Ordliste

nn Husvask   »   tr Ev temizliği

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [on sekiz]

Ev temizliği

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
I dag er det laurdag. B--ü--C-m-rt---. B____ C_________ B-g-n C-m-r-e-i- ---------------- Bugün Cumartesi. 0
I dag har vi tid. B-gü--va-----z-v--. B____ v_______ v___ B-g-n v-k-i-i- v-r- ------------------- Bugün vaktimiz var. 0
I dag vaskar vi huset. B--ü- -vi t------yec-ğ--. B____ e__ t______________ B-g-n e-i t-m-z-e-e-e-i-. ------------------------- Bugün evi temizleyeceğiz. 0
Eg vaskar badet. B-- ---yo----emizl--oru-. B__ b______ t____________ B-n b-n-o-u t-m-z-i-o-u-. ------------------------- Ben banyoyu temizliyorum. 0
Mannen min vaskar bilen. K-ca--ar-ba-ı-yı-ı---. K____ a______ y_______ K-c-m a-a-a-ı y-k-y-r- ---------------------- Kocam arabayı yıkıyor. 0
Ungane vaskar syklane. Çocu-----b-s---etleri----izliy--. Ç_______ b___________ t__________ Ç-c-k-a- b-s-k-e-l-r- t-m-z-i-o-. --------------------------------- Çocuklar bisikletleri temizliyor. 0
Bestemor vatnar blomane. Büy-kan-e -iç-kleri -uluy-r. B________ ç________ s_______ B-y-k-n-e ç-ç-k-e-i s-l-y-r- ---------------------------- Büyükanne çiçekleri suluyor. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. Ço-uk--r---cu- od------top-u--r. Ç_______ ç____ o______ t________ Ç-c-k-a- ç-c-k o-a-ı-ı t-p-u-o-. -------------------------------- Çocuklar çocuk odasını topluyor. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. K--a- -al-ş---masa---ı -opl-y-r. K____ ç______ m_______ t________ K-c-m ç-l-ş-a m-s-s-n- t-p-u-o-. -------------------------------- Kocam çalışma masasını topluyor. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. B-n ç----ır---- çamaşı- ----n-s-ne -o-dur-y---m. B__ ç__________ ç______ m_________ d____________ B-n ç-m-ş-r-a-ı ç-m-ş-r m-k-n-s-n- d-l-u-u-o-u-. ------------------------------------------------ Ben çamaşırları çamaşır makinesine dolduruyorum. 0
Eg henger opp klede. Çamaşırla-ı a-ıyo---. Ç__________ a________ Ç-m-ş-r-a-ı a-ı-o-u-. --------------------- Çamaşırları asıyorum. 0
Eg stryk tøy. Ç-maşı---r--ütü-üyo---. Ç__________ ü__________ Ç-m-ş-r-a-ı ü-ü-ü-o-u-. ----------------------- Çamaşırları ütülüyorum. 0
Glasa er skitne. C----r ki-l-. C_____ k_____ C-m-a- k-r-i- ------------- Camlar kirli. 0
Golvet er skite. Ye-l-r -i-li. Y_____ k_____ Y-r-e- k-r-i- ------------- Yerler kirli. 0
Opvasken er skiten. M----k t-k--ı -----. M_____ t_____ k_____ M-t-a- t-k-m- k-r-i- -------------------- Mutfak takımı kirli. 0
Kven vaskar glasa? C-ml-r----- t-m-zliyor? C______ k__ t__________ C-m-a-ı k-m t-m-z-i-o-? ----------------------- Camları kim temizliyor? 0
Kven støvsyg? K-m ----r---r? K__ s_________ K-m s-p-r-y-r- -------------- Kim süpürüyor? 0
Kven tek oppvasken? T------r----m yık-y-r? T________ k__ y_______ T-b-k-a-ı k-m y-k-y-r- ---------------------- Tabakları kim yıkıyor? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!