Ordliste

nn Vekedagar   »   be Дні тыдня

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [дзевяць]

9 [dzevyats’]

Дні тыдня

Dnі tydnya

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
måndag п-ня-----к п_________ п-н-д-е-а- ---------- панядзелак 0
panyadzel-k p__________ p-n-a-z-l-k ----------- panyadzelak
tysdag аў-орак а______ а-т-р-к ------- аўторак 0
aut-r-k a______ a-t-r-k ------- autorak
onsdag се---а с_____ с-р-д- ------ серада 0
s---da s_____ s-r-d- ------ serada
torsdag чац-ер ч_____ ч-ц-е- ------ чацвер 0
cha-sv-r c_______ c-a-s-e- -------- chatsver
fredag п-т-і-а п______ п-т-і-а ------- пятніца 0
py--n--sa p________ p-a-n-t-a --------- pyatnіtsa
laurdag с-бо-а с_____ с-б-т- ------ субота 0
s----a s_____ s-b-t- ------ subota
sundag нядз--я н______ н-д-е-я ------- нядзеля 0
n-a-z-lya n________ n-a-z-l-a --------- nyadzelya
veka т-д-ень т______ т-д-е-ь ------- тыдзень 0
t-----’ t______ t-d-e-’ ------- tydzen’
frå måndag til sundag з--а---зе--а--а нядзелі з п_________ д_ н______ з п-н-д-е-к- д- н-д-е-і ----------------------- з панядзелка да нядзелі 0
z p----dzelka ---nyad-e-і z p__________ d_ n_______ z p-n-a-z-l-a d- n-a-z-l- ------------------------- z panyadzelka da nyadzelі
Den fyrste dagen er måndag. Пе-шы ------- --нядзе---. П____ д____ – п__________ П-р-ы д-е-ь – п-н-д-е-а-. ------------------------- Першы дзень – панядзелак. 0
P--shy dz-n’ --p--ya-ze-a-. P_____ d____ – p___________ P-r-h- d-e-’ – p-n-a-z-l-k- --------------------------- Pershy dzen’ – panyadzelak.
Den andre dagen er tysdag. Другі-дз--ь –----о--к. Д____ д____ – а_______ Д-у-і д-е-ь – а-т-р-к- ---------------------- Другі дзень – аўторак. 0
Drugі -z-n’ -----o-ak. D____ d____ – a_______ D-u-і d-e-’ – a-t-r-k- ---------------------- Drugі dzen’ – autorak.
Den tredje dagen er onsdag. Т-э---дз-нь-–---ра--. Т____ д____ – с______ Т-э-і д-е-ь – с-р-д-. --------------------- Трэці дзень – серада. 0
Tret-- --e---–--er--a. T_____ d____ – s______ T-e-s- d-e-’ – s-r-d-. ---------------------- Tretsі dzen’ – serada.
Den fjerde dagen er torsdag. Ч----р---д-е-ь-– ча-ве-. Ч_______ д____ – ч______ Ч-ц-ё-т- д-е-ь – ч-ц-е-. ------------------------ Чацвёрты дзень – чацвер. 0
C-a-----t-----n- –-ch-t-v--. C_________ d____ – c________ C-a-s-e-t- d-e-’ – c-a-s-e-. ---------------------------- Chatsverty dzen’ – chatsver.
Den femte dagen er fredag. П--- --е------я---ца. П___ д____ – п_______ П-т- д-е-ь – п-т-і-а- --------------------- Пяты дзень – пятніца. 0
Py-t--d-----– p-atnіt-a. P____ d____ – p_________ P-a-y d-e-’ – p-a-n-t-a- ------------------------ Pyaty dzen’ – pyatnіtsa.
Den sjette dagen er laurdag. Шост- ----ь---с---т-. Ш____ д____ – с______ Ш-с-ы д-е-ь – с-б-т-. --------------------- Шосты дзень – субота. 0
Sho--- -z-n’ –--u-ota. S_____ d____ – s______ S-o-t- d-e-’ – s-b-t-. ---------------------- Shosty dzen’ – subota.
Den sjuande dagen er sundag. С--ы -зен--– ня----я. С___ д____ – н_______ С-м- д-е-ь – н-д-е-я- --------------------- Сёмы дзень – нядзеля. 0
S-m----e-- - nyad-ely-. S___ d____ – n_________ S-m- d-e-’ – n-a-z-l-a- ----------------------- Semy dzen’ – nyadzelya.
Det er sju dagar i veka. У-т--н- с-м -з-н. У т____ с__ д____ У т-д-і с-м д-ё-. ----------------- У тыдні сем дзён. 0
U ty--і-s-m-d-en. U t____ s__ d____ U t-d-і s-m d-e-. ----------------- U tydnі sem dzen.
Vi arbeider berre fem dagar. М- працуем-т----і п-ц------. М_ п______ т_____ п___ д____ М- п-а-у-м т-л-к- п-ц- д-ё-. ---------------------------- Мы працуем толькі пяць дзён. 0
M- pr-t---m-tol-k- -y--s’ --en. M_ p_______ t_____ p_____ d____ M- p-a-s-e- t-l-k- p-a-s- d-e-. ------------------------------- My pratsuem tol’kі pyats’ dzen.

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!