Ordliste

nn Husvask   »   sq Pastrim shtёpie

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [tetёmbёdhjetё]

Pastrim shtёpie

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
I dag er det laurdag. So---sht- --s-t-nё. S__ ё____ e s______ S-t ё-h-ё e s-t-n-. ------------------- Sot ёshtё e shtunё. 0
I dag har vi tid. So--k-m- ---ё. S__ k___ k____ S-t k-m- k-h-. -------------- Sot kemi kohё. 0
I dag vaskar vi huset. S-- p-st-oj-ё-sht----ё. S__ p________ s________ S-t p-s-r-j-ё s-t-p-n-. ----------------------- Sot pastrojmё shtёpinё. 0
Eg vaskar badet. U-------roj-banj-n. U__ p______ b______ U-ё p-s-r-j b-n-o-. ------------------- Unё pastroj banjon. 0
Mannen min vaskar bilen. B-rr---- --n --kin-n. B____ i_ l__ m_______ B-r-i i- l-n m-k-n-n- --------------------- Burri im lan makinёn. 0
Ungane vaskar syklane. Fё-ij-t la--- -----l--at. F______ l____ b__________ F-m-j-t l-j-ё b-ç-k-e-a-. ------------------------- Fёmijёt lajnё biçikletat. 0
Bestemor vatnar blomane. G--s--a u-i--l-l-t. G______ u___ l_____ G-y-h-a u-i- l-l-t- ------------------- Gjyshja ujit lulet. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. F---j----pas-r-j-ё-dh-mёn. F____ ё_ p________ d______ F-m-j ё- p-s-r-j-ё d-o-ё-. -------------------------- Fёmij ёt pastrojnё dhomёn. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. B-rr---m-pa----------l-n-n e---k-i--t. B____ i_ p______ t________ e s________ B-r-i i- p-s-r-n t-v-l-n-n e s-k-i-i-. -------------------------------------- Burri im pastron tavolinёn e shkrimit. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Fus ----a--n----v-t--ç-. F__ r_____ n_ l_________ F-s r-o-a- n- l-v-t-i-e- ------------------------ Fus rrobat nё lavatriçe. 0
Eg henger opp klede. Var---ob--. V__ r______ V-r r-o-a-. ----------- Var rrobat. 0
Eg stryk tøy. H---ros-rr----. H______ r______ H-k-r-s r-o-a-. --------------- Hekuros rrobat. 0
Glasa er skitne. Dr-t--et ---- ---pi-ta. D_______ j___ t_ p_____ D-i-a-e- j-n- t- p-s-a- ----------------------- Dritaret janё tё pista. 0
Golvet er skite. D----m-ja ё---ё e-p--tё. D________ ё____ e p_____ D-s-e-e-a ё-h-ё e p-s-ё- ------------------------ Dyshemeja ёshtё e pistё. 0
Opvasken er skiten. En-t-j--- të p-la-a. E___ j___ t_ p______ E-ё- j-n- t- p-l-r-. -------------------- Enёt janë të palara. 0
Kven vaskar glasa? Ku---- l-n----t-re-? K___ i l__ d________ K-s- i l-n d-i-a-e-? -------------------- Kush i lan dritaret? 0
Kven støvsyg? Ku-h-e --rr p-u-u--n? K___ e m___ p________ K-s- e m-r- p-u-u-i-? --------------------- Kush e merr pluhurin? 0
Kven tek oppvasken? K--h------ --ё-? K___ i l__ e____ K-s- i l-n e-ё-? ---------------- Kush i lan enёt? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Albanian (1-100) MP3 Albanian (1-100)
Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!