Ordliste

nn Husvask   »   it Pulizie di casa

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [diciotto]

Pulizie di casa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
I dag er det laurdag. O-------aba--. O___ è s______ O-g- è s-b-t-. -------------- Oggi è sabato. 0
I dag har vi tid. Oggi--b--a-o --mp-. O___ a______ t_____ O-g- a-b-a-o t-m-o- ------------------- Oggi abbiamo tempo. 0
I dag vaskar vi huset. Ogg----lia-o -’--p-rt--e-t-. O___ p______ l______________ O-g- p-l-a-o l-a-p-r-a-e-t-. ---------------------------- Oggi puliamo l’appartamento. 0
Eg vaskar badet. Io-pu-i----il-b--no. I_ p______ i_ b_____ I- p-l-s-o i- b-g-o- -------------------- Io pulisco il bagno. 0
Mannen min vaskar bilen. Mio m--i---pu---ce l- -a--hi-a-- -’----. M__ m_____ p______ l_ m_______ / l______ M-o m-r-t- p-l-s-e l- m-c-h-n- / l-a-t-. ---------------------------------------- Mio marito pulisce la macchina / l’auto. 0
Ungane vaskar syklane. I -a--in- --l-s-o---le -icicle--e. I b______ p________ l_ b__________ I b-m-i-i p-l-s-o-o l- b-c-c-e-t-. ---------------------------------- I bambini puliscono le biciclette. 0
Bestemor vatnar blomane. L--no----an-aff---i --o--. L_ n____ a_______ i f_____ L- n-n-a a-n-f-i- i f-o-i- -------------------------- La nonna annaffia i fiori. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. I b-mbi---m-t-o-- in--r---e l- l--- st--za. I b______ m______ i_ o_____ l_ l___ s______ I b-m-i-i m-t-o-o i- o-d-n- l- l-r- s-a-z-. ------------------------------------------- I bambini mettono in ordine la loro stanza. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. M-o-mar--o--et----n---di-e-l- sua s-----n--. M__ m_____ m____ i_ o_____ l_ s__ s_________ M-o m-r-t- m-t-e i- o-d-n- l- s-a s-r-v-n-a- -------------------------------------------- Mio marito mette in ordine la sua scrivania. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. M--t---a --a----r-a--ella -a-atri--. M____ l_ b_________ n____ l_________ M-t-o l- b-a-c-e-i- n-l-a l-v-t-i-e- ------------------------------------ Metto la biancheria nella lavatrice. 0
Eg henger opp klede. S----- -- b-ca--. S_____ i_ b______ S-e-d- i- b-c-t-. ----------------- Stendo il bucato. 0
Eg stryk tøy. S-iro -a b-a-c--r-a. S____ l_ b__________ S-i-o l- b-a-c-e-i-. -------------------- Stiro la biancheria. 0
Glasa er skitne. L------s----so------r-h-. L_ f_______ s___ s_______ L- f-n-s-r- s-n- s-o-c-e- ------------------------- Le finestre sono sporche. 0
Golvet er skite. I-------ent--- sp-r--. I_ p________ è s______ I- p-v-m-n-o è s-o-c-. ---------------------- Il pavimento è sporco. 0
Opvasken er skiten. L- --ov--l-e -on---p--c-e. L_ s________ s___ s_______ L- s-o-i-l-e s-n- s-o-c-e- -------------------------- Le stoviglie sono sporche. 0
Kven vaskar glasa? C-- -ul-sce-l--f--es-r-? C__ p______ l_ f________ C-i p-l-s-e l- f-n-s-r-? ------------------------ Chi pulisce le finestre? 0
Kven støvsyg? C---spo--e--?-- C-i -a--a--’as-i-apo-v--e? C__ s________ / C__ p____ l_______________ C-i s-o-v-r-? / C-i p-s-a l-a-p-r-p-l-e-e- ------------------------------------------ Chi spolvera? / Chi passa l’aspirapolvere? 0
Kven tek oppvasken? C-i -a-a i-pi--ti? C__ l___ i p______ C-i l-v- i p-a-t-? ------------------ Chi lava i piatti? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!