Ordliste

nn På restaurant 3   »   ti ኣብ ቤት መግቢ 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [ሳላሳንሓደን]

31 [salasaniḥadeni]

ኣብ ቤት መግቢ 3

abi bēti megibī 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. ኣ- -ድሚ---ቢ ዝብ---ደ-የ ኣ_ ቅ__ ም__ ዝ___ ደ__ ኣ- ቅ-ሚ ም-ቢ ዝ-ላ- ደ-የ ------------------- ኣነ ቅድሚ ምግቢ ዝብላዕ ደልየ 0
ane ---di-ī---gibī-----l----d--i-e a__ k______ m_____ z_______ d_____ a-e k-i-i-ī m-g-b- z-b-l-‘- d-l-y- ---------------------------------- ane k’idimī migibī zibila‘i deliye
Eg vil gjerne ha ein salat. ኣነ ሳላጣ --የ። ኣ_ ሳ__ ደ___ ኣ- ሳ-ጣ ደ-የ- ----------- ኣነ ሳላጣ ደልየ። 0
a-----l-t---de-i-e። a__ s______ d______ a-e s-l-t-a d-l-y-። ------------------- ane salat’a deliye።
Eg vil gjerne ha suppe. ኣ- መ-- --የ። ኣ_ መ__ ደ___ ኣ- መ-ቕ ደ-የ- ----------- ኣነ መረቕ ደልየ። 0
a-- -e-eḵ’i-de--ye። a__ m______ d______ a-e m-r-k-’- d-l-y-። -------------------- ane mereḵ’i deliye።
Eg vil gjerne ha dessert. ኣነ ድ-ሪ -ግቢ --ላ-----። ኣ_ ድ__ ም__ ዝ___ ደ___ ኣ- ድ-ሪ ም-ቢ ዝ-ላ- ደ-የ- -------------------- ኣነ ድሕሪ ምግቢ ዝብላዕ ደልየ። 0
a---diḥ-rī m-g-----i---a‘i de-i--። a__ d_____ m_____ z_______ d______ a-e d-h-i-ī m-g-b- z-b-l-‘- d-l-y-። ----------------------------------- ane diḥirī migibī zibila‘i deliye።
Eg vil gjerne ha is med krem. ኣ---ይ------ስ ዛ--እየ ዝደሊ። ኣ_ ኣ_____ ም_ ዛ_ እ_ ዝ___ ኣ- ኣ-ስ-ሪ- ም- ዛ- እ- ዝ-ሊ- ----------------------- ኣነ ኣይስክሪም ምስ ዛነ እየ ዝደሊ። 0
ane-a--siki-īmi----- -a-- -ye -idelī። a__ a__________ m___ z___ i__ z______ a-e a-i-i-i-ī-i m-s- z-n- i-e z-d-l-። ------------------------------------- ane ayisikirīmi misi zane iye zidelī።
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. ኣነ---ታ-ት-ወይ--ርማ--እ---ደሊ። ኣ_ ፍ____ ወ_ ፋ___ እ_ ዝ___ ኣ- ፍ-ታ-ት ወ- ፋ-ማ- እ- ዝ-ሊ- ------------------------ ኣነ ፍሩታታት ወይ ፋርማጆ እየ ዝደሊ። 0
ane --r-t--a-i--e-i f---majo-i-e-zid---። a__ f_________ w___ f_______ i__ z______ a-e f-r-t-t-t- w-y- f-r-m-j- i-e z-d-l-። ---------------------------------------- ane firutatati weyi farimajo iye zidelī።
Vi vil gjerne ha frukost. ንሕና--ን-ር- ደሊና። ን__ ክ____ ደ___ ን-ና ክ-ቖ-ስ ደ-ና- -------------- ንሕና ክንቖርስ ደሊና። 0
n----na ki--k-’ori-i d-l---። n_____ k__________ d______ n-h-i-a k-n-k-’-r-s- d-l-n-። ---------------------------- niḥina kiniḵ’orisi delīna።
Vi vil gjerne ha middag. ን-ና-ም-ሕ ክ-በልዕ----። ን__ ም__ ክ____ ደ___ ን-ና ም-ሕ ክ-በ-ዕ ደ-ና- ------------------ ንሕና ምሳሕ ክንበልዕ ደሊና። 0
n--̣ina-mi-ah-i-k--ib-l--- --lī--። n_____ m_____ k_________ d______ n-h-i-a m-s-h-i k-n-b-l-‘- d-l-n-። ---------------------------------- niḥina misaḥi kinibeli‘i delīna።
Vi vil gjerne ha kveldsmat. ን-ና -ራ- ክ--ል- ደ--። ን__ ድ__ ክ____ ደ___ ን-ና ድ-ር ክ-በ-ዕ ደ-ና- ------------------ ንሕና ድራር ክንበልዕ ደሊና። 0
ni-̣ina --rari-----b-li‘----līna። n_____ d_____ k_________ d______ n-h-i-a d-r-r- k-n-b-l-‘- d-l-n-። --------------------------------- niḥina dirari kinibeli‘i delīna።
Kva vil du ha til frukost? ንቁር--እን-ይ------ልየኩም? ን___ እ___ ኢ_ ዘ______ ን-ር- እ-ታ- ኢ- ዘ-ል-ኩ-? -------------------- ንቁርሲ እንታይ ኢዩ ዘድልየኩም? 0
ni--ur-sī --it--i-ī-- -e-i--y-k-m-? n________ i______ ī__ z____________ n-k-u-i-ī i-i-a-i ī-u z-d-l-y-k-m-? ----------------------------------- nik’urisī initayi īyu zediliyekumi?
Rundstykke med syltetøy og honning? ባ--ም- -ርማ--- -ዓርን። ባ_ ም_ ማ_____ መ____ ባ- ም- ማ-ማ-ድ- መ-ር-። ------------------ ባኒ ምስ ማርማላድን መዓርን። 0
b-n- mi-- m-----l----i-m-‘--i-i። b___ m___ m___________ m________ b-n- m-s- m-r-m-l-d-n- m-‘-r-n-። -------------------------------- banī misi marimaladini me‘arini።
Rista brød med pølse og ost? ቶ-ት -- ስ-ን -ር---። ቶ__ ም_ ስ__ ፋ_____ ቶ-ት ም- ስ-ን ፋ-ማ-ን- ----------------- ቶስት ምስ ስጋን ፋርማጆን። 0
to-i-i mi-- -ig----f---m---n-። t_____ m___ s_____ f__________ t-s-t- m-s- s-g-n- f-r-m-j-n-። ------------------------------ tositi misi sigani farimajoni።
Eit kokt egg? ሓደ ብሱ--እ----? ሓ_ ብ__ እ_____ ሓ- ብ-ል እ-ቋ-ሖ- ------------- ሓደ ብሱል እንቋቍሖ? 0
h--de --suli inik’-a---i-̣-? ḥ___ b_____ i_____________ h-a-e b-s-l- i-i-’-a-’-i-̣-? ---------------------------- ḥade bisuli inik’wak’wiḥo?
Eit speilegg? ሓ- ዝ--ብሰ --ቋ-ሖ? ሓ_ ዝ____ እ_____ ሓ- ዝ-ጠ-ሰ እ-ቋ-ሖ- --------------- ሓደ ዝተጠብሰ እንቋቍሖ? 0
h-ade z-----e--se -nik---k’wi-̣-? ḥ___ z__________ i_____________ h-a-e z-t-t-e-i-e i-i-’-a-’-i-̣-? --------------------------------- ḥade zitet’ebise inik’wak’wiḥo?
Ein omelett? ሓደ--መ--? ሓ_ ኦ____ ሓ- ኦ-ለ-? -------- ሓደ ኦመለት? 0
h-ad- o-e-e-i? ḥ___ o_______ h-a-e o-e-e-i- -------------- ḥade omeleti?
Kan eg få ein yoghurt til? ሓንቲ-----እባ በጃ-ም። ሓ__ ር__ እ_ በ____ ሓ-ቲ ር-ኦ እ- በ-ኹ-። ---------------- ሓንቲ ርጉኦ እባ በጃኹም። 0
h-anitī ri-u’---b- -ej-h-u--። ḥ_____ r_____ i__ b________ h-a-i-ī r-g-’- i-a b-j-h-u-i- ----------------------------- ḥanitī rigu’o iba bejaẖumi።
Kan eg få salt og pepar? ጨው- በ------ባ ----። ጨ__ በ____ እ_ በ____ ጨ-ን በ-በ-ን እ- በ-ኹ-። ------------------ ጨውን በርበረን እባ በጃኹም። 0
ch--wi-- b--i-er-ni iba---j----m-። c_______ b_________ i__ b________ c-’-w-n- b-r-b-r-n- i-a b-j-h-u-i- ---------------------------------- ch’ewini beribereni iba bejaẖumi።
Kan eg få eit glas vatn? ሓን- -ኬሪ-ማ- -ዳ-በጃ--። ሓ__ ብ__ ማ_ ግ_ በ____ ሓ-ቲ ብ-ሪ ማ- ግ- በ-ኹ-። ------------------- ሓንቲ ብኬሪ ማይ ግዳ በጃኹም። 0
ḥanit---i-ē-- m--i g-da -e--h-um-። ḥ_____ b_____ m___ g___ b________ h-a-i-ī b-k-r- m-y- g-d- b-j-h-u-i- ----------------------------------- ḥanitī bikērī mayi gida bejaẖumi።

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!