Ordliste

nn Småprat 3   »   bs Ćaskanje 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [dvadeset i dva]

Ćaskanje 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Røykjer du? Pu--t- l-? P_____ l__ P-š-t- l-? ---------- Pušite li? 0
Eg gjorde det før. Pr-j----. P____ d__ P-i-e d-. --------- Prije da. 0
Men eg røykjer ikkje no lenger. A----ada--i-e--e pu-im. A__ s___ v___ n_ p_____ A-i s-d- v-š- n- p-š-m- ----------------------- Ali sada više ne pušim. 0
Forstyrrar det deg at eg røykjer? S-eta -- V-m а-о-ja -----? S____ l_ V__ а__ j_ p_____ S-e-a l- V-m а-о j- p-š-m- -------------------------- Smeta li Vam ако ja pušim? 0
Nei då, slett ikkje. Ne, a----ut-o-n-. N__ a________ n__ N-, a-s-l-t-o n-. ----------------- Ne, apsolutno ne. 0
Det forstyrrar meg ikkje. Ne--m-t----. N_ s____ m__ N- s-e-a m-. ------------ Ne smeta mi. 0
Vil du ha noko å drikke? H--ete--i pop--- ne-to? H_____ l_ p_____ n_____ H-ć-t- l- p-p-t- n-š-o- ----------------------- Hoćete li popiti nešto? 0
Ein konjakk? Jed----o-jak? J____ k______ J-d-n k-n-a-? ------------- Jedan konjak? 0
Nei, eg tek heller ein øl. Ne, --d-je-pi-o. N__ r_____ p____ N-, r-d-j- p-v-. ---------------- Ne, radije pivo. 0
Reiser du mykje? P-tuj-t--li mnogo? P_______ l_ m_____ P-t-j-t- l- m-o-o- ------------------ Putujete li mnogo? 0
Ja, det er mest forretningsreiser. D-- već--o------- ---lo--a --t-vanj-. D__ v______ s_ t_ p_______ p_________ D-, v-ć-n-m s- t- p-s-o-n- p-t-v-n-a- ------------------------------------- Da, većinom su to poslovna putovanja. 0
Men no er vi på ferie. A---sa----m--o-dj- n---o--šn--- o-m-r-. A__ s___ s__ o____ n_ g________ o______ A-i s-d- s-o o-d-e n- g-d-š-j-m o-m-r-. --------------------------------------- Ali sada smo ovdje na godišnjem odmoru. 0
Så varmt det er! Kakv--vru-in-! K____ v_______ K-k-a v-u-i-a- -------------- Kakva vrućina! 0
Ja, i dag er det verkeleg varmt. D-, da-as-j- ----r-o-v---e. D__ d____ j_ s______ v_____ D-, d-n-s j- s-v-r-o v-u-e- --------------------------- Da, danas je stvarno vruće. 0
La oss gå ut på balkongen. H----mo--a--alk--. H______ n_ b______ H-j-e-o n- b-l-o-. ------------------ Hajdemo na balkon. 0
I morgon er det fest her. S-t-a -e-----e -it- za----. S____ ć_ o____ b___ z______ S-t-a ć- o-d-e b-t- z-b-v-. --------------------------- Sutra će ovdje biti zabava. 0
Kjem de òg? Ho--t------ V--do-i? H_____ l_ i V_ d____ H-ć-t- l- i V- d-ć-? -------------------- Hoćete li i Vi doći? 0
Ja, vi er inviterte, vi òg. D-- m--s-- ---ođ-r-----ani. D__ m_ s__ t______ p_______ D-, m- s-o t-k-đ-r p-z-a-i- --------------------------- Da, mi smo također pozvani. 0

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.