Ordliste

nn Årstider og vêr   »   pa ਰੁੱਤਾਂ ਅਤੇ ਮੌਸਮ

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [ਸੋਲਾਂ]

16 [Sōlāṁ]

ਰੁੱਤਾਂ ਅਤੇ ਮੌਸਮ

rutāṁ atē mausama

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Dette er årstidene: ਰ-ੱਤ-- ਇਸ ਪ੍ਰ--- --ੰ-------: ਰੁੱ_ ਇ_ ਪ੍___ ਹੁੰ__ ਹ__ ਰ-ੱ-ਾ- ਇ- ਪ-ਰ-ਾ- ਹ-ੰ-ੀ-ਂ ਹ-: ---------------------------- ਰੁੱਤਾਂ ਇਸ ਪ੍ਰਕਾਰ ਹੁੰਦੀਆਂ ਹਨ: 0
rut-ṁ is- -ra-ā----udī'-ṁ-h-n-: r____ i__ p______ h______ h____ r-t-ṁ i-a p-a-ā-a h-d-'-ṁ h-n-: ------------------------------- rutāṁ isa prakāra hudī'āṁ hana:
Våren, sumaren, ਬਸ---ਗ-ਮੀ ਬ______ ਬ-ੰ-,-ਰ-ੀ --------- ਬਸੰਤ,ਗਰਮੀ 0
Ba---a-g--amī B____________ B-s-t-,-a-a-ī ------------- Basata,garamī
hausten og vinteren. ਪਤ---ਅਤੇ-ਸ-ਦੀ ਪ___ ਅ_ ਸ__ ਪ-ਝ- ਅ-ੇ ਸ-ਦ- ------------- ਪਤਝੜ ਅਤੇ ਸਰਦੀ 0
p---jh--- atē--a-a-ī p________ a__ s_____ p-t-j-a-a a-ē s-r-d- -------------------- patajhaṛa atē saradī
Sumaren er varm. ਗਰ--------ੁੰਦ--ਹੈ। ਗ__ ਗ__ ਹੁੰ_ ਹੈ_ ਗ-ਮ- ਗ-ਮ ਹ-ੰ-ੀ ਹ-। ------------------ ਗਰਮੀ ਗਰਮ ਹੁੰਦੀ ਹੈ। 0
ga-am--g----- -u-ī-h--. g_____ g_____ h___ h___ g-r-m- g-r-m- h-d- h-i- ----------------------- garamī garama hudī hai.
Om sumaren skin sola. ਗਰਮੀ-ਵ-ੱਚ-ਸੂ-- ਚਮ-ਦ--ਹ-। ਗ__ ਵਿੱ_ ਸੂ__ ਚ___ ਹੈ_ ਗ-ਮ- ਵ-ੱ- ਸ-ਰ- ਚ-ਕ-ਾ ਹ-। ------------------------ ਗਰਮੀ ਵਿੱਚ ਸੂਰਜ ਚਮਕਦਾ ਹੈ। 0
Garam--v--a-sū-a-- cam----ā h-i. G_____ v___ s_____ c_______ h___ G-r-m- v-c- s-r-j- c-m-k-d- h-i- -------------------------------- Garamī vica sūraja camakadā hai.
Om sumaren går vi gjerne på tur. ਸਾ--ੰ ਗ----ਵਿੱ---ਹ-ਲਣਾ--ੰ-ਾ ਲੱ-ਦ- ਹ-। ਸਾ_ ਗ__ ਵਿੱ_ ਟ___ ਚੰ_ ਲੱ__ ਹੈ_ ਸ-ਨ-ੰ ਗ-ਮ- ਵ-ੱ- ਟ-ਿ-ਣ- ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। ------------------------------------- ਸਾਨੂੰ ਗਰਮੀ ਵਿੱਚ ਟਹਿਲਣਾ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
S--- ga-amī---c--ṭ-h--a-ā ---- ---a-- h--. S___ g_____ v___ ṭ_______ c___ l_____ h___ S-n- g-r-m- v-c- ṭ-h-l-ṇ- c-g- l-g-d- h-i- ------------------------------------------ Sānū garamī vica ṭahilaṇā cagā lagadā hai.
Vinteren er kald. ਸਰਦੀ ਠ----ਹੁ-ਦ--ਹੈ। ਸ__ ਠੰ_ ਹੁੰ_ ਹੈ_ ਸ-ਦ- ਠ-ਡ- ਹ-ੰ-ੀ ਹ-। ------------------- ਸਰਦੀ ਠੰਡੀ ਹੁੰਦੀ ਹੈ। 0
Sa-----ṭ-aḍī hu----a-. S_____ ṭ____ h___ h___ S-r-d- ṭ-a-ī h-d- h-i- ---------------------- Saradī ṭhaḍī hudī hai.
Om vinteren snør eller regnar det. ਸ--- ---- ਬ-ਫ -ੈ-ਦੀ-ਹੈ ਜ-ਂ--ਾਰਿਸ਼-ਹੁੰਦ---ੈ। ਸ__ ਵਿੱ_ ਬ__ ਪੈਂ_ ਹੈ ਜਾਂ ਬਾ__ ਹੁੰ_ ਹੈ_ ਸ-ਦ- ਵ-ੱ- ਬ-ਫ ਪ-ਂ-ੀ ਹ- ਜ-ਂ ਬ-ਰ-ਸ਼ ਹ-ੰ-ੀ ਹ-। ------------------------------------------ ਸਰਦੀ ਵਿੱਚ ਬਰਫ ਪੈਂਦੀ ਹੈ ਜਾਂ ਬਾਰਿਸ਼ ਹੁੰਦੀ ਹੈ। 0
Sarad--v-c-------ha-pain-- ha--j-ṁ-b-r-śa --d- hai. S_____ v___ b______ p_____ h__ j__ b_____ h___ h___ S-r-d- v-c- b-r-p-a p-i-d- h-i j-ṁ b-r-ś- h-d- h-i- --------------------------------------------------- Saradī vica barapha paindī hai jāṁ bāriśa hudī hai.
Vi likar å vere heime om vinteren. ਸ-ਨ-ੰ ---- --ੱ--ਘ- ---ਚ ਰ-ਿਣ- -ੰਗ- ਲੱ-ਦ- ਹ-। ਸਾ_ ਗ__ ਵਿੱ_ ਘ_ ਵਿੱ_ ਰ__ ਚੰ_ ਲੱ__ ਹੈ_ ਸ-ਨ-ੰ ਗ-ਮ- ਵ-ੱ- ਘ- ਵ-ੱ- ਰ-ਿ-ਾ ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-। -------------------------------------------- ਸਾਨੂੰ ਗਰਮੀ ਵਿੱਚ ਘਰ ਵਿੱਚ ਰਹਿਣਾ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ। 0
Sānū-----m- -ica--h-----i-------ṇ---------ga-ā-hai. S___ g_____ v___ g____ v___ r_____ c___ l_____ h___ S-n- g-r-m- v-c- g-a-a v-c- r-h-ṇ- c-g- l-g-d- h-i- --------------------------------------------------- Sānū garamī vica ghara vica rahiṇā cagā lagadā hai.
Det er kaldt. ਠੰਡ ਹ-। ਠੰ_ ਹੈ_ ਠ-ਡ ਹ-। ------- ਠੰਡ ਹੈ। 0
Ṭha-a -ai. Ṭ____ h___ Ṭ-a-a h-i- ---------- Ṭhaḍa hai.
Det regnar. ਬ-ਰਿ---ੋ-ਰਹ- ਹੈ। ਬਾ__ ਹੋ ਰ_ ਹੈ_ ਬ-ਰ-ਸ਼ ਹ- ਰ-ੀ ਹ-। ---------------- ਬਾਰਿਸ਼ ਹੋ ਰਹੀ ਹੈ। 0
Bā---a-h- -a-ī --i. B_____ h_ r___ h___ B-r-ś- h- r-h- h-i- ------------------- Bāriśa hō rahī hai.
Det blæs. ਤ--ਾ-ੀ ਹ-। ਤੂ__ ਹੈ_ ਤ-ਫ-ਨ- ਹ-। ---------- ਤੂਫਾਨੀ ਹੈ। 0
Tūph--ī--ai. T______ h___ T-p-ā-ī h-i- ------------ Tūphānī hai.
Det er varmt. ਗ-ਮ- ਹੈ। ਗ__ ਹੈ_ ਗ-ਮ- ਹ-। -------- ਗਰਮੀ ਹੈ। 0
Gar-m- --i. G_____ h___ G-r-m- h-i- ----------- Garamī hai.
Det er sol. ਧ--ਪ---। ਧੁੱ_ ਹੈ_ ਧ-ੱ- ਹ-। -------- ਧੁੱਪ ਹੈ। 0
D------ai. D____ h___ D-u-a h-i- ---------- Dhupa hai.
Det er fint. ਤ-ੱ-ੀ ਧੁੱਪ-ਹ-। ਤਿੱ_ ਧੁੱ_ ਹੈ_ ਤ-ੱ-ੀ ਧ-ੱ- ਹ-। -------------- ਤਿੱਖੀ ਧੁੱਪ ਹੈ। 0
T--hī-dhup--hai. T____ d____ h___ T-k-ī d-u-a h-i- ---------------- Tikhī dhupa hai.
Korleis er vêret i dag? ਅ-- ---ਮ--ਿ-ੋ ਜਿ-ਾ-ਹ-? ਅੱ_ ਮੌ__ ਕਿ_ ਜਿ_ ਹੈ_ ਅ-ਜ ਮ-ਸ- ਕ-ਹ- ਜ-ਹ- ਹ-? ---------------------- ਅੱਜ ਮੌਸਮ ਕਿਹੋ ਜਿਹਾ ਹੈ? 0
Aj- ---sama kihō j-hā hai? A__ m______ k___ j___ h___ A-a m-u-a-a k-h- j-h- h-i- -------------------------- Aja mausama kihō jihā hai?
Det er kaldt i dag. ਅੱਜ-ਠ-- ਹ-। ਅੱ_ ਠੰ_ ਹੈ_ ਅ-ਜ ਠ-ਡ ਹ-। ----------- ਅੱਜ ਠੰਡ ਹੈ। 0
A-- ṭh--a-hai. A__ ṭ____ h___ A-a ṭ-a-a h-i- -------------- Aja ṭhaḍa hai.
Det er varmt i dag. ਅ-ਜ-ਗਰਮ---ੈ। ਅੱ_ ਗ__ ਹੈ_ ਅ-ਜ ਗ-ਮ- ਹ-। ------------ ਅੱਜ ਗਰਮੀ ਹੈ। 0
Aja--ar--ī h--. A__ g_____ h___ A-a g-r-m- h-i- --------------- Aja garamī hai.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.