Ordliste

nn Adjektiv 2   »   ti ቅጽላት 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [ሰብዓንትሽዓተን]

79 [sebi‘anitishi‘ateni]

ቅጽላት 2

k’its’ilati 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. ሰ-ያዊ-ቀሚ--ተ--- ኣ--። ሰ___ ቀ__ ተ___ ኣ___ ሰ-ያ- ቀ-ሽ ተ-ዲ- ኣ-ኹ- ------------------ ሰማያዊ ቀሚሽ ተኸዲነ ኣሎኹ። 0
s-ma---- k’---s-- teẖ-d-n--a---̱u። s_______ k_______ t_______ a_____ s-m-y-w- k-e-ī-h- t-h-e-ī-e a-o-̱-። ----------------------------------- semayawī k’emīshi teẖedīne aloẖu።
Eg har ein raud kjole på meg. ቀ----ሚሽ ተኸዲ- ኣ-ኹ። ቀ__ ቀ__ ተ___ ኣ___ ቀ-ሕ ቀ-ሽ ተ-ዲ- ኣ-ኹ- ----------------- ቀይሕ ቀሚሽ ተኸዲነ ኣሎኹ። 0
k’e--ḥi------s---teẖe-īne--lo--u። k______ k_______ t_______ a_____ k-e-i-̣- k-e-ī-h- t-h-e-ī-e a-o-̱-። ----------------------------------- k’eyiḥi k’emīshi teẖedīne aloẖu።
Eg har ein grøn kjole på meg. ቀጠ-ያ -ሚሽ -ኸ-- -ሎ-። ቀ___ ቀ__ ተ___ ኣ___ ቀ-ል- ቀ-ሽ ተ-ዲ- ኣ-ኹ- ------------------ ቀጠልያ ቀሚሽ ተኸዲነ ኣሎኹ። 0
k’e-’--iy- --e---h- -eh------ alo-̱u። k_________ k_______ t_______ a_____ k-e-’-l-y- k-e-ī-h- t-h-e-ī-e a-o-̱-። ------------------------------------- k’et’eliya k’emīshi teẖedīne aloẖu።
Eg kjøper ei svart veske. ጸ-ም-ሳ-ጣ -ገዝ-‘-። ጸ__ ሳ__ ክ______ ጸ-ም ሳ-ጣ ክ-ዝ-‘-። --------------- ጸላም ሳንጣ ክገዝእ‘የ። 0
t--elami-sa---’a--igezi----e። t_______ s______ k___________ t-’-l-m- s-n-t-a k-g-z-’-‘-e- ----------------------------- ts’elami sanit’a kigezi’i‘ye።
Eg kjøper ei brun veske. ቡናዊ---ን----ዝእ--። ቡ___ ሳ__ ክ______ ቡ-ዊ- ሳ-ጣ ክ-ዝ-‘-። ---------------- ቡናዊት ሳንጣ ክገዝእ‘የ። 0
bu---īt---a-it’a-kigezi----e። b_______ s______ k___________ b-n-w-t- s-n-t-a k-g-z-’-‘-e- ----------------------------- bunawīti sanit’a kigezi’i‘ye።
Eg kjøper ei kvit veske. ጻዕ- ሳ-ጣ -ገ-እ--። ጻ__ ሳ__ ክ______ ጻ-ዳ ሳ-ጣ ክ-ዝ-‘-። --------------- ጻዕዳ ሳንጣ ክገዝእ‘የ። 0
t-’--i-a-----t-a--i-ezi’i---። t_______ s______ k___________ t-’-‘-d- s-n-t-a k-g-z-’-‘-e- ----------------------------- ts’a‘ida sanit’a kigezi’i‘ye።
Eg treng ein ny bil. ሓዳሽ--ኪና ተ-ል-ኒ--ላ ። ሓ__ መ__ ተ____ ኣ_ ። ሓ-ሽ መ-ና ተ-ል-ኒ ኣ- ። ------------------ ሓዳሽ መኪና ተድልየኒ ኣላ ። 0
ḥ-d-shi-m--ī-- t-d-li-e---a-a-። ḥ______ m_____ t_________ a__ ። h-a-a-h- m-k-n- t-d-l-y-n- a-a ። -------------------------------- ḥadashi mekīna tediliyenī ala ።
Eg treng ein rask bil. ቅ--ፍ----ና --ልየኒ--ላ-። ቅ____ መ__ ተ____ ኣ_ ። ቅ-ጥ-ቲ መ-ና ተ-ል-ኒ ኣ- ። -------------------- ቅልጥፍቲ መኪና ተድልየኒ ኣላ ። 0
k---it----tī--e-ī-a ------yenī -la ። k___________ m_____ t_________ a__ ። k-i-i-’-f-t- m-k-n- t-d-l-y-n- a-a ። ------------------------------------ k’ilit’ifitī mekīna tediliyenī ala ።
Eg treng ein komfortabel bil. ምችእቲ--ኪና-ተ--የ---ላ ። ም___ መ__ ተ____ ኣ_ ። ም-እ- መ-ና ተ-ል-ኒ ኣ- ። ------------------- ምችእቲ መኪና ተድልየኒ ኣላ ። 0
mi--i’itī----ī----e-ili--nī-ala ። m________ m_____ t_________ a__ ። m-c-i-i-ī m-k-n- t-d-l-y-n- a-a ። --------------------------------- michi’itī mekīna tediliyenī ala ።
Der oppe bur det ei gamal dame. ኣ-- -ዕሊ ሓ---ዓ-ይ---ይ----መጥ-። ኣ__ ላ__ ሓ__ ዓ__ ሰ___ ት___ ። ኣ-ዚ ላ-ሊ ሓ-ቲ ዓ-ይ ሰ-ይ- ት-መ- ። --------------------------- ኣብዚ ላዕሊ ሓንቲ ዓባይ ሰበይቲ ትቕመጥ ። 0
a-iz----‘ilī--̣a--tī -abay--s--e-it- --ḵ-imet’i ። a____ l_____ ḥ_____ ‘_____ s_______ t_________ ። a-i-ī l-‘-l- h-a-i-ī ‘-b-y- s-b-y-t- t-k-’-m-t-i ። -------------------------------------------------- abizī la‘ilī ḥanitī ‘abayi sebeyitī tiḵ’imet’i ።
Der oppe bur det ei tjukk dame. ኣ-ዚ ላዕ- ሓንቲ--ጋድ-ሰበይ- -ቕ-- ። ኣ__ ላ__ ሓ__ ሮ__ ሰ___ ት___ ። ኣ-ዚ ላ-ሊ ሓ-ቲ ሮ-ድ ሰ-ይ- ት-መ- ። --------------------------- ኣብዚ ላዕሊ ሓንቲ ሮጋድ ሰበይቲ ትቕመጥ ። 0
ab--- la--lī h----tī--ogadi --b---tī tiḵ’im-t-- ። a____ l_____ ḥ_____ r_____ s_______ t_________ ። a-i-ī l-‘-l- h-a-i-ī r-g-d- s-b-y-t- t-k-’-m-t-i ። -------------------------------------------------- abizī la‘ilī ḥanitī rogadi sebeyitī tiḵ’imet’i ።
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. ኣብ- ታሕቲ ሓ-ቲ----ይቲ ሰበ-- -----። ኣ__ ታ__ ሓ__ ህ____ ሰ___ ት___ ። ኣ-ዚ ታ-ቲ ሓ-ቲ ህ-ጥ-ቲ ሰ-ይ- ት-መ- ። ----------------------------- ኣብዚ ታሕቲ ሓንቲ ህንጥይቲ ሰበይቲ ትቕመጥ ። 0
a---- -aḥitī -̣a-it- hi-it’----- s-----tī----̱---e-’i-። a____ t_____ ḥ_____ h__________ s_______ t_________ ። a-i-ī t-h-i-ī h-a-i-ī h-n-t-i-i-ī s-b-y-t- t-k-’-m-t-i ። -------------------------------------------------------- abizī taḥitī ḥanitī hinit’iyitī sebeyitī tiḵ’imet’i ።
Gjestane våre var hyggelege folk. ኣጋ-ሽና---ዮም -ሩ-- ኔሮም። ኣ____ ኣ___ ብ___ ኔ___ ኣ-ይ-ና ኣ-ዮ- ብ-ኻ- ኔ-ም- -------------------- ኣጋይሽና ኣዝዮም ብሩኻት ኔሮም። 0
ag--ish-na ----om--bi-uh-ati---ro-i። a_________ a______ b_______ n______ a-a-i-h-n- a-i-o-i b-r-h-a-i n-r-m-። ------------------------------------ agayishina aziyomi biruẖati nēromi።
Gjestane våre var høflege folk. ኣጋ--ና------ ዘለዎም --- ---። ኣ____ ኣ____ ዘ___ ኢ__ ኔ___ ኣ-ይ-ና ኣ-ብ-ት ዘ-ዎ- ኢ-ም ኔ-ም- ------------------------- ኣጋይሽና ኣኽብሮት ዘለዎም ኢዮም ኔሮም። 0
ag-y-sh--a -ẖi---oti ze-e---- ī-omi--ēr---። a_________ a________ z_______ ī____ n______ a-a-i-h-n- a-̱-b-r-t- z-l-w-m- ī-o-i n-r-m-። -------------------------------------------- agayishina aẖibiroti zelewomi īyomi nēromi።
Gjestane våre var interessante folk. ኣጋ--- ማ-ኽ--ሰባ---ዮም-ኔ-ም። ኣ____ ማ___ ሰ__ እ__ ኔ___ ኣ-ይ-ና ማ-ኽ- ሰ-ት እ-ም ኔ-ም- ----------------------- ኣጋይሽና ማረኽቲ ሰባት እዮም ኔሮም። 0
a-a-i-h------reh-i-ī se-a-- --o-i -ēr---። a_________ m_______ s_____ i____ n______ a-a-i-h-n- m-r-h-i-ī s-b-t- i-o-i n-r-m-። ----------------------------------------- agayishina mareẖitī sebati iyomi nēromi።
Eg har snille born. ኣነ--ፍቁራ-) -ሩ-- --ዑ-ኣለ-ኒ። ኣ_ (_____ ብ___ ቆ__ ኣ____ ኣ- (-ቁ-ት- ብ-ኻ- ቆ-ዑ ኣ-ው-። ------------------------ ኣነ (ፍቁራት) ብሩኻት ቆልዑ ኣለውኒ። 0
ane (fi-’----i--b-ru-̱a-i--’-l-‘u-alew-nī። a__ (__________ b_______ k______ a_______ a-e (-i-’-r-t-) b-r-h-a-i k-o-i-u a-e-i-ī- ------------------------------------------ ane (fik’urati) biruẖati k’oli‘u alewinī።
Men naboane har frekke born. እ-- ጎ-ባብቲ-ግ- ደፋራ- ቆ-ዑ--ለ-ም። እ__ ጎ____ ግ_ ደ___ ቆ__ ኣ____ እ-ም ጎ-ባ-ቲ ግ- ደ-ራ- ቆ-ዑ ኣ-ዎ-። --------------------------- እዞም ጎረባብቲ ግን ደፋራት ቆልዑ ኣለዎም። 0
izo-i gore--b-------i-defarat- k--l-‘u---ew---። i____ g_________ g___ d_______ k______ a_______ i-o-i g-r-b-b-t- g-n- d-f-r-t- k-o-i-u a-e-o-i- ----------------------------------------------- izomi gorebabitī gini defarati k’oli‘u alewomi።
Er borna dine lydige? ደ-ኹም ሕ-ዎት -ዮም? ደ___ ሕ___ ድ___ ደ-ኹ- ሕ-ዎ- ድ-ም- -------------- ደቅኹም ሕያዎት ድዮም? 0
d-k’-ẖum--h-----oti------i? d________ ḥ_______ d______ d-k-i-̱-m- h-i-a-o-i d-y-m-? ---------------------------- dek’iẖumi ḥiyawoti diyomi?

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...