Ordliste

nn Småprat 3   »   am አነስተኛ ንግግር 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [ሃያ ሁለት]

22 [ሃያ ሁለት]

አነስተኛ ንግግር 3

āch’ach’iri nigigiri 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Røykjer du? ሲጋራ -ጨሳሉ? ሲ__ ያ____ ሲ-ራ ያ-ሳ-? --------- ሲጋራ ያጨሳሉ? 0
sīgara-ya-h’-s-lu? s_____ y__________ s-g-r- y-c-’-s-l-? ------------------ sīgara yach’esalu?
Eg gjorde det før. በ-ት -ጨስ --ረ። በ__ አ__ ነ___ በ-ት አ-ስ ነ-ረ- ------------ በፊት አጨስ ነበረ። 0
bef-ti-āch’es--ne-e--. b_____ ā______ n______ b-f-t- ā-h-e-i n-b-r-. ---------------------- befīti āch’esi nebere.
Men eg røykjer ikkje no lenger. ግን አ-ን---ጨስም። ግ_ አ__ አ_____ ግ- አ-ን አ-ጨ-ም- ------------- ግን አሁን አላጨስም። 0
gi-i---u----l-c--e-i--. g___ ā____ ā___________ g-n- ā-u-i ā-a-h-e-i-i- ----------------------- gini āhuni ālach’esimi.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? ሲጋራ-ባ-- ይ----ል? ሲ__ ባ__ ይ______ ሲ-ራ ባ-ስ ይ-ብ-ታ-? --------------- ሲጋራ ባጨስ ይረብሾታል? 0
s--ara b-c-’e-i-y--eb--h-t--i? s_____ b_______ y_____________ s-g-r- b-c-’-s- y-r-b-s-o-a-i- ------------------------------ sīgara bach’esi yirebishotali?
Nei då, slett ikkje. አ-ይ በፍ-ም ። አ__ በ___ ። አ-ይ በ-ጹ- ። ---------- አያይ በፍጹም ። 0
āya-- bef-t--umi-. ā____ b_________ . ā-a-i b-f-t-’-m- . ------------------ āyayi befits’umi .
Det forstyrrar meg ikkje. እ-ን ---ብሽ--። እ__ አ_______ እ-ን አ-ረ-ሽ-ም- ------------ እኔን አይረብሽኝም። 0
i-ēn--ā---e-is---y-m-. i____ ā_______________ i-ē-i ā-i-e-i-h-n-i-i- ---------------------- inēni āyirebishinyimi.
Vil du ha noko å drikke? የሆነ ነ-- -ጠጣሉ? የ__ ነ__ ይ____ የ-ነ ነ-ር ይ-ጣ-? ------------- የሆነ ነገር ይጠጣሉ? 0
yeh--e-n--e-i yit’-----u? y_____ n_____ y__________ y-h-n- n-g-r- y-t-e-’-l-? ------------------------- yehone negeri yit’et’alu?
Ein konjakk? ኮኛክ？ ኮ___ ኮ-ክ- ---- ኮኛክ？ 0
ko-----？ k_______ k-n-a-i- -------- konyaki？
Nei, eg tek heller ein øl. አ--።-ቢራ ቢሆ- ---ለው። አ___ ቢ_ ቢ__ እ_____ አ-ይ- ቢ- ቢ-ን እ-ዳ-ው- ------------------ አያይ። ቢራ ቢሆን እወዳለው። 0
āya-i--b--a bīhon- i-e-a---i. ā_____ b___ b_____ i_________ ā-a-i- b-r- b-h-n- i-e-a-e-i- ----------------------------- āyayi. bīra bīhoni iwedalewi.
Reiser du mykje? ብ- -ዜ-ወ--ሌላ--ገር-ይ--ሉ? ብ_ ጊ_ ወ_ ሌ_ ሃ__ ይ____ ብ- ጊ- ወ- ሌ- ሃ-ር ይ-ዳ-? --------------------- ብዙ ጊዜ ወደ ሌላ ሃገር ይሄዳሉ? 0
bi-u-g-z- -ed- l------g--i ---ē-a-u? b___ g___ w___ l___ h_____ y________ b-z- g-z- w-d- l-l- h-g-r- y-h-d-l-? ------------------------------------ bizu gīzē wede lēla hageri yihēdalu?
Ja, det er mest forretningsreiser. አ-፤ -----ቹ---ራ-ጉዞዎ- -ቸ-። አ__ አ_____ ለ__ ጉ___ ና___ አ-፤ አ-ዛ-ዎ- ለ-ራ ጉ-ዎ- ና-ው- ------------------------ አዎ፤ አብዛኛዎቹ ለስራ ጉዞዎች ናቸው። 0
ā-o- ābizany-w---u---sir--guzo-o-h--na-h---. ā___ ā____________ l_____ g________ n_______ ā-o- ā-i-a-y-w-c-u l-s-r- g-z-w-c-i n-c-e-i- -------------------------------------------- āwo; ābizanyawochu lesira guzowochi nachewi.
Men no er vi på ferie. ግ----ን -ኛ -ረፍት -የወሰድ- ነው። ግ_ አ__ እ_ እ___ እ_____ ነ__ ግ- አ-ን እ- እ-ፍ- እ-ወ-ድ- ነ-። ------------------------- ግን አሁን እኛ እረፍት እየወሰድን ነው። 0
gin--āhuni ---a-ir--i-----e-esed-n- n---. g___ ā____ i___ i______ i__________ n____ g-n- ā-u-i i-y- i-e-i-i i-e-e-e-i-i n-w-. ----------------------------------------- gini āhuni inya irefiti iyewesedini newi.
Så varmt det er! በ---ቃ-ሎ ነው! በ__ ቃ__ ነ__ በ-ም ቃ-ሎ ነ-! ----------- በጣም ቃጠሎ ነው! 0
b---a-i-k’at’e-o -ew-! b______ k_______ n____ b-t-a-i k-a-’-l- n-w-! ---------------------- bet’ami k’at’elo newi!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. አዎ-ዛ---ጣ--ሞ---ነ-። አ_ ዛ_ በ__ ሞ__ ነ__ አ- ዛ- በ-ም ሞ-ት ነ-። ----------------- አዎ ዛሬ በጣም ሞቃት ነው። 0
ā-o-zar- -e--a-- ------i-n--i. ā__ z___ b______ m______ n____ ā-o z-r- b-t-a-i m-k-a-i n-w-. ------------------------------ āwo zarē bet’ami mok’ati newi.
La oss gå ut på balkongen. ወደ-በ--- እንሂድ። ወ_ በ___ እ____ ወ- በ-ን- እ-ሂ-። ------------- ወደ በረንዳ እንሂድ። 0
w-d- b---ni---in-----. w___ b_______ i_______ w-d- b-r-n-d- i-i-ī-i- ---------------------- wede berenida inihīdi.
I morgon er det fest her. ነ- -ዚ------አለ። ነ_ እ__ ድ__ አ__ ነ- እ-ህ ድ-ስ አ-። -------------- ነገ እዚህ ድግስ አለ። 0
neg--iz--- digi----le. n___ i____ d_____ ā___ n-g- i-ī-i d-g-s- ā-e- ---------------------- nege izīhi digisi āle.
Kjem de òg? እ------መ-ሉ? እ____ ይ____ እ-ስ-ም ይ-ጣ-? ----------- እርስዎም ይመጣሉ? 0
i--s-w-mi yi-et’-l-? i________ y_________ i-i-i-o-i y-m-t-a-u- -------------------- irisiwomi yimet’alu?
Ja, vi er inviterte, vi òg. አዎ----- -ጋ-ዘናል። አ__ እ__ ተ______ አ-። እ-ም ተ-ብ-ና-። --------------- አዎ። እኛም ተጋብዘናል። 0
āw-. i-y-m--t-gabizenal-. ā___ i_____ t____________ ā-o- i-y-m- t-g-b-z-n-l-. ------------------------- āwo. inyami tegabizenali.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Amharic (1-100) MP3 Amharic (1-100)
Ingen video funne!

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.