Ordliste

nn Husvask   »   hr Čišćenje kuće

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [osamnaest]

Čišćenje kuće

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
I dag er det laurdag. D-nas je s-b-t-. D____ j_ s______ D-n-s j- s-b-t-. ---------------- Danas je subota. 0
I dag har vi tid. D---s--m--o -----n-. D____ i____ v_______ D-n-s i-a-o v-e-e-a- -------------------- Danas imamo vremena. 0
I dag vaskar vi huset. Dan-- --s--m--stan. D____ č______ s____ D-n-s č-s-i-o s-a-. ------------------- Danas čistimo stan. 0
Eg vaskar badet. J------im-k--a-ni-u. J_ č_____ k_________ J- č-s-i- k-p-o-i-u- -------------------- Ja čistim kupaonicu. 0
Mannen min vaskar bilen. M-- -u--p-re-a-to. M__ m__ p___ a____ M-j m-ž p-r- a-t-. ------------------ Moj muž pere auto. 0
Ungane vaskar syklane. Djeca -i-t- bi-i-l-. D____ č____ b_______ D-e-a č-s-e b-c-k-e- -------------------- Djeca čiste bicikle. 0
Bestemor vatnar blomane. Ba-a zal-j--a--vij-ć-. B___ z_______ c_______ B-k- z-l-j-v- c-i-e-e- ---------------------- Baka zalijeva cvijeće. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. D-----po-------u --eč-u -o--. D____ p_________ d_____ s____ D-e-a p-s-r-m-j- d-e-j- s-b-. ----------------------------- Djeca pospremaju dječju sobu. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. Moj m-- p--pre-a--v-j pis--i sto-. M__ m__ p_______ s___ p_____ s____ M-j m-ž p-s-r-m- s-o- p-s-ć- s-o-. ---------------------------------- Moj muž posprema svoj pisaći stol. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. S--v--a---ubl-------ri-i-u. S_______ r_____ u p________ S-a-l-a- r-b-j- u p-r-l-c-. --------------------------- Stavljam rublje u perilicu. 0
Eg henger opp klede. Vj---- rublje. V_____ r______ V-e-a- r-b-j-. -------------- Vješam rublje. 0
Eg stryk tøy. G---a-----lje. G_____ r______ G-a-a- r-b-j-. -------------- Glačam rublje. 0
Glasa er skitne. Prozo----- p--j--i. P______ s_ p_______ P-o-o-i s- p-l-a-i- ------------------- Prozori su prljavi. 0
Golvet er skite. P-d--e --l-av. P__ j_ p______ P-d j- p-l-a-. -------------- Pod je prljav. 0
Opvasken er skiten. P-su-- -e-prl--v-. P_____ j_ p_______ P-s-đ- j- p-l-a-o- ------------------ Posuđe je prljavo. 0
Kven vaskar glasa? Tk--č-s-i---ozor-? T__ č____ p_______ T-o č-s-i p-o-o-e- ------------------ Tko čisti prozore? 0
Kven støvsyg? T----s----- -ra-i-u? T__ u______ p_______ T-o u-i-a-a p-a-i-u- -------------------- Tko usisava prašinu? 0
Kven tek oppvasken? Tko pere s--e? T__ p___ s____ T-o p-r- s-đ-? -------------- Tko pere suđe? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Croatian (1-100) MP3 Croatian (1-100)
Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!