Ordliste

nn På restaurant 3   »   bs U restoranu 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [trideset i jedan]

U restoranu 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. H-i--/-htj-la bih--r-----o. H___ / h_____ b__ p________ H-i- / h-j-l- b-h p-e-j-l-. --------------------------- Htio / htjela bih predjelo. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. Hti--/ htjel- ----sa--t-. H___ / h_____ b__ s______ H-i- / h-j-l- b-h s-l-t-. ------------------------- Htio / htjela bih salatu. 0
Eg vil gjerne ha suppe. H-io-/-h-j-l---ih-su-u. H___ / h_____ b__ s____ H-i- / h-j-l- b-h s-p-. ----------------------- Htio / htjela bih supu. 0
Eg vil gjerne ha dessert. Ht-o --h-------i- -ese-t. H___ / h_____ b__ d______ H-i- / h-j-l- b-h d-s-r-. ------------------------- Htio / htjela bih desert. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. H----- -tjela-bih----d-l-d--a--lag--. H___ / h_____ b__ s_______ s_ š______ H-i- / h-j-l- b-h s-a-o-e- s- š-a-o-. ------------------------------------- Htio / htjela bih sladoled sa šlagom. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. Hti--- --jel- b---vo-e--li -ir. H___ / h_____ b__ v___ i__ s___ H-i- / h-j-l- b-h v-ć- i-i s-r- ------------------------------- Htio / htjela bih voće ili sir. 0
Vi vil gjerne ha frukost. H--e---/ --jele b-s-o-d-ručkovati. H_____ / h_____ b____ d___________ H-j-l- / h-j-l- b-s-o d-r-č-o-a-i- ---------------------------------- Htjeli / htjele bismo doručkovati. 0
Vi vil gjerne ha middag. H--e-i --h----- -i--- -uča-i. H_____ / h_____ b____ r______ H-j-l- / h-j-l- b-s-o r-č-t-. ----------------------------- Htjeli / htjele bismo ručati. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. Ht--l----h--e-e bi-mo--e-er--i. H_____ / h_____ b____ v________ H-j-l- / h-j-l- b-s-o v-č-r-t-. ------------------------------- Htjeli / htjele bismo večerati. 0
Kva vil du ha til frukost? Šta--i-t----jeli---htje---za---r--a-? Š__ b____ h_____ / h_____ z_ d_______ Š-a b-s-e h-j-l- / h-j-l- z- d-r-č-k- ------------------------------------- Šta biste htjeli / htjele za doručak? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Zemi--e s --rme--do- - medom? Z______ s m_________ i m_____ Z-m-č-e s m-r-e-a-o- i m-d-m- ----------------------------- Zemičke s marmeladom i medom? 0
Rista brød med pølse og ost? T--- s --ba--c---i -----? T___ s k________ i s_____ T-s- s k-b-s-c-m i s-r-m- ------------------------- Tost s kobasicom i sirom? 0
Eit kokt egg? K-han- j-j-? K_____ j____ K-h-n- j-j-? ------------ Kuhano jaje? 0
Eit speilegg? Jaje -- o--? J___ n_ o___ J-j- n- o-o- ------------ Jaje na oko? 0
Ein omelett? O-le-? O_____ O-l-t- ------ Omlet? 0
Kan eg få ein yoghurt til? Mo-im-j---jedan-j-g--t. M____ j__ j____ j______ M-l-m j-š j-d-n j-g-r-. ----------------------- Molim još jedan jogurt. 0
Kan eg få salt og pepar? M---m -o---o-i ---i-e--. M____ j__ s___ i b______ M-l-m j-š s-l- i b-b-r-. ------------------------ Molim još soli i bibera. 0
Kan eg få eit glas vatn? Moli- --- -ed-u-čaš- vod-. M____ j__ j____ č___ v____ M-l-m j-š j-d-u č-š- v-d-. -------------------------- Molim još jednu čašu vode. 0

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!