Ordliste

nn Small Talk 3   »   ti ንዕሽቶይ ዝርርብ 3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22 [ዕስራንክልተን]

22 [‘isiranikiliteni]

ንዕሽቶይ ዝርርብ 3

[ni‘ishitoyi ziriribi 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Røykjer du? ት-ክኹ ---? ትትክኹ ዲኹም? ት-ክ- ዲ-ም- --------- ትትክኹ ዲኹም? 0
t--ik---u --h-u-i? titikih-u dīh-umi? t-t-k-h-u d-h-u-i- ------------------ titikiẖu dīẖumi?
Eg gjorde det før. ቀደም --። ቀደም እወ። ቀ-ም እ-። ------- ቀደም እወ። 0
k--d-mi-iwe። k’edemi iwe። k-e-e-i i-e- ------------ k’edemi iwe።
Men eg røykjer ikkje no lenger. ሕጂ -ን--ይት-ኽ--እየ። ሕጂ ግን ኣይትክኽን እየ። ሕ- ግ- ኣ-ት-ኽ- እ-። ---------------- ሕጂ ግን ኣይትክኽን እየ። 0
ḥi-- ------y----ih-in- iye። h-ijī gini ayitikih-ini iye። h-i-ī g-n- a-i-i-i-̱-n- i-e- ---------------------------- ḥijī gini ayitikiẖini iye።
Forstyrrar det deg at eg røykjer? ይ--ሸ---ዲየ እ---- ኣትኪ- ? ይርብሸኩም ዲየ እንድሕር ኣትኪኸ ? ይ-ብ-ኩ- ዲ- እ-ድ-ር ኣ-ኪ- ? ---------------------- ይርብሸኩም ዲየ እንድሕር ኣትኪኸ ? 0
yir--i-hekumi d--e -n---h-i-i at-k--̱e ? yiribishekumi dīye inidih-iri atikīh-e ? y-r-b-s-e-u-i d-y- i-i-i-̣-r- a-i-ī-̱- ? ---------------------------------------- yiribishekumi dīye inidiḥiri atikīẖe ?
Nei då, slett ikkje. ኖ፣ -ጺምኩ- ኣ-ት-----። ኖ፣ ፈጺምኩም ኣይትርብሹንን። ኖ- ፈ-ም-ም ኣ-ት-ብ-ን-። ------------------ ኖ፣ ፈጺምኩም ኣይትርብሹንን። 0
n-፣ -e--’----umi --i---i----u-ini። no፣ fets’īmikumi ayitiribishunini። n-፣ f-t-’-m-k-m- a-i-i-i-i-h-n-n-። ---------------------------------- no፣ fets’īmikumi ayitiribishunini።
Det forstyrrar meg ikkje. እዚ -ይር--ንን--ዩ። እዚ ኣይርብሸንን እዩ። እ- ኣ-ር-ሸ-ን እ-። -------------- እዚ ኣይርብሸንን እዩ። 0
i-- a-iribish-nini i--። izī ayiribishenini iyu። i-ī a-i-i-i-h-n-n- i-u- ----------------------- izī ayiribishenini iyu።
Vil du ha noko å drikke? ገ--ትሰት--? ገለ ትሰትዩ ? ገ- ት-ት- ? --------- ገለ ትሰትዩ ? 0
g-l--t-s--iy--? gele tisetiyu ? g-l- t-s-t-y- ? --------------- gele tisetiyu ?
Ein konjakk? ሓ- -ኛክ? ሓደ ኮኛክ? ሓ- ኮ-ክ- ------- ሓደ ኮኛክ? 0
ḥ----ko--aki? h-ade konyaki? h-a-e k-n-a-i- -------------- ḥade konyaki?
Nei, eg tek heller ein øl. ኖ- -- -ሓ-ሽ። ኖ፣ ቢራ ይሓይሽ። ኖ- ቢ- ይ-ይ-። ----------- ኖ፣ ቢራ ይሓይሽ። 0
no፣-bīr---ih---i-h-። no፣ bīra yih-ayishi። n-፣ b-r- y-h-a-i-h-። -------------------- no፣ bīra yiḥayishi።
Reiser du mykje? ብዙሕ ት-ሹ-ዲኹ-? ብዙሕ ትገሹ ዲኹም? ብ-ሕ ት-ሹ ዲ-ም- ------------ ብዙሕ ትገሹ ዲኹም? 0
biz-ḥi ti-eshu dī-̱u--? bizuh-i tigeshu dīh-umi? b-z-h-i t-g-s-u d-h-u-i- ------------------------ bizuḥi tigeshu dīẖumi?
Ja, det er mest forretningsreiser. እወ--ዝ-ዝ------- --ሕ-መ---ት እዩ። እወ፣ ዝበዝሕ ግዜ ናይ ስራሕ መገሻታት እዩ። እ-፣ ዝ-ዝ- ግ- ና- ስ-ሕ መ-ሻ-ት እ-። ---------------------------- እወ፣ ዝበዝሕ ግዜ ናይ ስራሕ መገሻታት እዩ። 0
iw-፣---bezi-̣i --zē--a-i -i-aḥ- ---e-ha--ti ---። iwe፣ zibezih-i gizē nayi sirah-i megeshatati iyu። i-e- z-b-z-h-i g-z- n-y- s-r-h-i m-g-s-a-a-i i-u- ------------------------------------------------- iwe፣ zibeziḥi gizē nayi siraḥi megeshatati iyu።
Men no er vi på ferie. ሕጂ--ን----------ገ-ር ዘለ--። ሕጂ ግን ዕርፍቲ ኢና ንገብር ዘለና ። ሕ- ግ- ዕ-ፍ- ኢ- ን-ብ- ዘ-ና ። ------------------------ ሕጂ ግን ዕርፍቲ ኢና ንገብር ዘለና ። 0
h-ijī ------ir---tī--n-----------zel----። h-ijī gini ‘irifitī īna nigebiri zelena ። h-i-ī g-n- ‘-r-f-t- ī-a n-g-b-r- z-l-n- ። ----------------------------------------- ḥijī gini ‘irifitī īna nigebiri zelena ።
Så varmt det er! እንታ- --ነት -ሩር-ዩ! እንታይ ዓይነት ሃሩር ዩ! እ-ታ- ዓ-ነ- ሃ-ር ዩ- ---------------- እንታይ ዓይነት ሃሩር ዩ! 0
init-yi -ayine-i -arur- -u! initayi ‘ayineti haruri yu! i-i-a-i ‘-y-n-t- h-r-r- y-! --------------------------- initayi ‘ayineti haruri yu!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. እወ፣--ሚ -ዝ--------። እወ፣ ሎሚ ኣዝዩ ሃሩር ኣሎ። እ-፣ ሎ- ኣ-ዩ ሃ-ር ኣ-። ------------------ እወ፣ ሎሚ ኣዝዩ ሃሩር ኣሎ። 0
iwe፣ l--ī-a-iyu h-r-r- --o። iwe፣ lomī aziyu haruri alo። i-e- l-m- a-i-u h-r-r- a-o- --------------------------- iwe፣ lomī aziyu haruri alo።
La oss gå ut på balkongen. ናብ -ልኮን --ድ። ናብ ባልኮን ንኺድ። ና- ባ-ኮ- ን-ድ- ------------ ናብ ባልኮን ንኺድ። 0
na-- -a-ik--- -iẖīd-። nabi balikoni nih-īdi። n-b- b-l-k-n- n-h-ī-i- ---------------------- nabi balikoni niẖīdi።
I morgon er det fest her. ጽባ--ኣ-ዚ--ር----። ጽባሕ ኣብዚ ፓርቲ ኣሎ። ጽ-ሕ ኣ-ዚ ፓ-ቲ ኣ-። --------------- ጽባሕ ኣብዚ ፓርቲ ኣሎ። 0
ts’i-ah-i-a--zī-p-------lo። ts’ibah-i abizī paritī alo። t-’-b-h-i a-i-ī p-r-t- a-o- --------------------------- ts’ibaḥi abizī paritī alo።
Kjem de òg? ትመ----ም? ትመጹ ዲኹም? ት-ጹ ዲ-ም- -------- ትመጹ ዲኹም? 0
t-m-ts’- d---u--? timets’u dīh-umi? t-m-t-’- d-h-u-i- ----------------- timets’u dīẖumi?
Ja, vi er inviterte, vi òg. እ-- ንሕ---ን-ተ-ዲም- -ና። እወ፣ ንሕና‘ውን ተዓዲምና ኢና። እ-፣ ን-ና-ው- ተ-ዲ-ና ኢ-። -------------------- እወ፣ ንሕና‘ውን ተዓዲምና ኢና። 0
i--- --ḥ---‘win--te‘ad-m--a---a። iwe፣ nih-ina‘wini te‘adīmina īna። i-e- n-h-i-a-w-n- t-‘-d-m-n- ī-a- --------------------------------- iwe፣ niḥina‘wini te‘adīmina īna።

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.