Ordliste

nn I byen   »   gu શહેર મા

25 [tjuefem]

I byen

I byen

25 [પચીસ]

15 [Pandara]

શહેર મા

phaḷō anē kariyāṇā

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. મા-ે -્-ેન---ટ--ન-જવ-ં---. મા_ ટ્__ સ્___ જ_ છે_ મ-ર- ટ-ર-ન સ-ટ-શ- જ-ુ- છ-. -------------------------- મારે ટ્રેન સ્ટેશન જવું છે. 0
mā-ī p--- s---b-----hē m___ p___ s_______ c__ m-r- p-s- s-r-b-r- c-ē ---------------------- mārī pāsē sṭrōbērī chē
Eg vil til flyplassen. મા---એ------ -વ-- છ-. મા_ એ____ જ_ છે_ મ-ર- એ-પ-ર-ટ જ-ુ- છ-. --------------------- મારે એરપોર્ટ જવું છે. 0
mā-ī p----ki-- --ē tar---ca----. m___ p___ k___ a__ t_______ c___ m-r- p-s- k-v- a-ē t-r-b-c- c-ē- -------------------------------- mārī pāsē kivi anē tarabūca chē.
Eg vil til sentrum. મ-રે શહ-રના-ક--્-્ર--- જ-ુ----. મા_ શ___ કે____ જ_ છે_ મ-ર- શ-ે-ન- ક-ન-દ-ર-ા- જ-ુ- છ-. ------------------------------- મારે શહેરના કેન્દ્રમાં જવું છે. 0
Mā-ī -ās--nāraṅ---a---g--p-p----a-c-ē. M___ p___ n______ a__ g__________ c___ M-r- p-s- n-r-ṅ-ī a-ē g-ē-a-h-ū-a c-ē- -------------------------------------- Mārī pāsē nāraṅgī anē grēpaphrūṭa chē.
Korleis kjem eg til togstasjonen? હ---ટ-રેન-સ્-ેશન -ર -ે-ી રી-ે પહ-ંચી-શકું? હું ટ્__ સ્___ પ_ કે_ રી_ પ__ શ__ હ-ં ટ-ર-ન સ-ટ-શ- પ- ક-વ- ર-ત- પ-ો-ચ- શ-ુ-? ------------------------------------------ હું ટ્રેન સ્ટેશન પર કેવી રીતે પહોંચી શકું? 0
Mā-ī -āsē -ka---p----ja-a---ē--ka---r- ---. M___ p___ ē__ s__________ a__ ē__ k___ c___ M-r- p-s- ē-a s-p-a-a-a-a a-ē ē-a k-r- c-ē- ------------------------------------------- Mārī pāsē ēka sapharajana anē ēka kērī chē.
Korleis kjem eg til flyplassen? હુ- એર-ો-્--પર--ેવ- ર--ે-પહ--ચ--શ-ું? હું એ____ પ_ કે_ રી_ પ__ શ__ હ-ં એ-પ-ર-ટ પ- ક-વ- ર-ત- પ-ો-ચ- શ-ુ-? ------------------------------------- હું એરપોર્ટ પર કેવી રીતે પહોંચી શકું? 0
M-r- -āsē ē-a ----ṁ anē ē-- p--nē------h-. M___ p___ ē__ k____ a__ ē__ p________ c___ M-r- p-s- ē-a k-ḷ-ṁ a-ē ē-a p-ī-ē-a-a c-ē- ------------------------------------------ Mārī pāsē ēka kēḷuṁ anē ēka pāīnēpala chē.
Korleis kjem eg til sentrum? હ-- શહ--ના ક--્દ્---ં ક--ી -ી-----ોં-ી--કું? હું શ___ કે____ કે_ રી_ પ__ શ__ હ-ં શ-ે-ન- ક-ન-દ-ર-ા- ક-વ- ર-ત- પ-ો-ચ- શ-ુ-? -------------------------------------------- હું શહેરના કેન્દ્રમાં કેવી રીતે પહોંચી શકું? 0
Hu--p-r----s---ḍ- -an--uṁ -hu-. H__ p_____ s_____ b______ c____ H-ṁ p-r-ṭ- s-l-ḍ- b-n-v-ṁ c-u-. ------------------------------- Huṁ phruṭa salāḍa banāvuṁ chuṁ.
Eg treng ei drosje. મ-ે-ટે--સ-ની-જરૂર-છે. મ_ ટે___ જ__ છે_ મ-ે ટ-ક-સ-ન- જ-ૂ- છ-. --------------------- મને ટેક્સીની જરૂર છે. 0
H-ṁ-ṭōs------uṁ----ṁ. H__ ṭ____ k____ c____ H-ṁ ṭ-s-a k-ā-ṁ c-u-. --------------------- Huṁ ṭōsṭa khāuṁ chuṁ.
Eg treng eit kart over byen. મન- શ--ર----ક-ો-જો----ે. મ_ શ___ ન__ જો__ છે_ મ-ે શ-ે-ન- ન-શ- જ-ઈ- છ-. ------------------------ મને શહેરનો નકશો જોઈએ છે. 0
H-ṁ-m-kh--- sā-hē-ṭ--ṭa-k--u- -h--. H__ m______ s____ ṭ____ k____ c____ H-ṁ m-k-a-a s-t-ē ṭ-s-a k-ā-ṁ c-u-. ----------------------------------- Huṁ mākhaṇa sāthē ṭōsṭa khāuṁ chuṁ.
Eg treng eit hotell. માર- એક--ોટે- -ોઈ- -ે મા_ એ_ હો__ જો__ છે મ-ર- એ- હ-ટ-લ જ-ઈ- છ- --------------------- મારે એક હોટેલ જોઈએ છે 0
H---m----ṇ- --ē ---a s-t-----sṭa khāuṁ-chuṁ. H__ m______ a__ j___ s____ ṭ____ k____ c____ H-ṁ m-k-a-a a-ē j-m- s-t-ē ṭ-s-a k-ā-ṁ c-u-. -------------------------------------------- Huṁ mākhaṇa anē jāma sāthē ṭōsṭa khāuṁ chuṁ.
Eg vil gjerne leige ein bil. મા-ે-એક-કાર ભ-ડ--લે-ી-છે. મા_ એ_ કા_ ભા_ લે_ છે_ મ-ર- એ- ક-ર ભ-ડ- લ-વ- છ-. ------------------------- મારે એક કાર ભાડે લેવી છે. 0
Hu---ē--a-īc--k--u- --uṁ. H__ s________ k____ c____ H-ṁ s-n-a-ī-a k-ā-ṁ c-u-. ------------------------- Huṁ sēnḍavīca khāuṁ chuṁ.
Her er kredittkortet mitt. આ-રહ્યું-મારું-ક્ર-ડિટ ક-ર્ડ. આ ર__ મા_ ક્___ કા___ આ ર-્-ુ- મ-ર-ં ક-ર-ડ-ટ ક-ર-ડ- ----------------------------- આ રહ્યું મારું ક્રેડિટ કાર્ડ. 0
H---------------t-ē----ḍ-vi-- k--u----u-. H__ m________ s____ s________ k____ c____ H-ṁ m-r-a-i-a s-t-ē s-n-a-i-a k-ā-ṁ c-u-. ----------------------------------------- Huṁ mārjarina sāthē sēnḍavica khāuṁ chuṁ.
Her er førarkortet mitt. આ-ર----- મ-ર----્-ાઇ--ંગ----સન્-. આ ર__ મા_ ડ્____ લા_____ આ ર-્-ુ- મ-ર-ં ડ-ર-ઇ-િ-ગ લ-ઇ-ન-સ- --------------------------------- આ રહ્યું મારું ડ્રાઇવિંગ લાઇસન્સ. 0
Huṁ -ā-jari-a-an- ṭām--ā ----ē-s------c--khā-ṁ -h-ṁ. H__ m________ a__ ṭ_____ s____ s________ k____ c____ H-ṁ m-r-a-i-a a-ē ṭ-m-ṭ- s-t-ē s-n-a-i-a k-ā-ṁ c-u-. ---------------------------------------------------- Huṁ mārjarina anē ṭāmēṭā sāthē sēnḍavica khāuṁ chuṁ.
Kva er det å sjå i byen? શ-ેર--ં--ું--ો--નુ---ે? શ___ શું જો__ છે_ શ-ે-મ-ં શ-ં જ-વ-ન-ં છ-? ----------------------- શહેરમાં શું જોવાનું છે? 0
Ā-a---ē-r-ṭ-lī-a-- bhāt- j-----hē. Ā______ r_____ a__ b____ j___ c___ Ā-a-a-ē r-ṭ-l- a-ē b-ā-a j-ī- c-ē- ---------------------------------- Āpaṇanē rōṭalī anē bhāta jōīē chē.
Gå i gamlebyen. જ-ના શ-ે--ા- જા-. જૂ_ શ___ જા__ જ-ન- શ-ે-મ-ં જ-ઓ- ----------------- જૂના શહેરમાં જાઓ. 0
A---- mā-h-l---n- sṭī-sa-- ja---a--hē. A____ m______ a__ s_______ j_____ c___ A-a-ē m-c-a-ī a-ē s-ī-s-n- j-r-r- c-ē- -------------------------------------- Amanē māchalī anē sṭīksanī jarūra chē.
Dra på omvising i byen. શ-ેરની -ુ-ાક-ત -ો. શ___ મુ___ લો_ શ-ે-ન- મ-લ-ક-ત લ-. ------------------ શહેરની મુલાકાત લો. 0
A-anē--ij-ā a---s---h-ṭṭīnī -a-ūra c--. A____ p____ a__ s__________ j_____ c___ A-a-ē p-j-ā a-ē s-ā-h-ṭ-ī-ī j-r-r- c-ē- --------------------------------------- Amanē pijhā anē spāghēṭṭīnī jarūra chē.
Gå til hamna. પોર-- -- --ઓ. પો__ પ_ જા__ પ-ર-ટ પ- જ-ઓ- ------------- પોર્ટ પર જાઓ. 0
A-an--h-j- p-ṇa--u- --īē c-ē? A____ h___ p___ ś__ j___ c___ A-a-ē h-j- p-ṇ- ś-ṁ j-ī- c-ē- ----------------------------- Amanē haju paṇa śuṁ jōīē chē?
Dra på båtomvising. બં---પ-ર-ાસ લ-. બં__ પ્___ લો_ બ-દ- પ-ર-ા- લ-. --------------- બંદર પ્રવાસ લો. 0
Sū-a--āṭ- -ma-ē---jar----ē --m----nī jar--- ---. S___ m___ a____ g_____ a__ ṭ________ j_____ c___ S-p- m-ṭ- a-a-ē g-j-r- a-ē ṭ-m-ṭ-n-ī j-r-r- c-ē- ------------------------------------------------ Sūpa māṭē amanē gājara anē ṭāmēṭānnī jarūra chē.
Kva anna er verdt å sjå? ત-યાં ---ય-કય- જ-વ-લા----્--ો છે? ત્_ અ__ ક_ જો____ સ્__ છે_ ત-ય-ં અ-્- ક-ા જ-વ-લ-ય- સ-થ-ો છ-? --------------------------------- ત્યાં અન્ય કયા જોવાલાયક સ્થળો છે? 0
S-p---m-rk-ṭa--y-ṁ c-ē? S____________ k___ c___ S-p-r-m-r-ē-a k-ā- c-ē- ----------------------- Suparamārkēṭa kyāṁ chē?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!