Ordliste

nn Husvask   »   ms Pembersihan rumah

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [lapan belas]

Pembersihan rumah

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
I dag er det laurdag. Ha-i in- --ri -ab-u. H___ i__ h___ S_____ H-r- i-i h-r- S-b-u- -------------------- Hari ini hari Sabtu. 0
I dag har vi tid. Hari-i-- ---- a-- -asa ----n-. H___ i__ k___ a__ m___ l______ H-r- i-i k-m- a-a m-s- l-p-n-. ------------------------------ Hari ini kami ada masa lapang. 0
I dag vaskar vi huset. H-ri in- ka----e--e-si---n -p------. H___ i__ k___ m___________ a________ H-r- i-i k-m- m-m-e-s-h-a- a-a-t-e-. ------------------------------------ Hari ini kami membersihkan apartmen. 0
Eg vaskar badet. Sa-a me--er-ih-an bi-ik -a-di. S___ m___________ b____ m_____ S-y- m-m-e-s-h-a- b-l-k m-n-i- ------------------------------ Saya membersihkan bilik mandi. 0
Mannen min vaskar bilen. S---i-saya ---b-r----a--kere-a. S____ s___ m___________ k______ S-a-i s-y- m-m-e-s-h-a- k-r-t-. ------------------------------- Suami saya membersihkan kereta. 0
Ungane vaskar syklane. A-ak-a-a----mber-ihk-n---si-al. A________ m___________ b_______ A-a---n-k m-m-e-s-h-a- b-s-k-l- ------------------------------- Anak-anak membersihkan basikal. 0
Bestemor vatnar blomane. Ne--k ---yi-am---n--. N____ m_______ b_____ N-n-k m-n-i-a- b-n-a- --------------------- Nenek menyiram bunga. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. Anak--na--m-ng-m-s bil-k--a----k-na-. A________ m_______ b____ k___________ A-a---n-k m-n-e-a- b-l-k k-n-k-k-n-k- ------------------------------------- Anak-anak mengemas bilik kanak-kanak. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. Su--i--aya m---e-----eja--a. S____ s___ m_______ m_______ S-a-i s-y- m-n-e-a- m-j-n-a- ---------------------------- Suami saya mengemas mejanya. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. S-y- -ele----a--p-----n-k---a--m--e-in---s--. S___ m_________ p______ k_ d____ m____ b_____ S-y- m-l-t-k-a- p-k-i-n k- d-l-m m-s-n b-s-h- --------------------------------------------- Saya meletakkan pakaian ke dalam mesin basuh. 0
Eg henger opp klede. Say- m--y---i--aka--n. S___ m_______ p_______ S-y- m-n-i-a- p-k-i-n- ---------------------- Saya menyidai pakaian. 0
Eg stryk tøy. S-ya-men-g--ok pak--an. S___ m________ p_______ S-y- m-n-g-s-k p-k-i-n- ----------------------- Saya menggosok pakaian. 0
Glasa er skitne. T-ngka--i-u -o--r. T______ i__ k_____ T-n-k-p i-u k-t-r- ------------------ Tingkap itu kotor. 0
Golvet er skite. Lant---i-u k-t--. L_____ i__ k_____ L-n-a- i-u k-t-r- ----------------- Lantai itu kotor. 0
Opvasken er skiten. P--g--n -an-k-k i---ko-or. P______ m______ i__ k_____ P-n-g-n m-n-k-k i-u k-t-r- -------------------------- Pinggan mangkuk itu kotor. 0
Kven vaskar glasa? S----ka- -a-g -e---------- --n--a-? S_______ y___ m___________ t_______ S-a-a-a- y-n- m-m-e-s-h-a- t-n-k-p- ----------------------------------- Siapakah yang membersihkan tingkap? 0
Kven støvsyg? Sia-a--h-yang-m---ersi-k-n-ha-u-? S_______ y___ m___________ h_____ S-a-a-a- y-n- m-m-e-s-h-a- h-b-k- --------------------------------- Siapakah yang membersihkan habuk? 0
Kven tek oppvasken? Si--akah-yang--e---r-ihk-- --nggan--angku-? S_______ y___ m___________ p______ m_______ S-a-a-a- y-n- m-m-e-s-h-a- p-n-g-n m-n-k-k- ------------------------------------------- Siapakah yang membersihkan pinggan mangkuk? 0

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!