
N-y--r--ot---e-samo -y-t dye--. N___ r________ s___ p___ d_____ N-y- r-b-t-m-e s-m- p-e- d-e-a- ------------------------------- Niye rabotimye samo pyet dyena.

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!