Ordliste

nn Tal   »   gu ગણતરી

7 [sju]

Tal

Tal

7 [સાત]

7 [Sāta]

ગણતરી

[gaṇatarī]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Eg tel: હું -ણ----ુ-: હું ગ_ છું_ હ-ં ગ-ુ- છ-ં- ------------- હું ગણું છું: 0
h-- g--uṁ ----: h__ g____ c____ h-ṁ g-ṇ-ṁ c-u-: --------------- huṁ gaṇuṁ chuṁ:
ein, to, tre એક-બે-ત્રણ એ_ બે ત્__ એ- બ- ત-ર- ---------- એક બે ત્રણ 0
Ēka -ē -r--a Ē__ b_ t____ Ē-a b- t-a-a ------------ Ēka bē traṇa
Eg tel til tre. હ---ત્-- --ું છું. હું ત્__ ગ_ છું_ હ-ં ત-ર- ગ-ુ- છ-ં- ------------------ હું ત્રણ ગણું છું. 0
hu--traṇa --ṇ-- ---ṁ. h__ t____ g____ c____ h-ṁ t-a-a g-ṇ-ṁ c-u-. --------------------- huṁ traṇa gaṇuṁ chuṁ.
Eg tel vidare: હ-ં ગણ--ી રા--ં -ું: હું ગ___ રા_ છું_ હ-ં ગ-ત-ી ર-ખ-ં છ-ં- -------------------- હું ગણતરી રાખું છું: 0
Huṁ--a-a-----r-k-uṁ c--ṁ: H__ g_______ r_____ c____ H-ṁ g-ṇ-t-r- r-k-u- c-u-: ------------------------- Huṁ gaṇatarī rākhuṁ chuṁ:
fire, fem, seks, ચાર- --ંચ, છ, ચા__ પાં__ છ_ ચ-ર- પ-ં-, છ- ------------- ચાર, પાંચ, છ, 0
Cār-,-p-n̄c-,--ha, C____ p_____ c___ C-r-, p-n-c-, c-a- ------------------ Cāra, pān̄ca, cha,
sju, åtte, ni, સા- -ઠ -વ સા_ આ_ ન_ સ-ત આ- ન- --------- સાત આઠ નવ 0
sāta--ṭha---va s___ ā___ n___ s-t- ā-h- n-v- -------------- sāta āṭha nava
Eg tel. હું----ં -ું હું ગ_ છું હ-ં ગ-ુ- છ-ં ------------ હું ગણું છું 0
h-ṁ-g--uṁ----ṁ h__ g____ c___ h-ṁ g-ṇ-ṁ c-u- -------------- huṁ gaṇuṁ chuṁ
Du tel. ત-- ગણ-ર---રો ત_ ગ___ ક_ ત-ે ગ-ત-ી ક-ો ------------- તમે ગણતરી કરો 0
t--- ga----------ō t___ g_______ k___ t-m- g-ṇ-t-r- k-r- ------------------ tamē gaṇatarī karō
Han tel. કહ્યું. ક___ ક-્-ુ-. ------- કહ્યું. 0
ka---ṁ. k______ k-h-u-. ------- kahyuṁ.
Ein. Den fyrste. એ-- -હે---. એ__ પ___ એ-. પ-ે-ુ-. ----------- એક. પહેલું. 0
Ē-a--Pa-ē-uṁ. Ē___ P_______ Ē-a- P-h-l-ṁ- ------------- Ēka. Pahēluṁ.
To. Den andre. બે. ----. બે_ બી__ બ-. બ-જ-. --------- બે. બીજી. 0
B-. -ī-ī. B__ B____ B-. B-j-. --------- Bē. Bījī.
Tre. Den tredje. ત-રણ.-ત્--જો. ત્___ ત્___ ત-ર-. ત-ર-જ-. ------------- ત્રણ. ત્રીજો. 0
T-aṇ-. T---ō. T_____ T_____ T-a-a- T-ī-ō- ------------- Traṇa. Trījō.
Fire. Den fjerde. ચ-ર. ---ુ-. ચા__ ચો__ ચ-ર- ચ-થ-ં- ----------- ચાર. ચોથું. 0
Cār-- C-t---. C____ C______ C-r-. C-t-u-. ------------- Cāra. Cōthuṁ.
Fem. Den femte. પ---.-પ--ચમુ-. પાં__ પાં___ પ-ં-. પ-ં-મ-ં- -------------- પાંચ. પાંચમું. 0
P-n-ca. P-n̄-amu-. P_____ P________ P-n-c-. P-n-c-m-ṁ- ------------------ Pān̄ca. Pān̄camuṁ.
Seks. Den sjette. છ- છ--ઠ-. છ_ છ___ છ- છ-્-ા- --------- છ. છઠ્ઠા. 0
C-a- Chaṭ--h-. C___ C________ C-a- C-a-h-h-. -------------- Cha. Chaṭhṭhā.
Sju. Den sjuande. સા-.-સા-મી. સા__ સા___ સ-ત- સ-ત-ી- ----------- સાત. સાતમી. 0
S-t----āt-m-. S____ S______ S-t-. S-t-m-. ------------- Sāta. Sātamī.
Åtte. Den åttande. આઈ.-આ-મ--. આ__ આ___ આ-. આ-મ-ં- ---------- આઈ. આઠમું. 0
Ā&ap-s------h-m--. Ā________ Ā_______ Ā-a-o-;-. Ā-h-m-ṁ- ------------------ Ā'ī. Āṭhamuṁ.
Ni. Den niande. ન-. ન-મી. ન__ ન___ ન-. ન-મ-. --------- નવ. નવમી. 0
N---. Navam-. N____ N______ N-v-. N-v-m-. ------------- Nava. Navamī.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.