Ordliste

nn House cleaning   »   kk House cleaning

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [он сегіз]

18 [on segiz]

House cleaning

[Üy tazalaw]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
I dag er det laurdag. Б---н---н--. Бүгін сенбі. Б-г-н с-н-і- ------------ Бүгін сенбі. 0
B---- --n--. Bügin senbi. B-g-n s-n-i- ------------ Bügin senbi.
I dag har vi tid. Б-г-- --з--- -а--т-мыз б--. Бүгін біздің уақытымыз бар. Б-г-н б-з-і- у-қ-т-м-з б-р- --------------------------- Бүгін біздің уақытымыз бар. 0
B-gi----zdiñ w-q----ı- b-r. Bügin bizdiñ waqıtımız bar. B-g-n b-z-i- w-q-t-m-z b-r- --------------------------- Bügin bizdiñ waqıtımız bar.
I dag vaskar vi huset. Б---н -із -әте-д--т---л-й---. Бүгін біз пәтерді тазалаймыз. Б-г-н б-з п-т-р-і т-з-л-й-ы-. ----------------------------- Бүгін біз пәтерді тазалаймыз. 0
Bü------- -ä--r-i---za-a--ı-. Bügin biz päterdi tazalaymız. B-g-n b-z p-t-r-i t-z-l-y-ı-. ----------------------------- Bügin biz päterdi tazalaymız.
Eg vaskar badet. Мен--уынат-н --лм-н--та-----м-н. Мен жуынатын бөлмені тазалаймын. М-н ж-ы-а-ы- б-л-е-і т-з-л-й-ы-. -------------------------------- Мен жуынатын бөлмені тазалаймын. 0
Men --ı-a-ın ---m--- ---a------. Men jwınatın bölmeni tazalaymın. M-n j-ı-a-ı- b-l-e-i t-z-l-y-ı-. -------------------------------- Men jwınatın bölmeni tazalaymın.
Mannen min vaskar bilen. Кү-еуім---шин--- жуад-. Күйеуім машинаны жуады. К-й-у-м м-ш-н-н- ж-а-ы- ----------------------- Күйеуім машинаны жуады. 0
K--ewi- -aş--anı-j-ad-. Küyewim maşïnanı jwadı. K-y-w-m m-ş-n-n- j-a-ı- ----------------------- Küyewim maşïnanı jwadı.
Ungane vaskar syklane. Б--ал----ел-сипе- -азал-й--. Балалар велосипед тазалайды. Б-л-л-р в-л-с-п-д т-з-л-й-ы- ---------------------------- Балалар велосипед тазалайды. 0
Ba----r-v------ed---zalaydı. Balalar velosïped tazalaydı. B-l-l-r v-l-s-p-d t-z-l-y-ı- ---------------------------- Balalar velosïped tazalaydı.
Bestemor vatnar blomane. Әже--үл----і-с---рад-. Әже гүлдерді суғарады. Ә-е г-л-е-д- с-ғ-р-д-. ---------------------- Әже гүлдерді суғарады. 0
Ä-----l---di-swğ-r--ı. Äje gülderdi swğaradı. Ä-e g-l-e-d- s-ğ-r-d-. ---------------------- Äje gülderdi swğaradı.
Ungane ryddar på rommet sitt. Б-ла--р-б-л-лар--өл--сін-ж-н--д-. Балалар балалар бөлмесін жинайды. Б-л-л-р б-л-л-р б-л-е-і- ж-н-й-ы- --------------------------------- Балалар балалар бөлмесін жинайды. 0
Balala- -al--ar--ölme--n j----dı. Balalar balalar bölmesin jïnaydı. B-l-l-r b-l-l-r b-l-e-i- j-n-y-ı- --------------------------------- Balalar balalar bölmesin jïnaydı.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. К----ім--зі-і--жа-у-----лін-жи-а-ды. Күйеуім өзінің жазу үстелін жинайды. К-й-у-м ө-і-і- ж-з- ү-т-л-н ж-н-й-ы- ------------------------------------ Күйеуім өзінің жазу үстелін жинайды. 0
K----i- özin-ñ -a-w ---e--n----a-dı. Küyewim öziniñ jazw üstelin jïnaydı. K-y-w-m ö-i-i- j-z- ü-t-l-n j-n-y-ı- ------------------------------------ Küyewim öziniñ jazw üstelin jïnaydı.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Мен -ір-ма-ин-ға-киі--к-ше-т---і с-л---н. Мен кір машинаға киім-кешектерді саламын. М-н к-р м-ш-н-ғ- к-і---е-е-т-р-і с-л-м-н- ----------------------------------------- Мен кір машинаға киім-кешектерді саламын. 0
M-- -i- m-şï--ğa--ïi---e--k--r-- -a---ın. Men kir maşïnağa kïim-keşekterdi salamın. M-n k-r m-ş-n-ğ- k-i---e-e-t-r-i s-l-m-n- ----------------------------------------- Men kir maşïnağa kïim-keşekterdi salamın.
Eg henger opp klede. М-н --р--ая-ы-. Мен кір жаямын. М-н к-р ж-я-ы-. --------------- Мен кір жаямын. 0
M-n-ki---aya---. Men kir jayamın. M-n k-r j-y-m-n- ---------------- Men kir jayamın.
Eg stryk tøy. М----і- -т-кте-м--. Мен кір үтіктеймін. М-н к-р ү-і-т-й-і-. ------------------- Мен кір үтіктеймін. 0
M-- k-r-ütikt-----. Men kir ütikteymin. M-n k-r ü-i-t-y-i-. ------------------- Men kir ütikteymin.
Glasa er skitne. Т--е-е--р --р. Терезелер кір. Т-р-з-л-р к-р- -------------- Терезелер кір. 0
Te-e-e-er-ki-. Terezeler kir. T-r-z-l-r k-r- -------------- Terezeler kir.
Golvet er skite. Е--н-к-р. Еден кір. Е-е- к-р- --------- Еден кір. 0
Ed-n k--. Eden kir. E-e- k-r- --------- Eden kir.
Opvasken er skiten. Ыд---ая--к--. Ыдыс-аяқ кір. Ы-ы---я- к-р- ------------- Ыдыс-аяқ кір. 0
Idı----aq--i-. Idıs-ayaq kir. I-ı---y-q k-r- -------------- Idıs-ayaq kir.
Kven vaskar glasa? К-- -е-е---і ж--ды? Кім терезені жуады? К-м т-р-з-н- ж-а-ы- ------------------- Кім терезені жуады? 0
K-- -e-ez--i j-adı? Kim terezeni jwadı? K-m t-r-z-n- j-a-ı- ------------------- Kim terezeni jwadı?
Kven støvsyg? Кім ----о-ғ-ш-ен т--а-айды? Кім шаңсорғышпен тазалайды? К-м ш-ң-о-ғ-ш-е- т-з-л-й-ы- --------------------------- Кім шаңсорғышпен тазалайды? 0
K-- şa---rğı-pe---a-a-----? Kim şañsorğışpen tazalaydı? K-m ş-ñ-o-ğ-ş-e- t-z-l-y-ı- --------------------------- Kim şañsorğışpen tazalaydı?
Kven tek oppvasken? К---ы-ы- жуады? Кім ыдыс жуады? К-м ы-ы- ж-а-ы- --------------- Кім ыдыс жуады? 0
K-- ı-ıs-j-ad-? Kim ıdıs jwadı? K-m ı-ı- j-a-ı- --------------- Kim ıdıs jwadı?

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!