Ordliste

nn Årstider og vêr   »   ku Demsal û hewa

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [şanzdeh]

Demsal û hewa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Dette er årstidene: Ev---msa- --: E_ d_____ i__ E- d-m-a- i-: ------------- Ev demsal in: 0
Våren, sumaren, bi--r- -a-în b_____ h____ b-h-r- h-v-n ------------ bihar, havîn 0
hausten og vinteren. pa-îz-û ---is-an p____ û z_______ p-y-z û z-v-s-a- ---------------- payîz û zivistan 0
Sumaren er varm. H--în-g--m--. H____ g___ e_ H-v-n g-r- e- ------------- Havîn germ e. 0
Om sumaren skin sola. Ha-înê-tav d-rtê. H_____ t__ d_____ H-v-n- t-v d-r-ê- ----------------- Havînê tav dertê. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. Em j- --r--- hav-nê-hez --k-n. E_ j_ g_____ h_____ h__ d_____ E- j- g-r-n- h-v-n- h-z d-k-n- ------------------------------ Em ji gerîna havînê hez dikin. 0
Vinteren er kald. Zi------ s-r-e. Z_______ s__ e_ Z-v-s-a- s-r e- --------------- Zivistan sar e. 0
Om vinteren snør eller regnar det. Zi---tan- -e--------a- -ibare. Z________ b___ û b____ d______ Z-v-s-a-ê b-r- û b-r-n d-b-r-. ------------------------------ Zivistanê berf û baran dibare. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. Em---v-st----ji ----n- l- m----h-- d----. E_ z________ j_ m_____ l_ m___ h__ d_____ E- z-v-s-a-ê j- m-y-n- l- m-l- h-z d-k-n- ----------------------------------------- Em zivistanê ji mayîna li malê hez dikin. 0
Det er kaldt. S-r-e. S__ e_ S-r e- ------ Sar e. 0
Det regnar. B--an--i-a-e. B____ d______ B-r-n d-b-r-. ------------- Baran dibare. 0
Det blæs. B-yî --. B___ y__ B-y- y-. -------- Bayî ye. 0
Det er varmt. G--m-e. G___ e_ G-r- e- ------- Germ e. 0
Det er sol. Ta-î--e. T____ e_ T-v-n e- -------- Tavîn e. 0
Det er fint. H-w---ek-rî. H___ v______ H-w- v-k-r-. ------------ Hewa vekirî. 0
Korleis er vêret i dag? Î-o-h-wa ---a y-? Î__ h___ ç___ y__ Î-o h-w- ç-w- y-? ----------------- Îro hewa çawa ye? 0
Det er kaldt i dag. Îro--ar-e. Î__ s__ e_ Î-o s-r e- ---------- Îro sar e. 0
Det er varmt i dag. Îro-ge---e. Î__ g___ e_ Î-o g-r- e- ----------- Îro germ e. 0

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.