Ordliste

nn Ute i naturen   »   bs U prirodi

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

26 [dvadeset i šest]

U prirodi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Ser du tårnet der borte? Vi----li--a-- k--u? V____ l_ t___ k____ V-d-š l- t-m- k-l-? ------------------- Vidiš li tamo kulu? 0
Ser du fjellet der borte? Vidiš ---tam- ----in-? V____ l_ t___ p_______ V-d-š l- t-m- p-a-i-u- ---------------------- Vidiš li tamo planinu? 0
Ser du landsbyen der borte? Vid-š -- --mo-s-lo? V____ l_ t___ s____ V-d-š l- t-m- s-l-? ------------------- Vidiš li tamo selo? 0
Ser du elva der borte? V------- tam---ij-ku? V____ l_ t___ r______ V-d-š l- t-m- r-j-k-? --------------------- Vidiš li tamo rijeku? 0
Ser du brua der borte? Vidi- l- t-m- --st? V____ l_ t___ m____ V-d-š l- t-m- m-s-? ------------------- Vidiš li tamo most? 0
Ser du vatnet der borte? Vi--š--i-t--o-je-e--? V____ l_ t___ j______ V-d-š l- t-m- j-z-r-? --------------------- Vidiš li tamo jezero? 0
Eg likar den fuglen der. Оn- p-i-- -am- -i se -v---. О__ p____ t___ m_ s_ s_____ О-a p-i-a t-m- m- s- s-i-a- --------------------------- Оna ptica tamo mi se sviđa. 0
Eg likar det treet der. On--d-v- ---o----s- s-i-a. O__ d___ t___ m_ s_ s_____ O-o d-v- t-m- m- s- s-i-a- -------------------------- Ono drvo tamo mi se sviđa. 0
Eg likar denne steinen. Ov---kamen---d-e-mi-se---i--. O___ k____ o____ m_ s_ s_____ O-a- k-m-n o-d-e m- s- s-i-a- ----------------------------- Ovaj kamen ovdje mi se sviđa. 0
Eg likar den parken der. O-aj -a-- t-mo m- -e s-i-a. O___ p___ t___ m_ s_ s_____ O-a- p-r- t-m- m- s- s-i-a- --------------------------- Onaj park tamo mi se sviđa. 0
Eg likar den hagen der. On---vrt t--- -i--e ---đ-. O___ v__ t___ m_ s_ s_____ O-a- v-t t-m- m- s- s-i-a- -------------------------- Onaj vrt tamo mi se sviđa. 0
Eg likar denne blomsten. Ov-- -v--et--vdj- mi se-sv-đa. O___ c_____ o____ m_ s_ s_____ O-a- c-i-e- o-d-e m- s- s-i-a- ------------------------------ Ovaj cvijet ovdje mi se sviđa. 0
Eg synest det er fint. Mis--m-d- -e-lij-po. M_____ d_ j_ l______ M-s-i- d- j- l-j-p-. -------------------- Mislim da je lijepo. 0
Eg synest det er interessant. Mi-li- da--- ------sa-tno. M_____ d_ j_ i____________ M-s-i- d- j- i-t-r-s-n-n-. -------------------------- Mislim da je interesantno. 0
Eg synest det er nydeleg. M--l-m-d--j------r--no. M_____ d_ j_ p_________ M-s-i- d- j- p-e-r-s-o- ----------------------- Mislim da je prekrasno. 0
Eg synest det er stygt. Mi---m--a-j- ru-n-. M_____ d_ j_ r_____ M-s-i- d- j- r-ž-o- ------------------- Mislim da je ružno. 0
Eg synest det er keisamt. Mi-l-- d- je -o-a---. M_____ d_ j_ d_______ M-s-i- d- j- d-s-d-o- --------------------- Mislim da je dosadno. 0
Eg synest det er frykteleg. M-sl-- -a----s-raš-o. M_____ d_ j_ s_______ M-s-i- d- j- s-r-š-o- --------------------- Mislim da je strašno. 0

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.