Ordliste

nn Årstider og vêr   »   bg Сезоните и времето

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [шестнайсет]

16 [shestnayset]

Сезоните и времето

Sezonite i vremeto

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Dette er årstidene: Т-ва с---ез-ни--: Т___ с_ с________ Т-в- с- с-з-н-т-: ----------------- Това са сезоните: 0
T--a----s--on-te: T___ s_ s________ T-v- s- s-z-n-t-: ----------------- Tova sa sezonite:
Våren, sumaren, пр-л-т, л--о, п______ л____ п-о-е-, л-т-, ------------- пролет, лято, 0
p-ole---l-a--, p______ l_____ p-o-e-, l-a-o- -------------- prolet, lyato,
hausten og vinteren. е--н-- з-ма. е___ и з____ е-е- и з-м-. ------------ есен и зима. 0
e-en --zim-. e___ i z____ e-e- i z-m-. ------------ esen i zima.
Sumaren er varm. Ля-о------о---о. Л_____ е г______ Л-т-т- е г-р-щ-. ---------------- Лятото е горещо. 0
Lyat-to-ye -o-e--c--. L______ y_ g_________ L-a-o-o y- g-r-s-c-o- --------------------- Lyatoto ye goreshcho.
Om sumaren skin sola. П-ез-лят-то-с--нцет- грее. П___ л_____ с_______ г____ П-е- л-т-т- с-ъ-ц-т- г-е-. -------------------------- През лятото слънцето грее. 0
P-ez --at-to--l-nt---- -re-. P___ l______ s________ g____ P-e- l-a-o-o s-y-t-e-o g-e-. ---------------------------- Prez lyatoto slyntseto gree.
Om sumaren går vi gjerne på tur. Пре- ля-ото --е - у----л--вие с- ра---ж-а--. П___ л_____ н__ с у__________ с_ р__________ П-е- л-т-т- н-е с у-о-о-с-в-е с- р-з-о-д-м-. -------------------------------------------- През лятото ние с удоволствие се разхождаме. 0
Pr---ly-t-to -i--s--do-ol-tv-- s---az-hozh---e. P___ l______ n__ s u__________ s_ r____________ P-e- l-a-o-o n-e s u-o-o-s-v-e s- r-z-h-z-d-m-. ----------------------------------------------- Prez lyatoto nie s udovolstvie se razkhozhdame.
Vinteren er kald. Зима-а ----уд---. З_____ е с_______ З-м-т- е с-у-е-а- ----------------- Зимата е студена. 0
Z------y---t-----. Z_____ y_ s_______ Z-m-t- y- s-u-e-a- ------------------ Zimata ye studena.
Om vinteren snør eller regnar det. П-е-----ата--али------и-и-дъж-. П___ з_____ в___ с___ и__ д____ П-е- з-м-т- в-л- с-я- и-и д-ж-. ------------------------------- През зимата вали сняг или дъжд. 0
Pre---im--a vali--nya- i----yzhd. P___ z_____ v___ s____ i__ d_____ P-e- z-m-t- v-l- s-y-g i-i d-z-d- --------------------------------- Prez zimata vali snyag ili dyzhd.
Vi likar å vere heime om vinteren. Пре--з-м-та о---а-е-д- ----- вкъщ-. П___ з_____ о______ д_ с____ в_____ П-е- з-м-т- о-и-а-е д- с-о-м в-ъ-и- ----------------------------------- През зимата обичаме да стоим вкъщи. 0
Prez-z--a-a -b-c---- -a sto-m-v-y--c--. P___ z_____ o_______ d_ s____ v________ P-e- z-m-t- o-i-h-m- d- s-o-m v-y-h-h-. --------------------------------------- Prez zimata obichame da stoim vkyshchi.
Det er kaldt. С--д-н---. С______ е_ С-у-е-о е- ---------- Студено е. 0
S-ud-no---. S______ y__ S-u-e-o y-. ----------- Studeno ye.
Det regnar. Вал- дъж-. В___ д____ В-л- д-ж-. ---------- Вали дъжд. 0
V-li -y-h-. V___ d_____ V-l- d-z-d- ----------- Vali dyzhd.
Det blæs. Ду-- вя-ъ-. Д___ в_____ Д-х- в-т-р- ----------- Духа вятър. 0
D---a---a--r. D____ v______ D-k-a v-a-y-. ------------- Dukha vyatyr.
Det er varmt. Т-пло -. Т____ е_ Т-п-о е- -------- Топло е. 0
T-plo y-. T____ y__ T-p-o y-. --------- Toplo ye.
Det er sol. Сл-------е. С_______ е_ С-ъ-ч-в- е- ----------- Слънчево е. 0
Slyn----o-ye. S________ y__ S-y-c-e-o y-. ------------- Slynchevo ye.
Det er fint. Я-н---. Я___ е_ Я-н- е- ------- Ясно е. 0
Ya--- ye. Y____ y__ Y-s-o y-. --------- Yasno ye.
Korleis er vêret i dag? К-к-о -------то-дне-? К____ е в______ д____ К-к-о е в-е-е-о д-е-? --------------------- Какво е времето днес? 0
K-kvo y- -r--e-o d---? K____ y_ v______ d____ K-k-o y- v-e-e-o d-e-? ---------------------- Kakvo ye vremeto dnes?
Det er kaldt i dag. Днес---с-у--но. Д___ е с_______ Д-е- е с-у-е-о- --------------- Днес е студено. 0
Dn-s-y- -----n-. D___ y_ s_______ D-e- y- s-u-e-o- ---------------- Dnes ye studeno.
Det er varmt i dag. Д--с-- -о--о. Д___ е т_____ Д-е- е т-п-о- ------------- Днес е топло. 0
Dn---y--to-l-. D___ y_ t_____ D-e- y- t-p-o- -------------- Dnes ye toplo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Bulgarian (1-100) MP3 Bulgarian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.