Ordliste

nn I byen   »   nl In de stad

25 [tjuefem]

I byen

I byen

25 [vijfentwintig]

In de stad

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. I--wi--g-a-g-na------ s-at--n. I_ w__ g____ n___ h__ s_______ I- w-l g-a-g n-a- h-t s-a-i-n- ------------------------------ Ik wil graag naar het station. 0
Eg vil til flyplassen. Ik --l -raa- --ar -e-l---t--ven. I_ w__ g____ n___ d_ l__________ I- w-l g-a-g n-a- d- l-c-t-a-e-. -------------------------------- Ik wil graag naar de luchthaven. 0
Eg vil til sentrum. I---il --a----a----et-c--t--- v----------. I_ w__ g____ n___ h__ c______ v__ d_ s____ I- w-l g-a-g n-a- h-t c-n-r-m v-n d- s-a-. ------------------------------------------ Ik wil graag naar het centrum van de stad. 0
Korleis kjem eg til togstasjonen? H-e --- -k---- -et--ta----? H__ k__ i_ b__ h__ s_______ H-e k-m i- b-j h-t s-a-i-n- --------------------------- Hoe kom ik bij het station? 0
Korleis kjem eg til flyplassen? H-e--o---k------e--uc---av--? H__ k__ i_ b__ d_ l__________ H-e k-m i- b-j d- l-c-t-a-e-? ----------------------------- Hoe kom ik bij de luchthaven? 0
Korleis kjem eg til sentrum? Ho- -om -- in -et--e---u---an-de-s-ad? H__ k__ i_ i_ h__ c______ v__ d_ s____ H-e k-m i- i- h-t c-n-r-m v-n d- s-a-? -------------------------------------- Hoe kom ik in het centrum van de stad? 0
Eg treng ei drosje. Ik -----en-t-x- n-d-g. I_ h__ e__ t___ n_____ I- h-b e-n t-x- n-d-g- ---------------------- Ik heb een taxi nodig. 0
Eg treng eit kart over byen. I- -e----n---a-t--rond -odi-. I_ h__ e__ p__________ n_____ I- h-b e-n p-a-t-g-o-d n-d-g- ----------------------------- Ik heb een plattegrond nodig. 0
Eg treng eit hotell. Ik-h---e-n ho-----o-i-. I_ h__ e__ h____ n_____ I- h-b e-n h-t-l n-d-g- ----------------------- Ik heb een hotel nodig. 0
Eg vil gjerne leige ein bil. Ik w-l -r-ag --n -u-- ---en. I_ w__ g____ e__ a___ h_____ I- w-l g-a-g e-n a-t- h-r-n- ---------------------------- Ik wil graag een auto huren. 0
Her er kredittkortet mitt. H--r i- m--- -redietka-rt. H___ i_ m___ k____________ H-e- i- m-j- k-e-i-t-a-r-. -------------------------- Hier is mijn kredietkaart. 0
Her er førarkortet mitt. H-er -s mij- r--b-w-j-. H___ i_ m___ r_________ H-e- i- m-j- r-j-e-i-s- ----------------------- Hier is mijn rijbewijs. 0
Kva er det å sjå i byen? W-t is ---i- -e--t---te -ien? W__ i_ e_ i_ d_ s___ t_ z____ W-t i- e- i- d- s-a- t- z-e-? ----------------------------- Wat is er in de stad te zien? 0
Gå i gamlebyen. Ga-naa- -e ou---b--n--s--d. G_ n___ d_ o___ b__________ G- n-a- d- o-d- b-n-e-s-a-. --------------------------- Ga naar de oude binnenstad. 0
Dra på omvising i byen. Maa--een---a----n-ri-. M___ e__ s____________ M-a- e-n s-a-s-o-d-i-. ---------------------- Maak een stadsrondrit. 0
Gå til hamna. Ga--a-r de --v--. G_ n___ d_ h_____ G- n-a- d- h-v-n- ----------------- Ga naar de haven. 0
Dra på båtomvising. Ma-- -e--ron-v-a---in de-h--en. M___ e__ r________ i_ d_ h_____ M-a- e-n r-n-v-a-t i- d- h-v-n- ------------------------------- Maak een rondvaart in de haven. 0
Kva anna er verdt å sjå? W-lke-and-re---z---swa-r--g-ede--z----e- be-al-- -e-e? W____ a_____ b__________________ z___ e_ b______ d____ W-l-e a-d-r- b-z-e-s-a-r-i-h-d-n z-j- e- b-h-l-e d-z-? ------------------------------------------------------ Welke andere bezienswaardigheden zijn er behalve deze? 0

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!