Ordliste

nn Småprat 3   »   ti ንዕሽቶይ ዝርርብ 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [ዕስራንክልተን]

22 [‘isiranikiliteni]

ንዕሽቶይ ዝርርብ 3

ni‘ishitoyi ziriribi 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Røykjer du? ትት-- -ኹ-? ት___ ዲ___ ት-ክ- ዲ-ም- --------- ትትክኹ ዲኹም? 0
t-t--i-̱u ---̱u-i? t_______ d______ t-t-k-h-u d-h-u-i- ------------------ titikiẖu dīẖumi?
Eg gjorde det før. ቀደም-እ-። ቀ__ እ__ ቀ-ም እ-። ------- ቀደም እወ። 0
k--de-i----። k______ i___ k-e-e-i i-e- ------------ k’edemi iwe።
Men eg røykjer ikkje no lenger. ሕ- ግን---ትክኽ- እየ። ሕ_ ግ_ ኣ_____ እ__ ሕ- ግ- ኣ-ት-ኽ- እ-። ---------------- ሕጂ ግን ኣይትክኽን እየ። 0
h--j----n-------ki---n- i--። ḥ___ g___ a__________ i___ h-i-ī g-n- a-i-i-i-̱-n- i-e- ---------------------------- ḥijī gini ayitikiẖini iye።
Forstyrrar det deg at eg røykjer? ይርብሸ-ም ዲ--እ-ድሕ- ኣ-ኪኸ ? ይ_____ ዲ_ እ____ ኣ___ ? ይ-ብ-ኩ- ዲ- እ-ድ-ር ኣ-ኪ- ? ---------------------- ይርብሸኩም ዲየ እንድሕር ኣትኪኸ ? 0
yirib--h-k-m- --------dih------tikīh-e-? y____________ d___ i________ a______ ? y-r-b-s-e-u-i d-y- i-i-i-̣-r- a-i-ī-̱- ? ---------------------------------------- yiribishekumi dīye inidiḥiri atikīẖe ?
Nei då, slett ikkje. ኖ፣ -ጺምኩ----ትር-ሹ--። ኖ_ ፈ____ ኣ________ ኖ- ፈ-ም-ም ኣ-ት-ብ-ን-። ------------------ ኖ፣ ፈጺምኩም ኣይትርብሹንን። 0
n-- --ts--miku-i ---t-r--i-------። n__ f___________ a________________ n-፣ f-t-’-m-k-m- a-i-i-i-i-h-n-n-። ---------------------------------- no፣ fets’īmikumi ayitiribishunini።
Det forstyrrar meg ikkje. እ--ኣ------ -ዩ። እ_ ኣ______ እ__ እ- ኣ-ር-ሸ-ን እ-። -------------- እዚ ኣይርብሸንን እዩ። 0
iz- -yiribis-enin- -yu። i__ a_____________ i___ i-ī a-i-i-i-h-n-n- i-u- ----------------------- izī ayiribishenini iyu።
Vil du ha noko å drikke? ገ----ት--? ገ_ ት___ ? ገ- ት-ት- ? --------- ገለ ትሰትዩ ? 0
g-le---se-iyu ? g___ t_______ ? g-l- t-s-t-y- ? --------------- gele tisetiyu ?
Ein konjakk? ሓ- -ኛ-? ሓ_ ኮ___ ሓ- ኮ-ክ- ------- ሓደ ኮኛክ? 0
h--de-ko-y-ki? ḥ___ k_______ h-a-e k-n-a-i- -------------- ḥade konyaki?
Nei, eg tek heller ein øl. ኖ፣ -----ይሽ። ኖ_ ቢ_ ይ____ ኖ- ቢ- ይ-ይ-። ----------- ኖ፣ ቢራ ይሓይሽ። 0
no፣--īra-y--̣---s-i። n__ b___ y_________ n-፣ b-r- y-h-a-i-h-። -------------------- no፣ bīra yiḥayishi።
Reiser du mykje? ብ-- -ገ---ኹም? ብ__ ት__ ዲ___ ብ-ሕ ት-ሹ ዲ-ም- ------------ ብዙሕ ትገሹ ዲኹም? 0
bi-u--- t--e--u---h-u-i? b_____ t______ d______ b-z-h-i t-g-s-u d-h-u-i- ------------------------ bizuḥi tigeshu dīẖumi?
Ja, det er mest forretningsreiser. እወ--ዝ--- ---ናይ --- -ገ-ታት እዩ። እ__ ዝ___ ግ_ ና_ ስ__ መ____ እ__ እ-፣ ዝ-ዝ- ግ- ና- ስ-ሕ መ-ሻ-ት እ-። ---------------------------- እወ፣ ዝበዝሕ ግዜ ናይ ስራሕ መገሻታት እዩ። 0
iw-፣---bezi-̣i gizē n-y- -i-ah-- m-g--h-t--- iyu። i___ z_______ g___ n___ s_____ m__________ i___ i-e- z-b-z-h-i g-z- n-y- s-r-h-i m-g-s-a-a-i i-u- ------------------------------------------------- iwe፣ zibeziḥi gizē nayi siraḥi megeshatati iyu።
Men no er vi på ferie. ሕጂ ግን ዕ-ፍ--ኢና --ብር ዘለ- ። ሕ_ ግ_ ዕ___ ኢ_ ን___ ዘ__ ። ሕ- ግ- ዕ-ፍ- ኢ- ን-ብ- ዘ-ና ። ------------------------ ሕጂ ግን ዕርፍቲ ኢና ንገብር ዘለና ። 0
h-i------i--irifitī īna------i-i-ze---a ። ḥ___ g___ ‘_______ ī__ n_______ z_____ ። h-i-ī g-n- ‘-r-f-t- ī-a n-g-b-r- z-l-n- ። ----------------------------------------- ḥijī gini ‘irifitī īna nigebiri zelena ።
Så varmt det er! እንታይ ዓይ-ት ሃሩር--! እ___ ዓ___ ሃ__ ዩ_ እ-ታ- ዓ-ነ- ሃ-ር ዩ- ---------------- እንታይ ዓይነት ሃሩር ዩ! 0
initay- ‘-yin-t---a-u-i -u! i______ ‘_______ h_____ y__ i-i-a-i ‘-y-n-t- h-r-r- y-! --------------------------- initayi ‘ayineti haruri yu!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. እ-፣ ሎ---ዝዩ --ር ኣ-። እ__ ሎ_ ኣ__ ሃ__ ኣ__ እ-፣ ሎ- ኣ-ዩ ሃ-ር ኣ-። ------------------ እወ፣ ሎሚ ኣዝዩ ሃሩር ኣሎ። 0
i-e፣ l-mī -z-y----r-r- al-። i___ l___ a____ h_____ a___ i-e- l-m- a-i-u h-r-r- a-o- --------------------------- iwe፣ lomī aziyu haruri alo።
La oss gå ut på balkongen. ናብ-ባ-ኮ- ---። ና_ ባ___ ን___ ና- ባ-ኮ- ን-ድ- ------------ ናብ ባልኮን ንኺድ። 0
na-i --li-o-i ----ī-i። n___ b_______ n______ n-b- b-l-k-n- n-h-ī-i- ---------------------- nabi balikoni niẖīdi።
I morgon er det fest her. ጽ-ሕ---- ፓ----ሎ። ጽ__ ኣ__ ፓ__ ኣ__ ጽ-ሕ ኣ-ዚ ፓ-ቲ ኣ-። --------------- ጽባሕ ኣብዚ ፓርቲ ኣሎ። 0
t-’i-aḥi-abi-ī-par-tī-al-። t_______ a____ p_____ a___ t-’-b-h-i a-i-ī p-r-t- a-o- --------------------------- ts’ibaḥi abizī paritī alo።
Kjem de òg? ት-ጹ ዲ--? ት__ ዲ___ ት-ጹ ዲ-ም- -------- ትመጹ ዲኹም? 0
tim------d-h-u--? t_______ d______ t-m-t-’- d-h-u-i- ----------------- timets’u dīẖumi?
Ja, vi er inviterte, vi òg. እ---ንሕ-‘ው----ዲምና-ኢ-። እ__ ን_____ ተ____ ኢ__ እ-፣ ን-ና-ው- ተ-ዲ-ና ኢ-። -------------------- እወ፣ ንሕና‘ውን ተዓዲምና ኢና። 0
iw-፣ ---̣---‘-i---te‘a--m-n---na። i___ n__________ t_________ ī___ i-e- n-h-i-a-w-n- t-‘-d-m-n- ī-a- --------------------------------- iwe፣ niḥina‘wini te‘adīmina īna።

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.