Ordliste

nn Årstider og vêr   »   be Поры года і надвор’е

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [шаснаццаць]

16 [shasnatstsats’]

Поры года і надвор’е

Pory goda і nadvor’e

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Dette er årstidene: Во-ь п-------а: В___ п___ г____ В-с- п-р- г-д-: --------------- Вось поры года: 0
V-s- p--y--od-: V___ p___ g____ V-s- p-r- g-d-: --------------- Vos’ pory goda:
Våren, sumaren, в--на- -е--, в_____ л____ в-с-а- л-т-, ------------ вясна, лета, 0
v--sna,-l-ta, v______ l____ v-a-n-, l-t-, ------------- vyasna, leta,
hausten og vinteren. в--ень і --м-. в_____ і з____ в-с-н- і з-м-. -------------- восень і зіма. 0
vo--n’ ----ma. v_____ і z____ v-s-n- і z-m-. -------------- vosen’ і zіma.
Sumaren er varm. Ле-а сп-----ае. Л___ с_________ Л-т- с-я-о-н-е- --------------- Лета спякотнае. 0
Let- --yak--n--. L___ s__________ L-t- s-y-k-t-a-. ---------------- Leta spyakotnae.
Om sumaren skin sola. У-е--у с-ец--- -о-ц-. У_____ с______ с_____ У-е-к- с-е-і-ь с-н-а- --------------------- Улетку свеціць сонца. 0
U----u----t--ts’ s--ts-. U_____ s________ s______ U-e-k- s-e-s-t-’ s-n-s-. ------------------------ Uletku svetsіts’ sontsa.
Om sumaren går vi gjerne på tur. Уле-ку-м--любі----ля--. У_____ м_ л____ г______ У-е-к- м- л-б-м г-л-ц-. ----------------------- Улетку мы любім гуляць. 0
U-e-k- -y -yu-і- -ul-a---. U_____ m_ l_____ g________ U-e-k- m- l-u-і- g-l-a-s-. -------------------------- Uletku my lyubіm gulyats’.
Vinteren er kald. Зім---а-одна-. З___ х________ З-м- х-л-д-а-. -------------- Зіма халодная. 0
Z-ma-kh---dn--a. Z___ k__________ Z-m- k-a-o-n-y-. ---------------- Zіma khalodnaya.
Om vinteren snør eller regnar det. У--мку-і--е-снег а-о---ж-ж. У_____ і___ с___ а__ д_____ У-і-к- і-з- с-е- а-о д-ж-ж- --------------------------- Узімку ідзе снег або дождж. 0
Uzіmk- іd-e---eg ----d-zhd-h. U_____ і___ s___ a__ d_______ U-і-k- і-z- s-e- a-o d-z-d-h- ----------------------------- Uzіmku іdze sneg abo dozhdzh.
Vi likar å vere heime om vinteren. У--мк- н---------ецц---ыц- д-м-. У_____ н__ п_________ б___ д____ У-і-к- н-м п-д-б-е-ц- б-ц- д-м-. -------------------------------- Узімку нам падабаецца быць дома. 0
Uzі-k--n-- p----ae-sts---yts--d-m-. U_____ n__ p___________ b____ d____ U-і-k- n-m p-d-b-e-s-s- b-t-’ d-m-. ----------------------------------- Uzіmku nam padabaetstsa byts’ doma.
Det er kaldt. Хо-ад-а. Х_______ Х-л-д-а- -------- Холадна. 0
K-----na. K________ K-o-a-n-. --------- Kholadna.
Det regnar. І-зе----дж. І___ д_____ І-з- д-ж-ж- ----------- Ідзе дождж. 0
Іdze do-h-zh. І___ d_______ І-z- d-z-d-h- ------------- Іdze dozhdzh.
Det blæs. Дзь-- -ецер. Д____ в_____ Д-ь-е в-ц-р- ------------ Дзьме вецер. 0
D-’me-v---e-. D____ v______ D-’-e v-t-e-. ------------- Dz’me vetser.
Det er varmt. Ц-пл-. Ц_____ Ц-п-а- ------ Цёпла. 0
Ts-p-a. T______ T-e-l-. ------- Tsepla.
Det er sol. Со--чна. С_______ С-н-ч-а- -------- Сонечна. 0
S--e--na. S________ S-n-c-n-. --------- Sonechna.
Det er fint. Бя-в-б-а-н-. Б___________ Б-з-о-л-ч-а- ------------ Бязвоблачна. 0
By--vo-l----a. B_____________ B-a-v-b-a-h-a- -------------- Byazvoblachna.
Korleis er vêret i dag? Я-ое--ё-ня -----р--? Я___ с____ н________ Я-о- с-н-я н-д-о-’-? -------------------- Якое сёння надвор’е? 0
Ya-o----n----nad--r’e? Y____ s_____ n________ Y-k-e s-n-y- n-d-o-’-? ---------------------- Yakoe sennya nadvor’e?
Det er kaldt i dag. С-н---хо-а-на. С____ х_______ С-н-я х-л-д-а- -------------- Сёння холадна. 0
Sen-ya--h-ladna. S_____ k________ S-n-y- k-o-a-n-. ---------------- Sennya kholadna.
Det er varmt i dag. С-ння-ц----. С____ ц_____ С-н-я ц-п-а- ------------ Сёння цёпла. 0
Se---a-t--p--. S_____ t______ S-n-y- t-e-l-. -------------- Sennya tsepla.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.