Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   ti “ዳዝ” ዘለዎም ንኡስ ሓሳብት 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [ተስዓንሓደን]

91 [tesi‘aniḥadeni]

“ዳዝ” ዘለዎም ንኡስ ሓሳብት 1

[“dazi” zelewomi ni’usi ḥasabiti 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. ኩ--ት --ር--ባሕ ምናልባ----ሓ-- --። ኩነታት ኣየር ጽባሕ ምናልባት ክመሓይሽ እዩ። ኩ-ታ- ኣ-ር ጽ-ሕ ም-ል-ት ክ-ሓ-ሽ እ-። ---------------------------- ኩነታት ኣየር ጽባሕ ምናልባት ክመሓይሽ እዩ። 0
k-neta-- ay-ri ts-i-a-̣i --n-l-ba-i-k-m-ḥ-y-shi-i-u። kunetati ayeri ts’ibah-i minalibati kimeh-ayishi iyu። k-n-t-t- a-e-i t-’-b-h-i m-n-l-b-t- k-m-h-a-i-h- i-u- ----------------------------------------------------- kunetati ayeri ts’ibaḥi minalibati kimeḥayishi iyu።
Korleis veit du det? ካ-- ፈ--ኩ-? ካበይ ፈሊጥኩሞ? ካ-ይ ፈ-ጥ-ሞ- ---------- ካበይ ፈሊጥኩሞ? 0
k--e-- fe--t----m-? kabeyi felīt’ikumo? k-b-y- f-l-t-i-u-o- ------------------- kabeyi felīt’ikumo?
Eg håpar det blir betre. ተስ--ገ-ር--መ-የ-። ተስፋ‘ገብር ክመሓየሽ። ተ-ፋ-ገ-ር ክ-ሓ-ሽ- -------------- ተስፋ‘ገብር ክመሓየሽ። 0
tes-f--g-bi-i -i-eḥa-es--። tesifa‘gebiri kimeh-ayeshi። t-s-f-‘-e-i-i k-m-h-a-e-h-። --------------------------- tesifa‘gebiri kimeḥayeshi።
Han kjem heilt sikkert. ብርጉጽ----- እ- ። ብርጉጽ ክመጽእ እዩ ። ብ-ጉ- ክ-ጽ- እ- ። -------------- ብርጉጽ ክመጽእ እዩ ። 0
bi--guts’--k-m--s-i’--iy--። biriguts’i kimets’i’i iyu ። b-r-g-t-’- k-m-t-’-’- i-u ። --------------------------- biriguts’i kimets’i’i iyu ።
Er det sikkert? ርጉጽ--ዩ? ርጉጽ ድዩ? ር-ጽ ድ-? ------- ርጉጽ ድዩ? 0
r-gut-’i --yu? riguts’i diyu? r-g-t-’- d-y-? -------------- riguts’i diyu?
Eg veit at han kjem. ንሱ -ምዝመ-እ ፈ-ጠ--ሎ--። ንሱ ከምዝመጽእ ፈሊጠ ኣሎኹ ። ን- ከ-ዝ-ጽ- ፈ-ጠ ኣ-ኹ ። ------------------- ንሱ ከምዝመጽእ ፈሊጠ ኣሎኹ ። 0
ni-u --mi--m-t-’-’i f-l--’e -l-ẖu ። nisu kemizimets’i’i felīt’e aloh-u ። n-s- k-m-z-m-t-’-’- f-l-t-e a-o-̱- ። ------------------------------------ nisu kemizimets’i’i felīt’e aloẖu ።
Han ringjer sikkert. ብ-ግ---ድውል ኢ-። ብርግጽ ክድውል ኢዩ። ብ-ግ- ክ-ው- ኢ-። ------------- ብርግጽ ክድውል ኢዩ። 0
bi--g--s’i-kid---l--īy-። birigits’i kidiwili īyu። b-r-g-t-’- k-d-w-l- ī-u- ------------------------ birigits’i kidiwili īyu።
Er det sant? ና- ብ-ቂ? ናይ ብሓቂ? ና- ብ-ቂ- ------- ናይ ብሓቂ? 0
nayi-bi-̣ak’-? nayi bih-ak’ī? n-y- b-h-a-’-? -------------- nayi biḥak’ī?
Eg trur (at) han ringjer. ከምዝድ-ል--ኣምን‘-። ከምዝድውል ይኣምን‘የ። ከ-ዝ-ው- ይ-ም-‘-። -------------- ከምዝድውል ይኣምን‘የ። 0
k-miz-diwil- --’--in-‘-e። kemizidiwili yi’amini‘ye። k-m-z-d-w-l- y-’-m-n-‘-e- ------------------------- kemizidiwili yi’amini‘ye።
Vinen er sikkert gamal. እ--ነ-ት ብርጉጽ - ቀ-ም እ-። እቲ ነቢት ብርጉጽ ያ ቀደም እዩ። እ- ነ-ት ብ-ጉ- ያ ቀ-ም እ-። --------------------- እቲ ነቢት ብርጉጽ ያ ቀደም እዩ። 0
it---ebī-- bi------’------’ede-- -yu። itī nebīti biriguts’i ya k’edemi iyu። i-ī n-b-t- b-r-g-t-’- y- k-e-e-i i-u- ------------------------------------- itī nebīti biriguts’i ya k’edemi iyu።
Veit du det sikkert? ብ-ኽ-- ------ኹም? ብትኽክል ትፈልጡ ዲኹም? ብ-ኽ-ል ት-ል- ዲ-ም- --------------- ብትኽክል ትፈልጡ ዲኹም? 0
b-ti-̱i-i-i---fe-it-- -īh-u--? bitih-ikili tifelit’u dīh-umi? b-t-h-i-i-i t-f-l-t-u d-h-u-i- ------------------------------ bitiẖikili tifelit’u dīẖumi?
Eg går ut frå at han er gamal. ኣረጊ--- --- -ምት -ሎ--። ኣረጊት’ዩ ዝብል ግምት ኣሎኒ ። ኣ-ጊ-’- ዝ-ል ግ-ት ኣ-ኒ ። -------------------- ኣረጊት’ዩ ዝብል ግምት ኣሎኒ ። 0
a----ti’y- zi-i-i -i-i-i----n--። aregīti’yu zibili gimiti alonī ። a-e-ī-i-y- z-b-l- g-m-t- a-o-ī ። -------------------------------- aregīti’yu zibili gimiti alonī ።
Sjefen vår ser flott ut. ሓ-----ቡቕ--ዩ-----። ሓላፊና ጽቡቕ እዩ ዝመስል። ሓ-ፊ- ጽ-ቕ እ- ዝ-ስ-። ----------------- ሓላፊና ጽቡቕ እዩ ዝመስል። 0
h--l-fīna-ts’-bu-̱’--i-u ---e----። h-alafīna ts’ibuk-’i iyu zimesili። h-a-a-ī-a t-’-b-k-’- i-u z-m-s-l-። ---------------------------------- ḥalafīna ts’ibuḵ’i iyu zimesili።
Synest du det? ከ---ረኺ-ክ-? ከምኡ ረኺብክሞ? ከ-ኡ ረ-ብ-ሞ- ---------- ከምኡ ረኺብክሞ? 0
k-mi’- r-ẖīb--i--? kemi’u reh-ībikimo? k-m-’- r-h-ī-i-i-o- ------------------- kemi’u reẖībikimo?
Eg synest at han ser veldig flott ut. ኣ-- -ልኩ- -ይ- ---- ። ኣዝዩ ምልኩዕ ኮይኑ ረኺበዮ ። ኣ-ዩ ም-ኩ- ኮ-ኑ ረ-በ- ። ------------------- ኣዝዩ ምልኩዕ ኮይኑ ረኺበዮ ። 0
azi---m---ku‘- k-y-n--r----be-- ። aziyu miliku‘i koyinu reh-ībeyo ። a-i-u m-l-k-‘- k-y-n- r-h-ī-e-o ። --------------------------------- aziyu miliku‘i koyinu reẖībeyo ።
Sjefen har sikkert ein kjærast. እቲ-ሓላፊ-ብ--ጽ ----ኣላቶ። እቲ ሓላፊ ብርግጽ ዓርኪ ኣላቶ። እ- ሓ-ፊ ብ-ግ- ዓ-ኪ ኣ-ቶ- -------------------- እቲ ሓላፊ ብርግጽ ዓርኪ ኣላቶ። 0
it- --a-afī-b-r---t-’--‘arik--a--to። itī h-alafī birigits’i ‘arikī alato። i-ī h-a-a-ī b-r-g-t-’- ‘-r-k- a-a-o- ------------------------------------ itī ḥalafī birigits’i ‘arikī alato።
Trur du det? ናይ--- ---- --ም? ናይብሓቂ ትኣምኑ ዲኹም? ና-ብ-ቂ ት-ም- ዲ-ም- --------------- ናይብሓቂ ትኣምኑ ዲኹም? 0
nayi----a--ī --’a-in- dīh--mi? nayibih-ak’ī ti’aminu dīh-umi? n-y-b-h-a-’- t-’-m-n- d-h-u-i- ------------------------------ nayibiḥak’ī ti’aminu dīẖumi?
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. ሓን- ዓር----ህ---ት-እል--ያ ። ሓንቲ ዓርኪ ክትህልዎ ትኽእል ኢያ ። ሓ-ቲ ዓ-ኪ ክ-ህ-ዎ ት-እ- ኢ- ። ----------------------- ሓንቲ ዓርኪ ክትህልዎ ትኽእል ኢያ ። 0
h-a-itī ‘-ri---ki---i-iw- tih-i’-l- īya ። h-anitī ‘arikī kitihiliwo tih-i’ili īya ። h-a-i-ī ‘-r-k- k-t-h-l-w- t-h-i-i-i ī-a ። ----------------------------------------- ḥanitī ‘arikī kitihiliwo tiẖi’ili īya ።

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!