Ordliste

nn Husvask   »   pt Limpeza da casa

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [dezoito]

Limpeza da casa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
I dag er det laurdag. H--e é -á--do. H___ é s______ H-j- é s-b-d-. -------------- Hoje é sábado. 0
I dag har vi tid. H----t-m-s ---p-. H___ t____ t_____ H-j- t-m-s t-m-o- ----------------- Hoje temos tempo. 0
I dag vaskar vi huset. Hoje v-mo-----p-r-- ap-r-a-en-o. H___ v____ l_____ o a___________ H-j- v-m-s l-m-a- o a-a-t-m-n-o- -------------------------------- Hoje vamos limpar o apartamento. 0
Eg vaskar badet. Eu l---- ------ d- b-nho. E_ l____ a c___ d_ b_____ E- l-m-o a c-s- d- b-n-o- ------------------------- Eu limpo a casa de banho. 0
Mannen min vaskar bilen. O -eu -ar--- -a-a - carr-. O m__ m_____ l___ o c_____ O m-u m-r-d- l-v- o c-r-o- -------------------------- O meu marido lava o carro. 0
Ungane vaskar syklane. As -ria---s l---- a--bic---et-s. A_ c_______ l____ a_ b__________ A- c-i-n-a- l-v-m a- b-c-c-e-a-. -------------------------------- As crianças lavam as bicicletas. 0
Bestemor vatnar blomane. A--v--r------ ---re-. A a__ r___ a_ f______ A a-ó r-g- a- f-o-e-. --------------------- A avó rega as flores. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. A----i-n-as -rru-am --q---to. A_ c_______ a______ o q______ A- c-i-n-a- a-r-m-m o q-a-t-. ----------------------------- As crianças arrumam o quarto. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. O---- --r--o -rr----a-s-a-s--r-----a. O m__ m_____ a_____ a s__ s__________ O m-u m-r-d- a-r-m- a s-a s-c-e-á-i-. ------------------------------------- O meu marido arruma a sua secretária. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. E- -on---a-r-up- na m--ui-a-de lav-r. E_ p____ a r____ n_ m______ d_ l_____ E- p-n-o a r-u-a n- m-q-i-a d- l-v-r- ------------------------------------- Eu ponho a roupa na máquina de lavar. 0
Eg henger opp klede. Eu estend----r-up-. E_ e______ a r_____ E- e-t-n-o a r-u-a- ------------------- Eu estendo a roupa. 0
Eg stryk tøy. Eu-pass- --r--p- ----e-ro-. E_ p____ a r____ (_ f______ E- p-s-o a r-u-a (- f-r-o-. --------------------------- Eu passo a roupa (a ferro). 0
Glasa er skitne. As--a-e--s estã- --j-s. A_ j______ e____ s_____ A- j-n-l-s e-t-o s-j-s- ----------------------- As janelas estão sujas. 0
Golvet er skite. O-ch-o-------u-o. O c___ e___ s____ O c-ã- e-t- s-j-. ----------------- O chão está sujo. 0
Opvasken er skiten. A -o-ç- es-- s---. A l____ e___ s____ A l-u-a e-t- s-j-. ------------------ A louça está suja. 0
Kven vaskar glasa? Qu-----que-l---- -- v-d---? Q___ é q__ l____ o_ v______ Q-e- é q-e l-m-a o- v-d-o-? --------------------------- Quem é que limpa os vidros? 0
Kven støvsyg? Q-em é q-e as-ira? Q___ é q__ a______ Q-e- é q-e a-p-r-? ------------------ Quem é que aspira? 0
Kven tek oppvasken? Q-em é-qu- --v--a louç-? Q___ é q__ l___ a l_____ Q-e- é q-e l-v- a l-u-a- ------------------------ Quem é que lava a louça? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (PT) (1-100) MP3 Portuguese (PT) (1-100)
Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!